Fundamentalistiske sekter som tror Bibelen er ”Guds ord” og at alt som står der er sant har naturlig nok ofte problemer med å få ting til å gå opp. Behovet for og ”forklare” alt mulig i Bibelen blir enormt. Disse ”forklaringene” er som oftest egentlig bortforklaringer. La oss se et eksempel på en slik virkelig fornøyelig bortforklaring fra bladet Vakttårnets spalte. Spørsmål fra leserne:
”Overså Gud at Lot drakk seg beruset og fikk sønner med sine egne døtre? USA.”
Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
Som alle fundamentalister er Jehovas vitner ekstremt opptatt av sex og når ordet moral brukes er det som oftest i forbindelse med nettopp sex. La oss se på bortforklaringene:
”For å få svar på dette spørsmålet må en ta i betraktning hvilke omstendigheter dette skjedde under, og se hendelsen i lys av andre skriftsteder. Lot og hans to døtre var de eneste som overlevde ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Etter denne ødeleggelsen slo de seg ned i byen Soar. Av en eller annen grunn var imidlertid Lot redd for å fortsette å bo der, og sammen med døtrene flyttet han inn i en hule. (1 Mos. 19: 30) Det var her den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann her i landet som kan gå inn til oss etter all verdens vis. Kom, la oss gi vår
far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far!» 1 Mos. 19: 31, 32.
Det faktum at de ville få sin far til å drikke seg beruset, viser at de innså at han aldri ville ha gått med på å ha kjønnslig omgang med dem hvis han ikke hadde vært drukken. Men under disse omstendighetene mente de at dette var den eneste mulighet for å hindre at Lots familie døde ut. De var fremmede i landet, og det var ingen av deres slekt som de kunne bli gift med og derved føre slektlinjen videre. En bør heller ikke glemme at Lots døtre hadde bodd blant de moralsk fordervede innbyggerne i Sodoma. I betraktning av dette ville det ikke ha vært vanskelig for dem å rettferdiggjøre sin handlemåte overfor seg selv. Men hvorfor er beretningen om dette tatt med i Bibelen?” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
[Bort]Forklaringen er nesten mer underlig enn selve historien. Hvis det var av en slik avgjørende betydning å bringe slekten videre måtte det la seg gjøre å forlate hulen å finne en ”slektning” å få barn med. Det at man tydeligvis måtte holde seg til familien når man skulle avle avkom, synes jo ikke å være så fryktelig mye bedre enn å ligge med faren sin. Hvordan en mann som har drukket så mye at han ikke vet hvem han ligger med kan få utført noe seksuelt kan man naturligvis med rette undres på. Og at han dessuten skulle ha gjort dette 2 ganger synes enda mer utrolig. Hvis det var så maktpåliggende og vanlig med innavl for familien Lot kan man undres på om innbyggerne i Sodoma var så veldig mye mer moralsk fordervede enn de selv. Vakttårn skribenten iler til og forklarer at beretningen naturligvis ikke var skrevet for at man skulle få lignende ideer selv, noe som ser ut til å ha nyttet ganske lite idet incest er ganske vanlig blant fundamentalister.
”Beretningen er ikke tatt med for å vekke erotiske tanker, men for å vise slektskapet mellom moabittene og ammonittene og Abrahams etterkommere, som ble kjent som israelittene. Lot var Abrahams nevø, og israelittene var derfor beslektet med moabittene og ammonittene, som stammet fra de to sønner som Lot fikk med sine døtre. (1 Mos. 11: 27) Senere kom dette kjødelige slektskapet til å bestemme Israels handlemåte overfor moabittene og ammonittene. Da israelittene inntok landet øst for Jordan elven, befalte Gud for eksempel at de ikke måtte innta ammonittenes og moabittenes landområder. 5 Mos. 2: 9, 18, 19, 37.” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
Moab og Ben Ammi, som opplevde det for oss uvanlige å få slått sammen far og bestefar i ett, ble altså til to stammer som Israelittene ikke fikk myrde for fote og ta landet fra senere.
Men de virkelige problemene for de som holder fast på Bibelens ufeilbarlighet begynner når en mann som gjør slikt som Lot ikke på noen måte blir kritisert eller fordømt av Gud for sin oppførsel. Her begynner panikken å synes:
”Kan noen oppriktig bibelleser være i tvil om hvilken slutning han skal trekke etter å ha lest beretningen om Lot og hans døtre? Får han inntrykk av at Gud kanskje godkjenner en slik handlemåte?
