Jehovas vitner og utdannelse

Dette er en kort gjennomgang av brosjyren: “JEHOVAS VITNER og utdannelse”, utgitt av Selskapet Vakttårnet. Før man overhodet begynner å drøfte dette temaet bør man imidlertid ha klart for seg hvordan Vakttårnet definerer utdannelse, det er nemlig ikke helt det samme som de fleste andre legger i ordet. Hva er ifølge Vakttårnet formålet med utdannelse?  Hva mener Jehovas vitner når de snakker om utdannelse?  Det kan vi finne ut ved å lese deres egen litteratur:

“La oss nå se på fire grunnleggende mål med en likevektig utdannelse og hvordan hvert av dem kan hjelpe oss til å lovprise Jehova. En likevektig utdannelse bør hjelpe oss (1) til å lære å lese godt, (2) til å lære å skrive tydelig, (3) til å utvikle oss mentalt 0g moralsk og (4) til å få den praktiske opplæring vi trenger for å kunne klare oss i dagliglivet.” Vakttårnet 1. Februar 1996. s. 10,11.

Her framgår det tydelig hva som anses å være en likevektig utdannelse. Man skal kort sagt læres seg å lese og skrive og få seg et praktisk yrke for å kunne livnære seg.  Man kan naturligvis innvende at det uttales ikke her noe forbud mot høyere utdannelse, men da bør man være klar over de meget sterke føringene som igjennom de siste 70 år er lagt mot en høyere utdannelse som vil bli grundig dokumentert i det følgende. Det er ifølge Vakttårnet fullstendig inkonsekvent av et Jehovas vitne å ville ha en høyere utdannelse:

“De vil neppe handle konsekvent hvis de etter eget valg går inn for å skaffe seg en omfattende verdslig utdannelse, ut over det loven og deres foreldre krever.” 
Vakttårnet 15 juli 1976 s. 336.

“En ytterligere utdannelse ved en høyere skole kan av den grunn innebære en fare. En kan i en slik grad bli påvirket, "hjernevasket", med menneskers filosofier at en mister troen på Gud og Bibelen. . . Atmosfæren blant studentene øver dessuten en fordervende innflytelse i moralsk henseende. En kan også nevne faren ved stoffmisbruk.”  Vakttårnet 15 juli 1976 s. 336.

"Et forstandig syn på utdannelse" het en artikkel i Vakttårnet for 1 august 1983, vi kan sammen se nærmere på denne artikkelen og finne ut hva som skal være et "forstandig syn på utdannelse" for et Jehovas vitne:   

"Alt han hadde lært "fra den spede barndom av", gikk tapt, og nå drog han til og med Bibelens lære i tvil. . . Også andre som er blitt opplært til å tjene Gud, er nå evolusjonister og ateister og kritiserer Bibelens sannhet. . . Grunnen er at disse unge menneskene ble bombardert med ugudelige tanker på høyskoler og universiteter mens de var borte fra andre kristne.. Nettopp på universitetsområdene kan de kristne få noe av det verste selskap som tenkes kan, både når det gjelder åndelighet og moral. . blir kastet inn i et miljø som er preget av umoral, misbruk av narkotika eller alkohol, perversitet og opprørske politiske idéer."    Vakttårnet 1 aug. 1983 s.11. 

Dette virket til og med litt for ensidig selv for Vakttårnet, så de forsøker å rette opp kursen litt:

"Et likevektig syn
Men det kan innvendes at ikke alle som går på universitet, mister sin kristne tro eller dør av en overdose narkotika. Det er sant."  Vakttårnet 1 aug. 1983 s.11.

Vakttårnet  går faktisk her så langt at de innrømmer at det faktisk har forekommet at folk har overlevd en universitetsutdannelse:

"Noen er blitt verdsatt som hardt arbeidende medlemmer av den kristne menighet." Vakttårnet 1 aug. 1983 s.11. 

Men dette siste ble for positivt, så derfor retter Vakttårnet opp kursen igjen og trekker denne slående sammenligning med det å gå på universitet:

"Men tenk på dette: Ikke alle barn som leker i en sterkt trafikkert gate, blir overkjørt og drept. Noen vokser opp uten å bli utsatt for noe som helst. Men ville du av den grunn la dine barn få leke midt i trafikken?"  Vakttårnet 1 aug. 1983 s.11.

