Vakttårnets "Tro og kloke tjener". Et Bedrag ?

Læren om "Den tro og kloke tjener"(Matt.24:45-51) er en av bærebjelkene i selskapet Vakttårnets lære. Ved å løsrive Jesus beretning fullstendig fra sin sammenheng,  har de lykkes i å innbille millioner av mennesker over hele verden at de er "Guds organisasjon" på jorden i dag, og den eneste "organisasjon" som har "Guds godkjennelse”. Det er ved sin suksess med denne propaganda, at de har lykkes i å manipulere disse millionene til å bli lydige redskaper i spredningen av et budskap, bestående av løst funderte spekulasjoner som på deres eget klisjespråk bare kalles for "sannheten"; en tittel dette budskap bærer med like stor rett som avisen Pravda,(sannhet) fortjente sin tittel, under Stalin.

Vi skal ved hjelp av selskapets egen litteratur se på utviklingen av denne "tjeneren", hans "autoritet" og de roller og funksjoner han har hatt fra selskapet Vakttårnets begynnelse. Charles Taze Russell var Vakttårnets første president og grunnlegger, han døde i 1916, og ble etterfulgt av juristen Joseph Franklin Rutherford som ble president i 1917. Under Rutherford begynte selskapet Vakttårnet raskt å utvikle seg til en stramt sentralstyrt organisasjon, en utvikling som har fortsatt, slik at vi i dag ser en organisasjon så sentralstyrt at den nærmest bare har sitt sidestykke i det Kinesiske kommunistparti og visse trekk fra Orwell.

Det ble tidlig spekulert i Vakttårnet om hvem denne "tjeneren" kunne være i deres samtid og flere og flere begynte å peke på Russell. Særlig etter hans død ble det slått fast at han hadde vært "tjeneren". Den oppfatning man hadde av dette, blir illustrert av de følgende sitat.

"Hvem er saa den tro og forstandige Tjener", bladet svarer så: "De fysiske Kendsgerninger viser, at Broder Russell opfyldte hver eneste af disse Betingelser. . . Omstændighedsbeviser fastslaar altsaa, at Broder Russell udfyldte Stillingen som den trofaste og forstandige Tjener." 
Vagttaarnet mai 1922.

"Ofte, naar nogen spurgte Broder Russell, hvem der var den tro og kloge Tjener, svarede han:"Nogle siger, at jeg er det, medens andre siger, at Selskabet er det. Begge Ærklæringer var sande". Vagttaarnet mai 1923.

Selskapet Vakttårnets første president Charles T. Russell døde i 1916. Man var overbevist om at han var den "tjeneren" som nevnes i Matteus, og argumenterer sterkt for dette. I overgangsperioden mellom presidentene Russell og Rutherford oppsto det en sterk uro omkring lederspørsmålet, nettopp på grunn av den status Russell hadde som "tjeneren".

Rutherford hadde derfor til tider store problemer med Russells tilhengere og var derfor nødt til å forsøke og manøvrere Russells "autoritet" som den utvalgte "tjener" over på selve det juridiske selskapet, slik at det skulle kunne fortsette og uttale seg med Russells "Gudgitte autoritet".  I praksis ville jo dette innebære at da kunne Rutherford i egenskap av selskapets president, uttale seg med "Gudgitt autoritet". 
Det er denne overføring av hans "autoritet" vi er vitne til i de ovenfor siterte Vakttårn fra 1922 og 1923. Det ble overhodet ikke tolerert noen kritikk eller motsigelser av det som ble servert av dem som innehar denne "autoritet".
Dette blir gjort klinkende klart ved det som sies i Vagttaarnet for juli 1922, der vi kan lese om den betydning og status selskapet tilla sin da avdøde "tjener", Russell:

"At svigte eller fornægte Herrens udvalgte Redskab er det samme som at svigte eller fornægte Herren selv, . . . Men i Overensstemmelse med sin Plan benyttede Herren sig af et Menneske. Det Menneske, som ved Herrens Naade udfyldte denne Stilling, var Broder Russell. . . Rent bortsett fra hans jordiske Beskjæftigelse var Broder Russell, framfor alt, Herrens tjener. At forkaste ham bliver da det samme som at forkaste Herren," Vagttaarnet for juli 1922.

Som det klart fremgår av dette sitatet, var, og er det, en alvorlig sak å gå imot noe som denne "Herrens udvalgte Redskab" har sagt eller forordnet. Da var det  personen C.T. Russell som var "tjeneren", nå er den samme"tjeneren" på et eller annet mystisk vis blitt en gruppe menn som også kalles "Det Styrende Råd". Men det er ingen forandring med hensyn til kritikk. Akkurat som med Russel er  de hevet over enhver kritikk. Å kritisere dem, ville være det samme som å kritisere eller forkaste Gud selv:

"Etter som den "tro og kloke tjener" er blitt betrodd alt det hans Herre eier, bør vi ha den rette forståelse at alt den 'tro tjener' gjør, er til vårt beste. Denne tjener eller slave innfrir sine forpliktelser ovenfor Jehova ved å besørge hans gjerning gjort. Tjenerens vilje er derfor Jehovas vilje. Opprør mot tjeneren er opprør mot Gud." Vakttårnet 1 okt. 1956, side 444.

Vakttårnet arbeider fortsatt utrettelig med sin propaganda for å bygge opp og forsterke Dets "autoritet". Budskapet er klart, det er ene og alene selskapet Vakttårnet som "representerer" Gud på jorden i dag. Hvis du vil Gud noe er du helt nødt til å henvende deg til dem. Bibelens ord i 1 Tim.2:5 og Joh.14:6 blir satt helt til side. Vakttårnet gjør det helt klart at det er en fullstendig håpløs oppgave for det enkelte menneske å finne Gud, han kan bare nåes gjennom Vakttårn organisasjonen. Se på de følgende sitat:

"Jesu salvede etterfølgere, som er en del av Jehovas jordiske organisasjon, er "sendebud i Kristi sted". ... For å kunne tjene og lovprise universets Overherre må en naturligvis være tilknyttet Jehovas kristne vitners organisasjon. Husk at Jehovas organisasjon er den eneste organisasjon på hele jorden som blir ledet av Guds hellige ånd eller virksomme kraft....  Det er bare for den Guds hellige Ord, Bibelen, ikke er en lukket og forseglet bok.... Hvor stor pris setter ikke sanne kristne på å være tilsluttet den eneste organisasjonen som forstår "dybdene i Gud"!...  Hvis vi virkelig verdsetter Jehovas jordiske organisasjon, vil vi være lojale mot den, ettersom vi vet at  organisasjonen er hans. Hvor skulle vi vende oss hvis vi skulle forlate den? det finnes ikke noen annen organisasjon som gjør Guds vilje, eller som underviser mennesker med tanke på evig liv."  
Vakttårnet 15 nov. 1973, side 519-522.

"Jehova Gud har frambragt sin synlige orgaisasjon.... for å hjelpe de kristne i alle nasjoner til å forstå bibelen....  hvis vi ikke står i kontakt med denne kanal for meddelelse som Gud bruker, vil vi ikke gjøre fremskritt på livets vei uansett hvor mye vi leser i bibelen." Vakttårnet 15 juni 1982.

"Bibelen er en bok med organisasjonsinnstrukser og tilhører den kristne menighet....   ikke enkeltpersoner." Vakttårnet 15 feb. 1968.

Er det fremdeles noen som ikke har fått med seg poenget: Du er fortapt dersom du ikke straks slutter deg til Jehovas vitner, og blir en del av "Guds organisasjon"!
Kristus rolle som mellommann er helt og holdent overtatt av Selskapet Vakttårnet. Det er ikke til ham du skal henvende deg, det er bortkastet tid, Jesus kan ikke hjelpe deg med noe, du får værsågod henvende deg i resepsjonen hos hans autoriserte enerepresentant på jorden, selskapet Vakttårnet. Som det framgår av de ovenfor siterte blader tar man i bruk meget bombastiske argumenter for å skape og opprettholde illusjonen om denne organisasjonens eksklusivitet og Gudgitte "autoritet".
Den tid og de anstrengelser som selskapet ofrer på dette har ofte sammenheng med en annen av de "roller" som denne organisasjonen har tildelt seg selv, nemlig:

ROLLEN SOM "PROFET".
Her kan det være viktig å merke seg Bibelens egne kriterier for hvordan man skulle bedømme en profets troverdighet.

"Når en profet taler i Herrens navn,
og det han sier, ikke skjer og ikke
går i oppfyllelse, da er det ikke et
ord fra Herren. Det er profeten selv
som har vært frekk nok til å tale, og
da skal du ikke være redd for ham."
5 Mos.18:22.

I Vakttårnet får vi vite at "tjeneren" og "læreren" også er PROFET!

"Til gagn for slike rett innstilte mennesker har Jehova omtenksomt oppreist sin "profet for folkene". Jehova har gjort dette i denne "endetiden", siden den første verdenskrig endte den 11. november 1918. - - Den "profet" som Jehova har oppreist - - er ikke en enkeltperson, slik Jeremia var, men en klasse. - - De er blitt avlet av Jehovas hellige ånd og er derved blitt til en del av "en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom". - - På dette sene tidspunkt finnes det bare en rest av denne "profet” klassen igjen på jorden."
Vakttårnet  15 feb. 1983, s. 26,27.

I rollen som profet har Vakttårnets "tjener" et sørgelig, ja endog katastrofalt rulleblad. Av alle de tidsprofetiene de har forsøkt seg på opp igjennom sin historie har faktisk INGEN gått i oppfyllelse. Aldri har noe som helst av det de har forutsagt hendt! I alt 14 tidsrelaterte forutsigelser har de kommet med, uten at en eneste har slått til! Likevel klarer de, fordi deres tilhengere er mer enn villig til å godta selv den mest håpløse bortforklaring og opprettholde illusjonen hos sine tilhengere at de er Guds profeter. Bare se på følgende selvsikre uttalelse:

"Guds tjenere vet følgelig noe som denne verdens herskere ikke vet. De kjenner Jehovas hensikter og hans "tider og stunder". - - - Fordi Jehovas tjenere i vår tid adlyder ham som hersker, åpenbarer Guds hellige ånd også for dem hvilken  'tid og stund' det er sett fra hans synspunkt." 
Vakttårnet 15 april 1986, side 18.

For dem som kjenner de faktiske forholdene, kaller en slik utrolig frekkhet vekselvis på lett munterhet og vantro. Når man vet at er det noe denne organisasjonen absolutt har demonstrert hinsides enhver tvil, så er det det faktum at Gud absolutt ALDRI har "ÅPENBART" noe som helst for denne organisasjonen om sine "tider og stunder".

Bare i dette århundre har de forutsagt "verdens ende" 3 ganger, nemlig i 1914, 1925 og sist i 1975, uten det forutsagte resultat. Dette kommer i tillegg til en rekke årstall da forskjellige andre begivenheter skulle finne sted, men som aldri har slått til. Hadde det ikke vært for det faktum at millioner av mennesker verden over tror på disse spekulasjonene som presenteres, og innretter sin heseblesende tilværelse i samsvar med budskapet om at "enden" er nær, ville det ikke vært så alvorlig. Hadde selskapet enda kunnet presentere sine profetiske "budskap" som det de er, og som selskapets historie klart viser at de er, nemlig menneskelige spekulasjoner. Isteden har de valgt å presentere dem som budskaper fra Gud, til sin tro "tjener". De har også funnet det for godt å karakterisere dem som ikke umiddelbart vil godta deres "sannhet" som falske, fordervede og illojale, fordi de ikke ville "tro" på "Herrens utvalgte tjener".

Det at mennesker reservasjonsløst har godtatt disse spekulasjonene som "sannheter" har fått dyptgående  og alvorlige konsekvenser i det enkelte menneskes liv hva angår utdannelse, familieliv, arbeid, helse og generelle velferd. Den mest pinlige og (blant dagens vitner) minst kjente premiefiasko er årstallet 1925. Endetidsfeberen ble i årene før 1925 drevet opp i nærmest hysteriske høyder. Det ene ordet tok det andre i Vakttårnets artikler og det strømmet på med det ene "sikre beviset" etter det andre, til det til slutt var "Ubestrideligt fastslaaet" at "enden" ville komme i 1925. Vi skal gi noen smakebiter fra Vagtaarnet, fra årene forut for 1925.I Vagttaarnet for juli 1922, ble det sagt om det regnestykket eller den "kronologien" som hadde ført dem fram til året 1925,at den var:                         

"FORSYNET MED GUDS BIFALDS STEMPEL"
"Det var ud fra denne Tidsregningslinie, at Aarstallene 1874,1914 og 1918 blev fastslaaet. Og Herren har sat sitt Bifalds Stempel paa 1914 og 1918 paa en saadan Maade at det ikke kan være nogen Mulighed for Fejl. Hvad har vi mere Vidnesbyrd behov?  Naar vi bruger den samme Maalesnor og begynder med det  Tidspunkt, da Israels Folk kom ind i Kanans Land, og regner med de fulde 70 Kredse paa 50 Aar hver, som det tydeligt blev tilkendegivet, ved at Jehova sendte Jøderne til Babylon i 70 fulde Aar, bliver det ikke vanskeligt at fastsette det motbilledlige Jubelaars Begyndelse til 1925, rimeligvis Efteraaret. Det kan ikke være mer Tvivl med Hensyn til 1925, end det kunde være med Hensyn til 1914." Vagttaarnet for juli 1922.

Vagttaarnet for september 1922 forteller på side 132, stolt om at man som en oppfyllelse av Job 38:34,35, hadde tatt i bruk radio for å forkynne budskapet:

"Historien om hvorledes den nærværende sandhed kastes ud paa Lynenes Vinger, er berettet i følgende uddrag af Philadelphiabladet The Record for 17. April 1922: "Den Traadløse forkynder verden, at Tusenaarsriget er ved at komme. Dommer Rutherfords Foredrag blev kastet vidt ud omkring fra Metropolitan Operaen. - - Tusenaarsriget begynder 1925, Menneskers Nød og Elendighed vil da begynde at forsvinde, Sygdom og Lidelse, ja Døden selv, vil da høre op, var det Budskab, der blev forkyndt gjennem den Traadløses Afsendelsesapparat..." Vagttaarnet september 1922, side 132.

Kampanjen fortsatte med uforminsket styrke helt til høsten 1925. I Vaagttaarnet for juni 1925 stod det følgende:

"Vi er nu et godt stykke ind i 1925. Enhver, som nu virkelig elsker Herren, bør legge al Selviskhed til Side og drevet af kærlig Hengivenhed for Retfærdighedens Sag gøre de faa resterende maaneder til det største Vidnesbyrd, der endnu er blevet forkynt om Kongen og hans Rige." Vaagttaarnet, juni 1925.

Det ble ikke spart noe argument uansett hvor søkt og obskure de enn måtte være, hvis det kunne støtte og "bevise" riktigheten av "kronologien". Alle slags underlige matematiske beregninger, fra parallellismer og tids-kretser til målene på ganger og passasjer inne i den største pyramiden i Gizeh i Egypt, ble trukket fram som slående "beviser" for "kronologiens" pålitelighet. I Vagttaarnet for august 1922, side 124 og 125, skrevet under overskriften:
"Yderligere Beviser for den nærværende Sandheds Kronologi."

"Den nærværende Sandheds Kronologi kunde være en slet og ret Tilfældighed, hvis vi ikke havde Gentagelserne i de to store Kredse paa 1845 og 2520 Aar, der fjerner Kronologien fra Tilfeldighederes Verden og sætter den over i Sikkerhetens Verden. Hvis der blot var et eller to tilsvarende Aarstal i disse Kredse, kunde det maaske være en blot Tilfældighed eller et Sammentræf; men naar Aarstal og Begivenheder i dusinvis stemmer overens, kan dette ikke være sket ved et Tilfælde, men maa være sket ifølge en Plan af det eneste personlige Vesen som er i Stand til at legge en saadan Plan, - Jehova selv. Og Kronologien maa i sig selv være riktig. Det kunde være tilfældigt, at to eller tre af Gangene i den store Pyramide i Gizeh stemmer overens med vor Kronologi; men da der er dusinvis af Overensstemmelser men Hensyn til Maalene, beviser det at det var den samme Gud, som bestemte baade Pyramiden og Planen, - og samtidig beviser det, at Tidsregningen er riktig. -   -  Det er paa Grundlag af saadanne og saa mange Overensstemmelser, at vi hævder - i Harmoni med de sundeste Love som Videnskaben kender, -  at bibelsk set, videnskabeligt set og historisk set er den nærværende Sandheds Kronologi riktig udover enhver Tvivl."
Vagttaarnet - august 1922, side 124 og 125.

I Vagttaarnet for september 1922 ble det på sidene 135 til 137 trykket en artikkel som het "Kronologiens Sterke Kabel", hvor man fortsetter sin hyllest av Vakttårnets kronologi og hvor makeløst pålitelig den er. Vakttårnet bruker uttrykk som "Ubestridelig fastslaaet" og at kronologien var av "Guddommelig Oprindelse" og at den bar "den almægtige Guds Bifaldsstempel". Man mente seg å se noen slående "paralleller i Bibelen som "beviser". På side 137 i artikkelen heter det:

"Paralleller af denne Art er Beviser paa at den nærværende Sandheds Kronologis guddommelige Oprindelse, fordi de røber Forudviden." 
Vagttaarnet - sept 1922, side 135 - 137.

Det forklares så videre:

"Naar vi finder, at der er en Række eller System af parallelle Aarstal, der bestaar af Aarstalspar med et Mellemrum af 2520 Aar, ser vi tydeligt Guds Forudviden i Forbindelse med Sagen. Det vilde være taabeligt at paastaa, at det opdagede Forhold ikke var et resultat af Guds Bestemmelse. Gud alene har en saadan Forudviden, og dette viser, at han ledede Tider og Begivenheder paa en saadan Maade, at de blev knyttet sammen til et smukt og harmonisk Hele, saa ophøiet og majestetisk, at det ikke kan være et Resultat af Tilfældigheder eller menneskelig Opfindsomhed."
Vagttaarnet - sept 1922, side 135 - 137.