Det er riktig nok at det i 1 Mosebok, kapittel 19, ikke blir gitt noen kommentarer til denne beretningen som viser hvorvidt Gud godkjente eller fordømte at Lot to ganger begikk blodskam i beruset tilstand. Men senere i den bibelske beretning blir det gang på gang slått fast at Gud fordømmer drukkenskap. (Ordspr. 20: 1; 23: 20, 21, 29 35; 1 Kor. 6:9, 10) Da Gud senere ga sin lov til Israel, gjorde han det likeledes klart at blodskam var forbudt.
Han sa: «Ingen av eder skal røre ved noen kvinne av sin nære slekt for å ha omgang med henne; ... Din fars og din mors leie skal du ikke vanære.» (3 Mos. 18: 6, 7) Straffen for å bryte loven om blodskam var døden. (3 Mos. 18:29)” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
Det er et uttrykk som sier, den som tier den samtykker, men det er ikke så greit når man på død og live skal forsøke å se på tilfeldig sammenraskede og totalt forskjellige bøker skrevet på forskjellige tidspunkter som en og samme bok og ”Guds ord” For den som har et slikt syn på dette er det naturligvis bortimot uforståelig at ”Gud” ikke rykker ut med en, i det minste, sterk reprimande for slike forseelser, men ikke et eneste ord kommer fra ”Gud”.
”Lot og hans døtre var ikke under loven, men døtrene var ikke desto mindre klar over at det var upassende for dem å ha omgang med sin egen far, noe som framgår av at de først gjorde ham drukken.
Men hvordan kan Lot i betraktning av dette bli omtalt som den «rettferdige», i 2 Peter 2: 8? Det er ikke fordi Gud godkjente at han ble drukken, eller fordi Gud godkjente den blodskam som ble begått. Gud hadde ikke behag i dette.” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47
Til tross for at Bibelen ikke sier et kvekk om det kan altså Vakttårnet fortelle at ”Gud” naturligvis ikke ”godkjente” Lots oppførsel. Ikke nok med at ”Gud” ikke går i rette med Lot, men at Lot hundrevis av år etterpå blir betegnet som ”rettferdig” er naturlig nok helt uforståelig for fundamentalistiske ”troende”. Da kan man ikke vente stort annet en slike totalt hjelpeløse bortforklaringer som vi nå blir vitne til:
”Men en skal legge merke til at det ikke står noe i Bibelen som viser at Lot hadde for vane å drikke seg beruset eller gjøre seg skyldig i blodskam. Han var kjent som en 'rettferdig' mann, og slik var han kjent av Gud, som ransaker hjertet. Lot beklaget dypt de «lovløse gjerninger» som menneskene i Sodoma begikk. Og hvis Han som ransaker hjertene, kunne betrakte ham som rettferdig, må Lot også ha sørget over den urette gjerning som han ble delaktig i.” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
Det er egentlig ganske utrolig men her står det faktisk at siden Lot ikke hadde det for vane å drikke seg full og ligge med døtrene sine kunne han altså likevel betraktes som ”rettferdig” av ”Gud”. Hvordan vet Vakttårnet at Lot ikke hadde det for vane å gjøre dette? Jo, tydeligvis fordi det ikke står noe om det i Bibelen! Men det står jo ikke noe om at han IKKE hadde det for vane heller. Her har vi altså en eldre mann, så full at han da tydeligvis ikke vet hvem han har sex med, og til overmål skjer dette TO ganger. Og begge ganger er det altså suksess begge døtrene blir gravide ved første og siste forsøk. Fantastisk, ikke sant! Riktig patetisk blir det når bortforklaringen skal avsluttes:
”Det at beretningen om Lot og hans døtre er tatt med i Bibelen, burde hjelpe oss til å innse at Bibelen er en sannferdig bok. Den forsøker ikke å skjule at mennesker som var kjent som Guds tjenere, kunne bli delaktige i urette handlinger. Slike ting blir imidlertid ikke tatt med i den bibelske beretning for å underholde leserne eller vekke et ønske hos dem om å begå umoralske handlinger, men for å gi bakgrunnsopplysninger som vil hjelpe dem til å forstå andre begivenheter.” Vakttårnet 15 januar 1973, side 47.
Bibelens store åpenhjertighet når det gjelder de ”rettferdiges” livsførsel, synes dessuten ikke i særlig grad å smitte over på Vakttårnet selv, som aldri innrømmer noe som helst om det som foregår blant deres egne ”rettferdige”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar