Vakttårnet og årstallet 1975

Det begynner å bli lenge siden året 1975 i dag og den yngre generasjonen blant Jehovas vitner vet nesten ingenting om den perioden. De eldre som var med på den tiden lider stort sett av et kollektivt hukommelsestap og reagerer som vanlig med å lyve hemningsløst om de blir stilt spørsmål.

På slutten av 60 tallet ble det skrevet side opp og side ned om 1975, finurlige resonnement og enda mere oppkonstruerte regnestykker ble satt opp og manipulert i alle retninger for å få dem til å peke på det årstallet man allerede hadde utpekt. På den tiden var det stort sett en eneste mann som skrev det meste av slike såkalt Bibelsk relatert materiale, nemlig Fredrick Franz. Han var alt en meget gammel mann og nøt stor respekt som den som visste det meste om Bibelen. Han har skrevet alle ”forklaringene” av Bibelske profetier som ble utgitt de årene. En av de mest kjente er boken. ”Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova – hvordan?” som kom ut på Norsk i 1973. I dag er denne boken glemt og vil være meget pinlig å lese for dagens Jehovas vitner.
Hovedkontoret i Brooklyn sydet av rykter om 1975 og på møter, stevner og sammenkomster ble mange av talene som ble holdt brukt til å nøre opp under spekulasjonene. Som vanlig oppsto de hos Vakttårnledelsen og ble spredt derfra. Men som vanlig prøvde de også i etterkant å framstille det hele som om det ble funnet på av enkelte grupper blant de ”menige” vitnene. Uansett til slutt ble fristelsen og hovmodet for stort til å bære og Brooklyn bestemte seg for å kaste seg ut i det for alvor. I Vakttårnet for 15. Januar 1969 trykket de en artikkel med tittelen:

”Hvorfor ser du fram til 1975?”

Artikkelen begynner slik:

”HVORDAN forholder det seg med året 1975? I den senere tid har det blant dem som oppriktig studerer Bibelen, utspunnet seg livlige diskusjoner om dette årstallet, diskusjoner som undertiden har vært basert på spekulasjoner. Deres interes­se er blitt vakt på grunn av den oppfatning at det i 1975 vil være 6000 år siden Adam ble skapt. Det at dette viktige årstallet er så nær, er uten tvil noe som kan sette fantasien i sving og gi anledning til uendelige diskusjoner.

2 Men vent nå litt! Hvordan kan vi vite om deres utregninger er korrekte? Hvilket grunnlag er det for å si at Adam ble skapt for omkring 5993 år siden? Støtter den boken som en fullt ut kan stole på er på­litelig og historisk nøyaktig, nemlig Jehova Guds inspirerte Ord, Bibelen, en slik opp­fatning?”
Vakttårnet 15. Januar 1969 side 34,35.

Som vi ser forsøker Vakttårnet her å framstille det som om de bare skal rydde opp en diskusjon som er startet spontant ute blant menighetene. Hvis ikke disse ”spekulasjonene” hadde sin opprinnelse hos lederne i Vakttårnsekten hadde det blitt slått hardt og nådeløst ned på. Men nå går altså Vakttårnet i gang med en fantastisk ”utregning” så tåpelig, håpløs og søkt som bare overtroiske mennesker kan prestere. Når man dessuten allerede har svaret på regnestykket, nemlig 1975 så kan man da alltids få manipulert det til slik at det ”stemmer”. Artikkelen fortsetter side opp og side ned med utrolig vrøvl og lappverk om hvor lenge det var siden Adams skapelse. Det kan ikke være så lett å regne ut når en mytisk figur som aldri har levd ble skapt men det stopper ikke disse tullingene.
Artikkelen bauter seg videre framover og er innom sin egen håpløse ”kronologi” med årstallet 607 for Jerusalems ødeleggelse. Og så er det å finne ut hvor lenge det er siden ”Vannflommen” enda en mytisk foreteelse, så flesker de til med en slektsleddliste:

”6000 år fra Adams skapelse

2 Når en skal finne tidspunktet for Adams skapelse, kan en gå fram på samme måte og summere de år som representerer ti slektsledd før vannflommen. Denne ut­regningen ser slik ut:

Fra Adams skapelse til

Sets fødsel (1 Mos. 5: 3) 130 år

Til Enos' fødsel (5: 6) 105 år

Til Kenans fødsel (5: 9) 90 år

Til Mahalalels fødsel (5: 12) 70 år

Til Jareds fødsel (5: 15) 65 år

Til Enoks fødsel (5: 18) 162 år

Til Metusalahs fødsel (5: 21) 65 år

Til Lameks fødsel (5: 25) 187 år

Til Noahs fødsel (5: 28, 29) 182 år

Til vannflommens begynnelse (7: 6) 600 år

I alt 1656 år”

Etter flere sider med dette komplette sludderet kommer man så omsider fram til det svaret de har hatt hele tiden:

”Adam ble skapt ved slutten
av den «sjette dag»

"Kan vi på grunnlag av dette trekke den slutning at Harmageddon-slaget vil bli ut­kjempet innen høsten 1975, og at Kristi tu­senårige styre vil begynne da? Muligens, men vi vil vente og se hvor nøye den sjuende tusenårsperiode av menneskets til­værelse faller sammen med Kristi sabbat-lignende, tusenårige styre. Hvis disse to perioder løper parallelt hva kalenderåret angår, vil det ikke bero på en tilfeldighet, men være i samsvar med Jehovas kjærlige hensikt. Vår kronologi, som er noenlunde nøyaktig (men som ganske visst ikke er ufeilbarlig), peker i beste fall bare fram til høsten 1975 som det år da menneskene har vært på jorden i 6000 år. Dette betyr ikke nødvendigvis at 1975 avmerker slutten på de første 6000 år av Jehovas sjuende -skapelsesdag. Hvorfor ikke? Nei, fordi etter at Adam var blitt skapt, levde han en tid av ukjent lengde på den «sjette dag», og dette ukjente tidsrom må trekkes fra de 930 år Adam levde, hvis en skal kunne finne ut når den sjette 7000 år lange perio­de eller «dag» endte, og hvor mange år Adam levde på den «sjuende dag». Men den sjette skapelsesdag kan ha endt i løpet av det samme år som Adam ble skapt. Det kan være tale om en avvikelse på noen uker eller måneder, ikke år.”
Vakttårnet 15. Januar 1969 side 39.

Her introduserer Vakttårnet et aldri så lite usikkerhetsmoment. Ikke med hensyn til årstallet eller utregningen, men med hensyn når den 7 ”dag” altså Guds hviledag begynte. Den 6 ”dagen” var jo ikke over før Gud hadde skapt Eva for Adam var jo alene en stund før han fikk seg dame. For ordens skyld må det jo også skytes inn at i Brooklyn har man drømt seg fram til at hver ”skapelsesdag” er på 7000 år må vite. Det at Bibelen også inneholder 2 skapelsesberetninger som motsir hverandre er jo også noe dritt men det kan man jo bare late som ikke er noe problem. Uansett så var det dette med Eva da:

”32 Disse to skapelsesberetningene i 1 Mo­sebok er, selv om de behandler stoffet på to litt forskjellige måter, i full overens­stemmelse med hverandre, også når det gjelder det faktum at Eva ble skapt etter Adam. Det var derfor først etter at dette hadde skjedd, at den sjette skapelsesdag endte. Nøyaktig hvor snart dette skjedde etter Adams skapelse, sies det ikke noe om. «Etter dette [Adams og Evas skapelse] så Gud på alt det han hadde gjort, og se! det var meget godt. Og det ble aften, og det ble morgen, en sjette dag.» (1 Mos. 1: 31, NW) Da den sjette skapelsesdag hadde endt, be­gynte den sjuende dag.”
Vakttårnet 15. Januar 1969 side 39.

Så det eneste usikkerhetsmomentet med hensyn til om regnestykket stemte helt var altså hvor lenge Adam levde før Eva ble til. Vakttårnet hadde jo allerede her slått fast at det dreide seg om mindre enn et år:

”Det kan være tale om en avvikelse på noen uker eller måneder, ikke år.”

Så dette betydde at innen året 1975 var omme skulle altså den lenge ventende og etterlengtede ”enden” komme. Igjen gjentar bladet dette med litt andre ord:

”33 Vær oppmerksom på at det ikke behøver å ha gått lang tid fra Adams skapelse og til begynnelsen av den sjuende dag. Det kan ha vært en forholdsvis kort tid. Det tok ikke Adam lang tid å gi dyrene navn og bli klar over at det ikke fantes noe mot­stykke til ham selv. Dyrene var underlagt Adam. De var fredelige. De kom til ham under Guds ledelse. Det var ikke nødven­dig for ham å lete etter dem og fange dem. Det tok Noah bare sju dager å ta de samme dyreslag, han og hun, inn i arken. (1 Mos. 7: 1-4) Det tok heller ikke lang tid å skape Eva. Det skjedde 'mens Adam sov'. (1 Mos. 2: 21) Tiden mellom Adams skapelse og slutten på den sjette skapelsesdag var, selv om den er ukjent, en forholdsvis kort tids­periode. Det at Gud, etter at den sjette dag var slutt, sa at alt det han hadde gjort, «var såre godt», viser at den store, sjuende dag i skapelsesuken begynte før Adam og Eva syndet og ble utvist av Edens hage.” Vakttårnet 15. Januar 1969 side 40.

Selvtilliten og endetidsfeberen var meget høy i Brooklyn og her kokte det nok fullstendig over for skribenten som sannsynligvis var Fred Franz selv:

”35 En ting er imidlertid helt sikkert, og det er at Bibelens kronologi og oppfylte bi­belske profetier tydelig viser at de første 6000 år av menneskenes historie nærmer seg sin avslutning, ja, at de vil ende i denne generasjon! (Matt. 24: 34, NW) Dette er derfor ikke en tid da en kan være like­gyldig og ta det med ro. Det er ikke en tid da en kan slå det hele hen ved å sitere Jesu ord: «Hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.» (Matt. 24: 36) Det er tvert imot en tid da en bør være oppmerksom på at denne tingenes ordning med raske skritt nærmer seg sin voldsomme avslutning. Vær klar over at det er tilstrekkelig at Faderen vet både «dag og time»!”
Vakttårnet 15. Januar 1969 side 40.

Som vi ser legger ikke Vakttårnet skribenten fingrene imellom her. I Brooklyn vil de ha seg frabedt å høre utidige folk komme og breke om Matteus 24: 36, ”Hin dag og time”. Det er tydeligvis en fornærmelse og sitere Bibelen på det tidspunktet. Men det er jo ikke noe nytt at det ene bibelstedet slår det andre i hjel. I årene som fulgte skrev Vakttårnet litteraturen hyppig om den ekstremt korte tiden som var igjen:

”Viktig å bestemme seg nå

I betraktning av at tiden nå er meget kort, bør vi gjøre vårt ytterste for å bringe vårt liv i harmoni med Guds vilje. Ut fra det du har lært, vet du hvorfor forholdene i denne tingenes ordning hurtig forverrer seg. Du vet hvorfor urolighetene og lovløsheten tiltar overalt på jorden. Alt dette viser at vi nå står like overfor den Ødeleggelse som skal rense hele jorden, en Ødeleggelse som både Jesus og bibelskribentene profeterte om.” Vakttårnet 1. februar 1970, side 65.

”I betraktning av hvor kort tid Jehovas vitner har iden til å utføre sitt arbeid, fortsetter de ikke å studere Bibelen med noen som ikke gir akt på dens budskap når de har studert i seks måneder. Det at denne ordnings ende er så nær, tvinger dem til å bruke sin tid på en så effektiv måte som mulig. De føler seg derfor forpliktet til å bruke sin tid til å besøke andre, som kanskje vil reagere positivt og komme til møtene i Rikets sal og snakke med andre om de bibelske sannheter de lærer. Hvis du derfor ennå ikke har reagert positivt og begynt å komme regelmessig på i det minste noen av menighetens møter, kan det hende at den som har studert Bibelen sammen med deg, finner det nødvendig å avslutte studiet for å få tid til å studere med noen andre. Du synes kanskje dette er ubarmhjertig, men tiden er nå så kort at det er nødvendig. Det finnes millioner av mennesker som trenger åndelig hjelp, og Guds tjenere Ønsker å komme i kontakt med så mange som overhodet mulig.” Vakttårnet 1. februar 1970, side 66.

På grunn av tidsnød hadde ikke Jehovas Vitner tid til å studere med ”treiginger” lengre enn 6 måneder, etter det måtte de gå løs på nye kandidater. Mye spaltemeter ble brukt for å piske opp stemningen:

”En kritisk tid

Alle vil gjerne vite hvor lenge den nåværende ordning vil eksistere, og når Guds hensikt vil bli gjennomført på jorden i samme utstrekning som den blir i himmelen. Jesus svarte at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike . . . og da skal enden komme». Ifølge den greske tekst brukte Jesus her ordet telos eller «enden» for å skille det han sa, fra synteleia eller «avslutningen» på tingenes ordning, høsttiden, som vi nå lever i. (Sammenlign versene 3 og 6 i Matteus 24 i bibeloversettelsen Diaglott.) Nøyaktig hvor nær vi er enden på den nåværende, splittede tingenes ordning, er det ikke mulig å si, ettersom Jesus sa at ikke engang han visste dagen og timen da han var på jorden. (Matt. 24:36) Bibelens kronologi, som viser at Adam ble skapt om høsten i år 4026 f. Kr., fører oss imidlertid fram til 1975 e. Kr. Som det årstall som avmerker utløpet av de første 6000 år av menneskenes historie. I tillegg til disse 6000 år kommer de 1000 år da Kristus skal regjere. Uansett når enden på denne ordning kommer, er det tydelig at den tiden som er igjen, er kort, og at det bare er litt over fem år igjen til de første 6000 år av menneskenes historie ender.”
Vakttårnet 1. september 1970, side 398.

En strøm av artikler terpet hele tiden på eller henviste til hvor utrolig ”kort tid” man hadde før ”enden”. I bladet Vakttårnets søsterorgan Våkn Opp! Var man like ivrig og hamret i vei på budskapet om hastverket. Framfor alt måtte man ikke finne på og tenke på verken utdannelse eller karriere i slike tider:

”Noen som gransker seg selv, blir klar over at det de bør gjøre for virkelig å leve i samsvar med sitt innvielsesløfte er å bli pionerer, det vil si å bruke 100 timer hver måned i forkynnelsen av 'evangeliet'... De har ikke valgt å gjøre karriere i denne verden, for de ser ingen grunn til at de skal gjøre felles sak med en ordning som ifølge Guds Ord skal bli ødelagt i nær framtid... En ung kristen forkynner fikk for en tid siden tilbud om et stipendium som ville ha gjort det mulig for ham å skaffe seg en høyere utdannelse. Han var imidlertid klar over at den suksess han eventuelt ville oppnå i verden, ville bli kortvarig.”
Vakttårnet. 15. juni 1967 s.26.

”Hva er det som er virkelig praktisk -- å utdanne seg med tanke på å få en posisjon i denne verden, som snart vil gå til grunne, eller å arbeide med tanke på å overleve denne ordnings ende og få leve for evig i Guds rettferdige, nye ordning?” Våkn Opp! 8 sept. 1969 s.15.

”Hvis du er ung må du se den kjennsgjerning i øynene at du aldri vil komme til å bli gammel i denne tingenes ordning. Hvorfor ikke? fordi oppfyllesen av Bibelens profetier klart og tydelig viser at denne fordervede ordning om få år vil gå til grunne. . . Hvis du er ung vil du derfor aldri kunne komme til å fullføre en karriere som denne tingenes ordning kan tilby deg. Hvis du går på en høyere skole og tenker på å skaffe deg en universitetsutdannelse, betyr det uten tvil at du må studere i minst fire år til, ja, kanskje i seks eller åtte år før du har spesialisert deg på et bestemt felt og kan ta eksamen. Men hvor vil denne tingenes ordning være da? Den vil være på god vei mot sin ende, hvis den ikke allerede er borte.”
Våkn Opp! 8 sept. 1969 s. 15.

”Tiden tillater simpelthen ikke at du venter lenger. Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at den tid som denne ordning har igjen, er i ferd med å løpe ut.... Men som enkeltperson har du nå anledning til å stille deg på Guds side i striden og derved ha håp om å overleve.” Våkn Opp! 22 april 1971 s.21.

”Alle karrierer i denne verden vil snart få en ende. Hvorfor skulle da ungdommer i vår tid være interessert i å skaffe seg "høyere utdannelse" med tanke på framtiden som aldri vil komme?” Vakttårnet. 1 feb. 1972, side 65.

De ovenstående sitater er hentet fra perioden før 1975, da selvtilliten var på topp i Brooklyn. Legg merke til at de som var unge "ALDRI vil komme til å bli gammel" og "ALDRI kunne komme til å fullføre en karriere", det var ingen hensikt å skaffe seg en "høyere utdannelse med tanke på en framtid som ALDRI ville komme". Denne framtiden som ALDRI ville komme er nå inne i sitt 33 år.
Men Vakttårnet vrøvler ufortrødent videre om ”enden” de har som vanlig ikke lært noe som helst:

”Det er ikke nok å være enig i at vi lever i de siste dager, og at dette er en vanskelig tid. Vi må være fast overbevist om at «alle tings ende er kommet nær». (1. Peter 4: 7) Bare hvis vi er det, skjønner vi hvorfor det er høyst påkrevd å holde seg våken. Det er derfor viktig å tenke over dette spørsmålet: Hva kan styrke vår overbevisning om at enden er nær? Vakttårnet 15. Desember 2003 side 14.

Ha alltid enden for denne verden i tankene
¹¹ Det at vi vandrer i samsvar med tro, hjelper oss til å avvise slike menneskelige oppfatninger som at enden for denne verden er langt unna, eller at den ikke kommer i det hele tatt.” Vakttårnet 15. September 2005 side 18.

«Bare en liten stund til»
¹⁸ «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der.» (Salme 37: 10) Så oppmuntrende de ordene er for oss nå som det går mot enden for denne ordning og mot kulminasjonen av den katastrofale uavhengigheten av Jehova! Alle mulige styreformer som er blitt opprettet av mennesker, har kommet sørgelig til kort. Og nå nærmer vi oss den tiden da det igjen er Gud som skal styre, da det skal komme et sant teokrati, Jehovas rike med Jesus Kristus som Konge. Det skal ta fullstendig kontroll over verdens anliggender og fjerne alle motstandere av Guds rike. — Daniel 2: 44.”
Vakttårnet 1. Desember 2003 side 13.

En organisasjon som Vakttårnsekten kan simpelthen ikke eksistere uten at den holder sine medlemmer i et slags konstant endetidpsykose. Hele tiden må man holde dem i et mest mulig heseblesende tempo, videre, videre ikke tenk, ikke reflektere over noe, ikke utdanne deg, ikke tenk på noen karriere, ikke tenk på alderdom og pensjon. Mange Jehova vitner har virkelig fått hele livet sitt ødelagt og simpelthen stjålet på grunn av denne komplette idiotien. I land der man ikke opparbeider seg pensjon og har dårlige sosiale ytelser er dette veldig alvorlig når man ikke planlegger for framtiden. Eldre mennesker som har vært så uheldige å være Jehovas vitner er dømt til et liv i nød og fattigdom fordi de har hørt på det komplette vrøvlet de er blitt servert fra Brooklyn.

Så hva med spørsmålet om Vakttårnet faktisk hevdet at "enden" skulle komme i 1975? Gjorde de det? Lyver Jehovas vither når de sier at "Det har vi aldri sagt". Vel, nå har du selv sett det meste av hva de skrev om dette på den tiden, hva mener du? Eller for å si det på en annen måte. Synes du det er noe rart at de vanlige medlemmene av Jehovas vitner ventet at "enden" skulle komme i 1975? Hvem var det som i så fall bærer ansvaret for at så mange trodde det?

Langt om lenge i 1980 kom det godt bortgjemt i en artikkel noe som svært motstrebende kunne minne om en unnskyldning for 1975 fadesen. La oss titte på hva som ble skrevet:

"5 I vår tid har denne iver — som i og for seg er rosverdig — resultert i at det er blitt gjort forsøk på å fastsette årstall for den ønskede utfrielse av de lidelser og problemer menneskene jorden over er hjemsøkt av. Da boken Evig liv — i Guds barns frihet kom ut, vakte dens kommentarer om hvor passende det ville være hvis Kristi tusenårige styre kom til å løpe parallelt med det sjuende årtusen av menneskets tilværelse, betraktelige forventninger med hensyn til året 1975. Det ble offentliggjort uttalelser den gang, og også senere, som understreket at dette bare var en mulighet. Uheldigvis ble det imidlertid samtidig med disse forsiktige uttalelsene også offentliggjort andre uttalelser, som antydet at en slik virkeliggjørelse av våre forhåpninger i det året snarere var en sannsynlighet enn en mulighet. Det er beklagelig at disse senere uttalelsene tydeligvis overskygget de mer forsiktige uttalelsene og bidrog til å øke de forventninger som allerede var blitt vakt.

6 I nummeret for 1. desember 1976 pekte Vakttårnet på hvor uforstandig det er å se fram til et bestemt årstall, og sa: «Hvis noen er blitt skuffet fordi de ikke har fulgt denne tankegang, bør de nå konsentrere seg om å rette på sin oppfatning og forstå at det ikke var Guds ord som slo feil eller bedro dem og brakte skuffelse, men at deres egen forståelse var basert på falske forutsetninger.» Når Vakttårnet sa «noen» innbefattet det alle blant Jehovas vitner som var blitt skuffet, og følgelig også de personer som stod bak offentliggjørelsen av de opplysninger som bidrog til at det ble knyttet forhåpninger til dette årstallet." Vakttårnet 1. August 1980 side 17

Han som skrev dette i Vakttårnet for 1980 var Raymond Franz
nevøen til Fredrick Franz. Han forteller om dette i sin bok "Crisis of Conscience" på side 212:

"Det hadde tatt nesten 4 år for organisasjonen gjennom sin administrasjon til endelig å innrømme at den hadde tatt feil, hadde for et helt tiår bygd opp et falskt håp. En så ærlig erklæring selv om den var sann, kunne ikke bli gitt. Hva som enn ble skrevet måtte være akseptert av hele det Styrende Råd for publisering. Jeg vet, for jeg fikk i oppdrag å skrive uttalelsen, og som i lignende saker før, måtte la meg styre av, ikke hva jeg ville ha likt å skrive, eller av hva brødrene trengte å høre - men hva som kunne sies på en slik måte at det vile bli godkjent av to tredjedeler av det Styrende Råd når det ble lagt fram for dem."

Som vi ser var det ikke akkurat noen særlig klar og redelig unnskyldning, men mere et forsøk på og skyte fra seg skyld.
Men det var visst det beste man kunne få godkjent av den gjengen av feige gamle svindlere som satt i det Styrende Råd på den tiden.
Uansett så er den internasjonale svindelbanden i full sving den dag i dag, godt hjulpet av millioner av godtroende og sterkt overtroiske mennesker som det aldri synes å være mangel på her i verden.