Ja tro det eller ei,men det var denne typen "beviser" som ledet fram til årstallet 1925, og som fastslo årstallet som: "riktig udover enhver tvil".For å si det pent måtte vel folk være ganske "velvilligt stemt" for å godta slike "argumenter". Argumentene i dag er like søkte, men ikke fullt så "eksotiske" som dette. Som vi har sett, var argumentet dengang at Gud selv som stod "bak tidsregningen og Planen"

Den samme form for argumentasjon finner vi i dag i ovennevnte Vakttårn fra 15 april 1987, der det blir fortalt at Guds ånd åpenbarer sine "tider og stunder" for Vakttårnets ledere, slik at påstanden om at Gud står bak dem er den samme i våre dager. De historiske kjennsgjerninger og fakta om selskapet Vakttårnet, viser at Gud naturligvis ikke er ansvarlig for slike spekulasjoner,det er bare mennesker som kan konstruere noe så usammenhengende, håpløst og fullstendig feil som historien viser at dette var.

Dagens vitner er fullstendig uvitende om de utrolig sære og mildest talt selsomme metoder man brukte for å komme fram til de årstall som utgjør Vakttårnets såkalte "kronologi". De mystiske målene fra pyramidens underjordiske ganger og passasjer utgjorde den gangen en av de viktigste "beviser" for "kronologien". Men selv her hadde man problemer. I C.T. Russells bokserie "Studier i skriften" første opplag bind 3 (Engelsk utgave), drøftes målene på pyramidens inngangspassasje på side 342, fra et bestemt punkt måles 1542 tommer og fra et annet 3416 tommer og vips kan man fortelle at i 1874 ville den "Store Trengsel" begynne. Men akk, som vanlig stemte ikke dette, derfor hadde det skjedd underlige ting med pyramiden da  Russells bokserie ble trykket og utgitt påny i 1923.   Pyramidens inngangspassasje måtte ha utvidet seg, det første målet på 1542 tommer var det samme, men det andre hadde blitt til 3457 tommer, ved hjelp av triksingen med målene var nå plutselig året 1914 begynnelsen for den "Store Trengsel", på denne måten fikk man tilpasset og justert "kronologien" til det som gikk under navnet "sannhet" i 1923.   

Likefullt hevder Vakttårnet i fullt alvor at det er "Herren" som finner på alt sammen.Vagttaarnet for juli 1922, har følgende fantastiske forklaring på hvorfor man inntil da gang på gang hadde tatt feil.  Her får vi også utrolig nok oppregnet de i dag ukjente fiaskoene med årene 1844,1874 og 1878, fra Vakttårnets allerede da velfylte avfallsfylling av feilslåtte årstall.(For ordens skyld bør det nevnes at 1844, var adventisten William Millers fiasko, ikke Vakttårnets).

"Naar Aarstallet er saa tydeligt tilkendegivet, er Sindet let tilbøjelig til at slutte, at alt det, der skulle udføres, vil samle seg omkring dette Aarstal; saaledes er mange tilbøjelige til at forvente mere, end der virkelig har været forudsagt. Saaledes var det i 1844, i 1874 og 1878 saavel som i 1914 og 1918. Naar vi nu ser tilbage, kan vi med Lethed se, at disse Aarstal var klart afmerket i skriften, og at de uden Tvivl af Herren var bestemt til at skulle opmuntre hans Børn, hvilket de ogsaa gjorde, saavel som til at være Midler til Prøvelser og Sigtelser,"   Vagttaarnet  juli 1922.

Her er vi vitne til et eiendommelig resonnement. Det de vil at vitnene  skal tro er at "Herren" morer seg med å plante opplysninger om falske årstall hos sin trofast "tjener", denne bringer så opplysningene som han har fått ved "Guds ånd" videre til sine lojale vitner (skal vi følge dette resonnementet må "Herren" også ha stått bak triksingen med pyramidemålene i og med at fiaskoen 1874 nevnes). Ifølge Vakttårnets ovennevnte forklaringen, oppnår "Herren" to ting med dette:

1. En makeløs aktivitet med kunngjøringen  av "endens" komme til et fastsatt årstall, noe som førte til stor tilstrømming til Vakttårnets rekker av "nye" godtroende og lettskremte tilhengere. En tilstrømning som naturligvis oppmuntret "hans Børn".

2. Når året som var "Forsynet med Guds bifalds stempel" ikke bragte den forutsagte "enden", ble folk skuffet og forlot Vakttårnets rekker. Disse skuffede og sårede mennesker som naturligvis ikke likte å bli narret, mer enn du og jeg, ble nå "Prøvet" og så "renset" ut av organisasjonen.

Hvis vi tar utgangspunkt i tilfellet med 1925, er altså Vakttårnets offisielle forklaring på det og alle feilslåtte årstall, følgende:

"Herren åpenbarte" årstallet 1925 for sin organisasjon i 1919. Som vist tidligere i artikkelen gikk de igang med en febrilsk kampanje som skulle vare i 6 år, der selve hovedbudskapet var: "enden kommer i 1925".

"Herren" hadde altså med overlegg plantet et falskt budskap, hos sin organisasjon for å "oppmuntre" dem i 6 år, til 1925, da det ble klart for både dem og andre at budskapet var falskt. Da ville den andre delen av "Herrens" hensikt bli oppnådd, de som ikke tålte å bli narret, ble renset ut. Vi kan sikkert alle sammen levende forestille oss hvor OPPMUNTRET de ble, alle de som i disse 6 årene hadde gitt alt de eide og hadde, både av helse, krefter, og kanskje til og med penger og eiendom. Hvilken kilde til GLEDE og OPPMUNTRING for dem ville ikke dette falske budskap være, noe de med stor varme kunne tenke tilbake på, resten av sitt liv i dyp takknemlighet til "Herren" og selskapet Vakttårnet, som hadde latt dem få del i det store privilegium å forkynne et falskt budskap i hele 6 år.

Som privilegium betraktet kan man sidestille dette med den velsignelse som ble til del for de millioner som helt ifra midten av 60 årene fikk være med på å forkynne det falske budskapet om 1975, da også "enden" skulle komme, fordi at det året var det 6000 år siden Adam ble skapt. For dem som elsker å bli "oppmuntret" gang på gang med falske årstall, har de som har vært med i denne organisasjonen i en førti, femti år hele tiden kunne "glede" seg over det privilegium de har fått av "Herren" gjennom hans "tjener", ved oppdraget å forkynne om "generasjonen" som opplevde året 1914 og som ikke skal være utdødd før "enden" har kommet. De som har vært med så lenge fikk jo som nevnt også  med seg "gledene og oppmuntringene fra "Herren" med hensyn til 1975, og nå kan de snart få iaktta rensingen og lutringen av organisasjonen når det blir klart at læren om "generasjonen" også er et av "Herrens" spøkefulle påfunn, og en ny strøm av folk som ikke tåler å bli narret, forlater Vakttårnet.

Ja disse har sannelig blitt rikt velsignet for sin utrettelige innsats med å spre  falske budskap som "Herren" morer seg med å kunngjøre gjennom sin "utvalgte tjener". For ikke å snakke om for en oppmuntring det vil bli for alle dem som får oppleve "Herrens" neste store spøk en gang ute i år 2000, da det blir klart for alle, unntatt de trofaste og lojale, at hele selskapet Vakttårnet var en spøk. Tenk også på for en fantastisk "trosprøve" dette vil bli for vitnene.  Spørsmålet blir da: Vil de fortsatt være "trofaste" mot "Herren" og hans "organisasjon, som i løpet av 1900 tallet, minst tre ganger har narret sine tilhengere til store personlige forsakelser og oppofrelser for å kunngjøre falske budskap i form av fastsatte tidspunkt for "endens" komme? Vil de være "lojale" mot dem som "vet" hvilken "tider og stunder" det er sett fra Guds synspunkt? Vil de kunne holde ut 100 år til med å forkynne falske budskaper som de etterpå får vite var:

" uden Tvivl af Herren var bestemt til at skulle opmuntre hans Børn, ... saavel som til at være Midler til Prøvelser og Sigtelser,"!

Vil de bestå denne store prøve på deres lojalitet mot "Herrens" utvalgte tjener, ved å bite i seg skuffelsen, koble ut de siste mulige rester av selvstendig tankevirksomhet, og blindt gå på med krum hals, med nye budskap i form av håpløse ferdigtyggede spekulasjoner om hvor utrolig "nær enden" er?

Naturligvis har ikke "Herren" bruk for folk som ikke engang tåler å bli narret  noen ganger, uten at de begynner å klage til andre om at Vakttårnet har tatt feil, slikt skaper en utidig uro i rekkene, når skal disse utakknemlige og onde menneskene forstå at det er ikke Vakttårnet som har tatt feil, de har jo bare gjort det "Herren" har befalt dem.
Som de nidkjære kristne de er har de muligens vært litt for ivrige noen ganger men "Herren" vet jo at det var gjort i beste mening, og når han har godtatt det, er det ikke noe mer å "syte" om.