Vakttårnets syn på høyere utdannelse viser seg her virkelig å være både "forstandig" og "likevektig" ikke sant? Det å studere på høyskoler og universiteter er like farlig som å leke i en "sterkt trafikkert gate". Er det fremdeles noen som tror at barn av Jv har den samme mulighet til å utdanne seg som andre barn? Det verste er imidlertid at mange Jehovas vitner i en rettssal ikke vil nøle et øyeblikk med å hevde at de oppmuntrer sin barn til å ta utdannelse! I det følgende vil jeg vise hvorfor utdannelsen er så lite populær hos Vakttårn lederne, de vil ha disse unge menneskene til å arbeide for seg selv, gratis:

"Det du bør sette først i ditt liv, er å bygge opp en sann tilbedelse, ikke å bygge deg et hus eller skape deg en framtid eller en stilling i denne verden."   Vakttårnet 15 jan. 1964, side 46.

"De unge bør også påta seg ansvar
Unge tjenere for Jehova bør ikke unnlate å dyktiggjøre seg til å kunne påta seg større ansvar. Mange unge mennesker i vår tid utdanner seg til et eller annet yrke, mens andre går ut av skolen uten å ha noe bestemt yrke eller mål i tankene. Men slik bør det ikke være med unge mennesker som har innvigd sitt liv til å tjene Jehova Gud. I og med sin innvielse har de valgt sin livsgjerning - tjenesten. Dette er den beste livsgjerning de kan velge, for den er den eneste som kan føre til at en får det evige livs belønning. -- Joh. 5:24. Hvis du har valgt tjenesten som din livsgjerning og har som mål å påta deg ansvar i den nye verdens samfunn, da vil du ønske å være på vakt slik at du ikke blir for mye opptatt av gjøremål i forbindelse med skolen, som for eksempel sport eller andre ting som kan føre til at du får dårlig omgang og derved blir hemmet i din kristne vekst. Slike gjøremål kan holde deg borte fra det som er viktigst for deg, nemlig studiene, møtene og tjenesten. Foreldre som elsker sine barn, og som ønsker å se dem leve i Guds nye verden, vil oppmuntre og veilede dem til å nå mål som har med økt tjeneste og ansvar å gjøre."    Vakttårnet 1 aug. 1962, side 350.

Barn av Jehovas vitner "Bør" ikke ønske å gjøre en "verdslig" karriere. De må ikke gå rundt å drømme om å bli leger, politimenn, flyvere, akademikere eller noe annet som krever høyere utdannelse. Den "karriere" som de unge Vitnene skal ha for øye er "HELTIDSTJENESTEN". Denne innebærer at de skal selge Vakttårnets litteratur på heltid! Et Jv som er sysselsatt på heltid med dette kalles for "pioner". Det å bli pioner, skal være et ungt Jv's høyeste ønske!

"Pionertjenesten er en tjeneste som enhver ungdom bør ha i tankene. Hva vil han bruke sitt liv til når han har fått den nødvendige verdslige utdannelse? . . Hvis han er en døpt innvigd, lovpriser av Jehova, bør det ikke være noen tvil om hva han skal gjøre."  Vakttårnet 15 juli 1982 side 22.

"Foreldre kan gjøre sine barn en stor tjeneste ved å forme deres tenkemåte i samsvar med Bibelens prinsipper og helhjertet anbefale dem en løpebane som pionerer."  Vakttårnet 1 aug. 1975 side 352.

"Fyll din plass i menighetsorganisasjonen. Følg med på menighetskartet og vær en forkynner som når eller er med på å forbedre menighetens kvote. Vær en regelmessig forkynner ved å delta i tjenesten på feltet hver eneste måned. Bli feriepioner når skoleåret er omme. Vær alltid opptatt med å oppbygge deg, skaff deg erfaring i heltidstjenesten med det mål for øye å bli fast heltidsarbeider senere."   Kvalifisert til å være ordets tjenere. Norsk 1959 s.257.

