Å TENKE

Det har blitt sagt. "En mann som ikke kan tenke er en idiot, en mann som ikke vil tenke, er en tåpe, og en mann som ikke tør å tenke er en feiging."

De fleste mennesker vil være enig i at det å kunne tenke selv er en helt fundamental forutsetning for et fritt individ. Gjelder for eksempel dette blant Jv? Tilsynelatende er det
å tenke selv noe som det oppmuntres til blant Jv:

"Tenker andre for deg? Propaganda har stor makt. Har den slags for stor makt over deg? Eller tenker du selvstendig? Undervisning lære deg hvordan du skal tenke. Propaganda forteller deg hva du skal tenke. Gode lærere legger fram alle sider ved en sak og oppmuntrer til drøftelser. Propagandister agiterer for sine synspunkter og forsøker å begrense drøftelser. Mange ganger er deres egentlige motiver skjult. De siler kjensgjerningene - framholder dem som peker i deres favør, og skjuler de andre. De forvrenger de faktiske forhold og spesialiserer seg på løgner og halve sannheter." Våkn Opp 8 jan. 1979 s.3.

Det som sies ovenfor er uten tvil riktig, selvstendig eller uavhengig tenkning er en forutsetning for at et fritt individ skal kunne fortsette å være fri. Men det store spørsmål er om disse ovennevnte forutsetningene er til stede blant Jehovas vitner. Tenker de selv? Eller lar de ANDRE tenke for seg? La oss se hva Vakttårnet sier om dette:

"Unngå uavhengig tenkning"
"Helt fra begynnelsen av sitt opprør drog Satan Guds måte å gjøre tingene på i tvil. Han gikk inn for å fremme en uavhengig tenkning. . . Hvordan kommer en slik uavhengig tenkning til uttrykk? En vanlig måte er å sette spørsmålstegn ved den veiledning som kommer gjennom Guds synlige organisasjon..

Kjemp mot uavhengig tenkning.
Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de:"Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro." Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig. En slik uavhengig tenkning er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: "Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall."(Ordspråkene 16:18) Hvis vi får den tanke at vi vet bedre enn organisasjonen, bør vi spørre oss selv: "Hvor var det vi først lærte Bibelens sannhet å kjenne? . . Ville vi egentlig kunne klare oss hvis vi ikke ble ledet av Guds organisasjon?" Nei det ville vi ikke!" Vakttårnet. 1 juni 1983, s.18,23.

Når vi sammenholder disse siste sitatene med det forrige blir vi slått av at de er fullstendig selvmotsigende. Hvordan kan Vakttårnet i det ene øyeblikk vise hvor viktig det er at vi ikke lar andre tenke for oss, mens de i neste øyeblikk forlanger at vi skal "unngå" og "kjempe" mot det å tenke "uavhengig". For å prøve å vri seg ut av en slik åpenbar selvmotsigelse vil sannsynligvis en representant for Jv, her henge seg opp i uttrykket "uavhengig" og prøve å påstå at "selvstendig" tenkning og "uavhengig" tenkning ikke er det samme. Be ham så forklare forskjellen!

Nå vet vi jo at det å tenke selvstendig jo er ganske verdiløst i et system der vi ikke fritt kan gi uttrykk for våre tanker og meninger. Kan man tenke fritt og fritt gi uttrykk for sine egne tanker og meninger hos Jehovas vitner? Vi kan la Vakttårnet selv svare:

"Vær på vakt mot dem som prøver å fremme egne meninger som strider mot det som kommer fra 'den tro og kloke tjener'." Vakttårnet. 15 mars 1986 s.17.

Hvilke kår kan selvstendig tenkning ha i et system der folk oppfordres til å være PÅ VAKT mot mennesker som gir uttrykk for "egen meninger"? Vil et system der tankefrihet og ytringsfrihet står høyt skrive slikt som dette?

"Hos den oppvoksende slekt ser man ofte en viss tendens til å opphøye individualiteten - et ønske om å handle fritt og tenke fritt, som det så smukt heter. En som har denne tendensen, en "fritenker", uttrykker et individuelt ønske om uavhengighet. Han vegrer seg fra å bli "bundet" av en samling regler eller vedtekter. . . Det er vanskelig for ham å underordne seg teokratisk myndighet eller den teokratiske organisasjons representanter. Det er bedre at vi alltid på den bibelske måten anerkjenner den teokratiske ordning som bevirket at vi fikk sannheten, og at vi føyer oss etter den i stedet for å stritte imot den bare fordi vi enkelte ganger ikke forstår hvorfor enkelte ting blir gjort slik de blir." Vakttårnet. 1 okt. 1956, side 444.

"Det er et krav innen Jehovas organisasjon å være lydig mot og respektere hans teokratiske organisasjons representanter. "De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære." Vakttårnet. - 1 okt. 1956, side 445.

Kan man si at et system der, "det er et krav.. å være lydig" og "at vi føyer oss" selv om vi, "enkelte ganger ikke forstår", er et system der selvstendig tenkning har høy prioritet? Er det ikke heller et utmerket eksempel på at man nettopp lar "andre tenke for seg"? Er det bra å la andre tenke for seg? Hva kjennetegner den som lar andre tenke for seg?:

"Hvis du er likegyldig og lar andre tenke for deg når det gjelder religiøse spørsmål, kan du ikke vente å oppnå Guds gunst." Vakttårnet. 1 juli 1964. s.295.

Utstøtelse.
Representanter for Jehovas vitner førsøker ofte å vri seg unna det å forklare seg angående sin fariseiske praksis med utstøtelser. Først prøver de å framstille det slik at "ingen blir utstøtt hvis de ikke vil." Så forsøker de å framstille det som om bare de som har begått "alvorlige brudd på bibelske prinsipper blir utstøtt." Når de så endelig etter mye om og men innrømmer at de som "prøver å fremme egne meninger" blir utstøtt på grunn av sine meninger, så kommer som oftest dette argumentet: "Når de er så uenige er det jo like godt at de selv bare forlater organisasjonen, det er ingen som tvinger dem til å bli. Det er helt frivillig å være et Vitne eller ikke. Det er bare å skrive et brev til menigheten om saken så er det greit." Av og til forsøker de til og med å sammenligne sin utstøtelsespraksis med politiske partiers eksklusjon av medlemmer. La oss derfor se nærmere på hva en utstøtelse innebærer:

"Slektningene til en utstøtt person som ikke bor sammen med dem, lar likeledes sin kontakt med ham bare omfatte det som er absolutt nødvendig. . . og til og med brutt fullstendig hvis det lar seg gjøre." Vakttårnet. 1 des. 1963 s.547.

"Kristne som er i slekt med en utstøtt som bor utenfor hjemmet, bør følgelig bestrebe seg på å unngå all unødig omgang med vedkommende og til og med holde forretningsforbindelser på et minimum." Vakttårnet. 15 nov. 1981 s.24,25.

"Noen som har en kritisk holdning, hevder at Jehovas organisasjon er for streng når det gjelder å avbryte sosial kontakt med dem som er utstøtt. . . Men hvorfor har disse kritikerne denne oppfatningen? Har de et nært familiebånd eller en misforstått lojalitet ovenfor en venn som de setter foran lojaliteten ovenfor Jehova og hans normer og krav. . . Men hvis vi unnlater å ha sosialt samkvem med ham, kan det være at han savner det han har mistet, og får et ønske om å få det tilbake." Vakttårnet. 15 mars 1986, side 18.

Bare disse sitatene alene burde vise at ikke er "bare" å forlate organisasjonen. Legg forøvrig merke til at det er "Jehovas organisasjon" som "avbryter sosial kontakt" med den som er utstøtt. Dette betyr i praksis at det ikke er opp til deg som mor, far, slektning eller venn å avgjøre hvordan du skal behandle en utstøtt, det er det organisasjonen som avgjør. Se neste sitat:

"Det hender at menighetens utvalg må treffe disiplinære tiltak mot en person i meningheten. Selv om vedkommende er en nær venn eller slektning av deg, må du ikke motsette deg Jehovas ordning, ved å ta parti for ham og sette deg opp mot organisasjonen. Det er nødvendig å at det treffes slike tiltak, og det blir gjort til gagn for alle i menigheten. Slike ubehagelige hendelser er en prøve som vil vise hvor stor kjærlighet du har til Jehova og hans organisasjon. Du viser mangel på kjærlighet og lojalitet ovenfor Jehovas organisasjon når du tar parti for personer som den er forpliktet til å treffe disiplinære tiltak mot. . . Uansett hvilke slutninger du selv kan trekke, bør du følge Jehovas veiledning." Vakttårnet. 1 des. 1965 s.544. Uthevet av meg.

Som det framgår av dette sitatet så er et tilfelle der din datter, sønn, far, mor, søster eller bror blir utstøtt en utmerket anledning for deg til å vise din "kjærlighet og lojalitet" til "ORGANISASJONEN"! Men hva om du bare uten å si et ord slutter å gå på møter og bare ønsker å få slippe og å få være i fred? Det hjelper ikke!:

"Personer som velger ikke å være "av oss" ved at de med overlegg forkaster Jehovas vitners tro og lære, bør med rette betraktes og behandles på samme måte som dem som er utstøtt fordi de har handlet galt." Vakttårnet. 15 nov. 1981 s.18.

Nei det finnes ikke noen anstendig måte å "forlate" denne organisasjonen på. Det er fullstendig latterlig og blank løgn å påstå noe slikt. Det ville være svært interessant hvis representanten for Jv kan forklare hvilke politisk partier med unntak av det kinesiske kommunistpartiet som behandler sine ekskluderte medlemmer på en slik måte!

Som i alle totalitære regimer er det viktig med Spioner og angivere:

"Hvis du noensinne blir vitne til at et døpt medlem av menigheten eller en udøpt person som kommer regelmessig sammen med den, begår en alvorlig synd. Bør din lojalitet ovenfor Jehova og hans sønn og din kjærlighet til dine brødre tilskynde deg til å gjøre dette kjent for det dømmende utvalg. (Sl.31:24) En viser ikke virkelig godhet mot overtrederen ved å dekke over hans ukristne handlemåte. . . Hvis en blir delaktig i andres synder ved å beskytte dem som praktiserer synd, viser en så visst ikke kjærlighet til Jehova Gud og hans folk."
Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler. 1973 s.176.

Som dette sitatet viser er det viktig å angi alle som avviker fra organisasjonens regler og normer og ikke minst meninger! Men man går enda lenger enn som så. Det er best for Jv hverken å høre på eller lese kritiske betraktninger til sin egen organisasjon:

"Hva vil du gjøre hvis du blir stilt ovenfor frafalnes lære, listige resonnementer som går ut på at det du tror som et av Jehovas vitner, ikke er sannheten?... Er du klok og ødelegger alt stoff som kommer fra frafalne?" Vakttårnet. 15 mars 1986 s.12.

"Sett at vi av nysgjerrighet leste litteratur som var utgitt av en som var kjent som en frafallen. Ville ikke det være det samme som å invitere en fiende av den sanne tilbedelse inn i vårt hjem, slik at han kunne sitte sammen med oss og fortelle oss om sine uriktige ideer?" Vakttårnet. 15 mars 1986 s.13.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan mennesker som i en slik grad er redd for all kritikk og all informasjon som kommer fra utenforstående mennesker kan gå omkring og anbefale sin religion til andre. Deres nærmest desperate frykt for åpenhet, granskning og kritikk av deres såkalte "sannhet" er i seg selv en falittærklæring. En "tro" eller lære som så til de grader må beskyttes mot alle motforestillinger og motargumenter kan man umulig med god samvittighet anbefale andre. En religion der lederne kun kan beholde sin troverdighet ved å totalforby sine tilhengere å lese kritisk litteratur eller delta i debatt med kritikere og til alt overmål true de som likevel skulle våge det med grusomme sanksjoner, har tapt all rett til respekt og troverdighet.