Det geniale er at etter et par hundre år med slike gjentagende utrenskninger, vil "Herren" sitte igjen med en organisasjon bestående av mennesker, fullstendig ute av stand til noen som helst selvstendig tankevirksomhet.  Det er tydelig at den "Herren" som "leder" selskapet Vakttårnet kun er interessert i denne typen mennesker. Folk som evner å oppdage at de er holdt for narr, og til og med reagerer på det, har man absolutt ikke bruk for i denne organisasjonen.

Vi som holder øye med dette fenomenet er vitne til et stort historisk og ganske unikt religiøst eksperimemt, med millioner av mennesker og deres familier, venner, slektninger,et eksperiment som berører det enkelte menneskes innerste, mest dyrebare og mest intime forhold, nemlig dets forhold til Gud. Det har blitt sagt at "den som lyver må ha god hukommelse", og det er stor synd for millioner av mennesker at ikke selskapet Vakttårnet allerede i 1925 tok konsekvensen av det de selv skrev i Vagttaarnet for 15 august på side 125:

"Det er ikke nødvendigt her at paavise, at hvis der blev gjort en Ændring paa 19 Aar i Kronologien, vilde Tidsrummet fra Jacob til Jesus blive afkortet fra 1845 Aar til 1826 Aar, og hele det System af Aarstal, der baseres paa de jødiske Paralleller, vilde falde sammen; Aarstallene i Jubelaarssystemet vilde falde ud af deres Plads i den nuværende Symmetri, de 2520 Aars Parallel vilde forsvinde, hele systemet af Aarstal vilde blive revet fra hinanden; der vilde da ikke være noget Grundlag for Troen i det deraf følgende kronologiske Virvar; og det vilde heller ikke være nogen virkelig Grund til at tro paa Herrens Nærværelse, Pastor Russells Stilling og Arbeide, Tidsalderens Ende, Høstarbejdet og den Litteratur, som udgives av Selskabet. For mange Aar siden undersøgte Broder Russell disse Spørgsmaal grundigt, og han ærklærede, i en Artikkel som vi snart vil lade komme frem igen, at en Forandring paa eet Aar vilde tilintetgøre hele Tidsregningens System." Vagttaarnet - 15 august 1922, side 125.

Det "Vagttaarnet" her sier er helt sant, hvis ikke deres såkalte kronologi var riktig, falt faktisk hele det læremessige grunnlaget for denne organsasjonen vekk. Som Russell så riktig påpekte var det nok at den var feil med et år. Allerede ved utgangen av året 1925 fastslo den historiske realitet klart at det som hadde stått i Vagttaarnet i 1922 var sant, hele kronologien var feil, det fantes overhodet intet grunnlag for selskapet Vakttårnets lære og påstander. Vi kan derfor her og nå slå fast at siden 1925 har Vakttårnets ledere vært helt klar over at det de har drevet med siden da er rent bedrageri.
    Hadde selskapet Vakttårnets ledelse bestått av ærlige og opriktige kristne mennesker, ville de naturligvis tatt konsekvensene av det ovenstående sitat, at hele deres lære var uten grunnlag. Hva viser historien - var de ærlige? Svaret er NEI, bordet fanger, bedraget måtte fortsette, spillet med årstall og manipuleringen med menneskers endetidsangst fortsatte, og fortsetter den dag i dag.
Man kan spørre seg hvor lenge denne selvutnevnte "Tro og kloke Tjener" i form av et dusin gamle menn med hovedkvarter i Brooklyn i USA skal kunne fortsette bedrageriene og klare å opprettholde illusjonen om sin "Gudgitte autoritet" og sin påståtte stilling som "Guds eneste represtant på jorden", til tross for at de ikke kan føre i marken et eneste rasjonelt argument til støtte for sine fullstendig grunnløse påstander.
Selskapet Vakttårnets "sannheter" er alle sammen svært skjøre planter som omhyggelig må skjermes og ikke utsettes for for mye lys, idet de da fort vil visne og dø.Som vi har sett var det allerede klart i 1925 at alt det Vakttårnet hadde lært til da og siden er ren fantasi uten den aller minste forankring i hverken Bibelske, historiske eller vitenskapelige realiteter. Om det ikke hadde vært for den innvirkning dette bedraget har på det enkelte menneskes liv ville det hele bare vært latterlig, men kjennsgjerningene viser at det desverre kan få:  Tragiske konsekvenser

Menneskene i dette samfunnet blir tvunget inn i en negativ tilværelse. De lever i en slags "synkende skip" atmosfære der alt annet en forberedelsene til den alltid raskt ankommende "ende" blir uvesentlig. I denne "vente på enden"  tilværelse settes de fleste "normale" hensyn til side. Det har jo ingen hensikt å utdanne seg, nå like før "enden", "ta heller en vaskejobb eller noe lignende arbeide slik at du kan ha mer tid til å delta i det "livreddende" utskillelsesarbeide i dør til dør tjenesten", heter det i budskapet fra ledelsen.  "Du har ikke tid til å dyrke hobbyer og andre interesser nå, når "tiden" er så nær. Dette er ikke den rette tiden å gifte seg og få barn i, du bør heller gå inn for en større andel i heltidstjenesten, husk at "tiden" er nær og at det er mange mennesker som skal "reddes" fra den visse død, de må bli vitner før "enden" kommer".