"En 21 åring sier: "Far og mor gav alltid uttrykk for at det å være pioner var det beste en kunne være i livet." En annen ungdom sa: "Jeg husker ikke en eneste gang da pionertjenesten ikke ble holdt fram som mål."  Vakttårnet 1 mars 1983 s. 27.

"Har du unnlatt å bli pioner fordi du har foretrukket å utføre verdslig arbeid framfor å forkynne det gode budskap hver dag? Eller har du på grunn av omstendighetene virkelig vært nødt til å gjøre det du gjør? Har du syntes det var tilstrekkelig å utføre et minimum av tjeneste?"   Vakttårnet 1 aug. 1975 s. 355.

Etter et forord med tittelen: “Formålet med denne brosjyren”, begynner selve innholdet med et sitat som er hentet fra The World Book Encyclopedia og lyder slik:

“En utdannelse bør hjelpe folk til å bli nyttige samfunnsborgere. Den bør også hjelpe dem til å utvikle verdsettelse av sin kulturarv og til å leve et mer tilfredstillende liv.”

Det er vel knapt nok noen som er uenig i denne meget generelle og noe bredpenslede betraktning omkring formålet med utdannelse, men enhver som har litt mer detaljert kunnskap om Jehovas vitner vil fort reagere på den mildest talt skrikende selvmotsigelse som dette sitater innebærer.  Det jeg først og fremst reagerer på når jeg leser det ovenstående sitatet er ordene “utvikle verdsettelse av sin kultursarv”.  Jeg vil i det følgende forklare og dokumentere hvor misvisende disse 5 ordene er i denne sammenheng.  Dette sitatet kan ene og alene være valgt for å gi et inntrykk av hvor “normal” Jehovas vitner er.  Vakttårnets ledere har etter hvert blitt seg mer og mer bevisst hvor ekstreme deres regler og holdninger er, og gjør hva de kan for å skjule disse eller tone dem ned så godt det lar seg gjøre.

Uansett hvilke nasjon og kultur et Jehovas vitne tilhører så er det iallfall en ting som er sikkert, det er strengt forbudt for de fleste av dem å vise noen som helst verdsettelse av sin kultursarv. For et norsk barn og for de fleste barn i den vestlige delen av verden hører feiring av fødselsdager, jul og nasjonale helligdager til deres kultursarv.  For norske barn må vel feiring av 17. Mai i høyeste grad sies å være en meget vesentlig del av deres kultursarv, men å feire denne dagen er for barn av Jehovas vitner helt utenkelig.   Dette gjøres da også helt klart i samme brosjyre:

“Jehovas vitner respekterer andres rett til å feire fødselsdager, men du vet sikkert at de velger å la være å delta i slike feiringer selv.”
Jehovas vitner og utdannelse. 1995, side 15.

Julen blir feiret over hele verden… Ettersom denne høytiden har en viktig plass i de fleste av kristenhetens trossamfunn, kan det virke nokså overraskende at Jehovas vitner VELGER ikke å feire jul.”
Jehovas vitner og utdannelse. 1995, side 17.

Selv om 17 mai ikke er nevnt eksplisitt kommer den også inn under de dager som ikke feires av Jehovas vitner:

“Men av og til oppstår det misforståelser fordi unge vitner av samvittighetsgrunner velger å la være å delta i patriotiske seremonier, for eksempel flagghilsen.”
Jehovas vitner og utdannelse. 1995, side 20.

Når et barn som vokser opp i nasjonen Norge blir holdt totalt utenfor den kultur som er meget sentral for det store flertall av deres jevnaldrende, blir det å snakke om og “utvikle verdsettelse av sin kultursarv” ikke bare en tom frase, men direkte misvisende.

Brosjyren kommer også inn på spørsmålet om samvittighetsfrihet og sier følgende:

“Du bør også vite at Jehovas vitner legger stor vekt på den enkelte kristnes samvittighet”
Jehovas vitner og utdannelse. 1995, side 25.

Så siteres FN’s konvensjon om barnets rettigheter der det sies at barnet har rett til “fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet,”  Alt dette høres tilforlatelig og fint ut, men er dette Selskapet Vakttårnets virkelige holdning til samvittighets frihet, har barn eller for den saks skyld voksne denne retten til  “fritt å gi uttrykk for sine synspunkter” innenfor Jehovas vitners egne rekker.  La oss se på Vakttårnets virkelige holdning i dette spørsmålet:

"Hos den oppvoksende slekt ser man ofte en viss tendens til å opphøye individualiteten - et ønske om å handle fritt og tenke fritt, som det så smukt heter. En som har denne tendensen, en "fritenker", uttrykker et individuelt ønske om uavhengighet. Han vegrer seg fra å bli "bundet" av en samling regler eller vedtekter...  Det er vanskelig for ham å underordne seg teokratisk myndighet eller den teokratiske organisasjons representanter.  Det er bedre at vi alltid på den bibelske måten anerkjenner den teokratiske ordning som bevirket at vi fikk sannheten, og at vi føyer oss etter den i stedet for å stritte imot den bare fordi vi enkelte ganger ikke forstår hvorfor enkelte ting blir gjort slik de blir."  Vakttårnet 1 okt. 1956, side 444.

"Etter som den "tro og kloke tjener" er blitt betrodd alt det hans Herre eier, bør vi ha den rette forståelse at alt den 'tro tjener' gjør, er til vårt beste. Denne tjener eller slave innfrir sine forpliktelser ovenfor Jehova ved å besørge hans gjerning gjort. Tjenerens vilje er derfor Jehovas vilje. Opprør mot tjeneren er opprør mot Gud." 
Vakttårnet 1 okt. 1956, side 444.

"Vær på vakt mot dem som prøver å fremme egne meninger som strider mot det som kommer fra 'den tro og kloke tjener'."  Vakttårnet 15. mars 1986 s.17.

Det er ganske tydelig at Vakttårnet som organisasjon betraktet, krever disse rettighetene av samfunnet, myndigheter og skole, men er de selv villige til å gi disse samme rettighetene som de krever for seg selv, til sine egne medlemmer?  Er det noe i det ovenstående sitatet som tyder på at barn har retten til “fritt å gi uttrykk for sine synspunkter” i dette resonnementet? Er et miljø der man skal “være på vakt” mot mennesker som “fremmer egne meninger” som går på tvers av det Vakttårnledelsen mener, et miljø som man “fritt” kan “gi uttrykk for sine synspunkter”? I et miljø der man dessuten hevder å ha slike høy idealer med hensyn til samvittighetsfrihet og ytringsfrihet skulle man tro at selve forutsetningen for disse idealer nemlig tankefriheten settes høyt. Settes så denne frihet høyt i Vakttårn Organisasjonen? La oss se:

"Unngå uavhengig tenkning"
Helt fra begynnelsen av sitt opprør drog Satan Guds måte å gjøre tingene på i tvil. Han gikk inn for å fremme en uavhengig tenkning. . . Hvordan kommer en slik uavhengig tenkning til uttrykk? En vanlig måte er å sette spørsmålstegn ved den veiledning som kommer gjennom Guds synlige organisasjon."   Vakttårnet 1 juni 1983, s.18.

"Kjemp mot uavhengig tenkning.
Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de: "Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro." Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig...   Hvis vi får den tanke at vi vet bedre enn organisasjonen, bør vi spørre oss selv: "Hvor var det vi først lærte Bibelens sannhet å kjenne? ...  Ville vi egentlig kunne klare oss hvis vi ikke ble ledet av Guds organisasjon?" Nei det ville vi ikke!"    Vakttårnet 1 juni 1983, s.23.

Igjen kan man spørre hvilke kår har samvittighetsfrihet og ytringsfrihet i en organisasjon der det betegnes som FARLIG at vi selv “selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro.”? Hvis ikke et selvstendig individ er den som skal gjøre seg opp en mening om hva vedkommende skal tro, hvem skal da gjøre det?
I Jehovas vitners tilfelle er det selvsagt Vakttårsektens ledere som skal gjøre den jobben.
Kan en organisasjon som kaller det å “sette spørsmålstegn ved den veiledning som kommer gjennom Guds synlige organisasjon .” for “uavhengig” (selvstendig) tenkning, og betegner dette som farlig, overhodet ha noen begrep om disse friheter?