Det fører naurligvis til frustrasjon når ektepar som har unnlatt å få barn fordi "tiden" var så nær, en dag oppdager at de er for gamle til dette, men den lenge utlovede "enden" har uteblitt. Det hører også med til dette at ekteparet så får dårlig samvittighet fordi de tenker slike "utakknemlige" tanker om denne fine organisasjonen, som har lært dem den vidunderlige "sannheten".
Enhver kan vel lett tenke seg hvilken virkning et slikt budskap og det ansvar det legger på den enkelte, har på et menneske, hvilke stress og påkjenning det er på den enkelte.
    Som på et "synkende skip" hersker det en febrilsk aktivitet for å få folk i "livbåtene". Sammenligningen med situasjonen ombord i et "synkende skip" er også relevant i flere andre detaljer, idet at det kan utspille seg "stygge scener" på veien til "livbåtene". Særlig heslig er det at denne organisasjonen har fått det for seg at den kan utpeke dem som har "Guds godkjennelse" eller ikke. Det har seg slik at ikke alle er "verdige" til å få plass i "livbåtene", spesielt utsatt er de som motsier ledelsen, disse må behandles som spedalske og overlates til "drukningsdøden", ordrene fra "offiserene" er klare hva slike individer angår,det spiller ingen rolle om det er mødre,barn,fedre, besteforeldre og andre slektninger, slektskap, vennskap betyr ingenting, "ikke snakk med dem, ikke omgåes dem, sky dem, de skal dø, de har kritisert "offiserene", konsentrer dere heller om å få reddet andre, det finnes ikke plass i "livbåtene" for illojale personer", er budskapet.

Mennesker som får ordre om å la sin egen mor ligge igjen, og gå ut å for å finne vilt fremmede mennesker for å få fylt opp "livbåtene" vil naturligvis ikke ha det lett med seg selv, men de må adlyde blindt eller ta konsekvensene.
    I denne hysteriske tåketilværelse som utgjør Jehovas vitners virkelighet, undertrykker de forvilet sin naturlige kjærlighet til sine barn, foreldre, slektninger og venner og godtar at de aldri skal få gå i "livbåtene" sammen med dem, "det er best å glemme dem først som sist" er tanken, "vi må ikke kritisere offiserenes avgjørelser, de er jo utpekt av Gud selv".
Det er ikke til å undres over at mange pådrar seg psykiske lidelser i et slikt miljø, og at alvorlige depresjoner er mer vanlig enn hos gjennomsnittet. Et annet fenomen i Vakttårnets versjon av virkeligheten er at alle negative hendelser og tildragelser i verden som kriger, konflikter, jordskjelv og medias fokusering på disse fenomener, opfattes som skråsikre "tegn" på at "enden" nærmer seg raskt.

Alt er "ENDETIDSTEGN"

I denne nærmest paranoide virkelighetsoppfatning, blir faktisk også positive hendelser som det at milloner av mennesker i øst europa har fått større frihet, oppfattet som et "endetidstegn". Man er ganske enkelt helgardert, både positive og negative hendelser i samtiden er skråsikre "endetidstegn". Man skal vel ikke ha så mye fantasi for å kunne forestille seg at det ikke er sunt for noe menneske å ha en slik tilværelse. For ytterligere å illustrere i hvilken grad det lar seg gjøre å manipulere og forvrenge folks virkelighetsoppfatning til det nærmest groteske, er det faktum at Vakttårnet kaller den ovenfor beskrevne angstfylte tilværelse og atmosfære som vitnene lever i for et "ÅNDELIG PARADIS" og faktisk lykkes i å innbille de fleste at det er slik. Hvis noen stanser opp for et øyeblikk og merker at de så absolutt ikke er hverken lykkelige eller glade, vil de øyeblikkelig huske på at det er deres egen feil, "det er meg det er noe galt med, Selskapet Vakttårnet er Guds organisasjon, tenker de". Og slik kan det hele fortsette, hvor lenge?