Selskapet Vakttårnets andre President

Det er en vanlig oppfatning at det var Charles Taze Russell som er Vakttårnorganisasjonens stifter og grunnlegger, men det er faktisk bare delvis riktig. Russell var veldig sterkt influert av Adventismen og hadde nær kontakt med kjente Adventister som George Storrs og N.H Barbour. Det var n.H. Barbour som ga Russell hans såkalte bibelkronologi, der årstallene 1799, 1974, 1978 og 1914 inngikk som viktige profetiske milepeler. Men i 1916 2 år etter at hele Russells kronologi skulle ha vært oppfylt gikk Russell hen og døde og Vakttårnselskapet opplevde en ideologisk krise. Ingenting av det Russell hadde forutsagt skjedde og organisasjonen var i full oppløsning. I det vakuumet som oppsto klarte Joseph F. Rutherford som ble Vakttårnets andre President og kuppe hele prosessen og ta over makten.

Det var et sant kaos han tok over med masse stridende fraksjoner og uenighet om lærespørsmål og mye annet. Det var mange som nærmest hadde startet en slags Russellkult der det ikke var måte hvordan Russell var oppfyllelsen på alle mulige slags Bibelske profetier. Disse fikk tittelen Russellitter og splittet seg senere i mange forskjellige fraksjoner som finnes den dag i dag. Selv kaller de seg oftest for Bibelstudenter som medlemmene av Vakttårnsekten kalte seg til langt opp i 1930 årene.

Rutherford prøvde på ulike måter å holde sekten samlet ved først og delta i hyllesten av Russell og nøre opp under myten om at han var den ”tro og kloke tjener” som Jesus talte om i en lignelse. Som en slags brannslokning forsøkte han også å redde stumpene av Russells kronologi ved å henge på noen flere årstall. Dette gjorde han ved å holde utgi en Bok med tittelen ”Den Fullbyrdede Hemmelighet” i 1918. Denne boken er vel noe av det mest vanvittige og elleville som noensinne er utgitt med den hensikt å forklare Åpenbaringsboken i Bibelen. Men den gikk som varmt hvetebrød, og de skryter av den i Brooklyn til denne dag.
Likevel var det mange innen sekten som så at dette var ren galskap og mange medlemmer forsvant.
Rutherford turet videre Han måtte på et eller annet vis få overtatt den autoritet Russell hadde hatt. Han forsøkte å oppnå dette i 2 trinn. Først ved å overføre Russells autoritet til selve Vakttårnorganisasjonen og så selv smelte sammen med Organisasjonen slike at det var Han selv i egenskap av President som bestemte alt. Han ville samle all makt hos seg selv. I sin berømte tale ved Stevnet i Cedar Point Ohio, 5-13 september 1922 satset han alt på et nytt årstall for ”enden”, nemlig 1925. Denne talen stod gjengitt i Vagt Taarnet Februar 1923, side. 25,26”

Bibelens Profetier viser at i Aaret 1874 var Tiden inde til, at Herren skulde aabenbare sig anden Gang, Opfyldte,Profetier viser ud over enhver Tvivl. at han virkelig kom i 1874. Opfyldte Profetier kaldes ogsaa de ydre, haandgribelige Kendsgerninger; og disse Kends­gerninger kan ikke omdisputeres. Alle sande Vægtere er velkendte med disse Facta, saaledes som de er fremstillet i Bibelen og forklaret i Herren, særlige Tjeners For­tolkning,

Jesus erklærede selv, at han i sin Nærværelses Tid vilde lede et Høstarbejde for sit Folk, i Løbet af hvilket han vilde samle til sig alle de sande og trofaste. Dette Arbejde er blevet udført i nogle Aar og er nu nær ved sin Afslutning. Han erklærede, at i Løbet af sin Nær­værelses Tid vilde han have en, der skulde udfylde et Embede som en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem Herren vilde bringe sit Folk Mad i rette Tid. Alle Kendsgerningerne viser, at disse Profetier er blevet opfyldt.

Som vi ser her så tar han utgangspunkt i tall fra Russells kronologi og går god for at de stemmer. Han er enig i at Jesus kom igjen i 1974. Ordbruken er fantastisk tatt i betraktning at det er en ”usynlig” hendelse, ”fysiske fakta” og udiskutable”, er naturligvis ord som ikke hører hjemme i en slik sammenheng. Så fortsetter talen:

HANS FORBEREDELSESDAG

Hvorfor er Kongen kommet? For at oprette sit Rige og regere som Konge. Men han havde et Arbejde at ud­føre, før hans Regering kunde begynde, og det er et Forberedelsesarbejde. Eftersom hans Legemes Lemmer skal forenes med ham i hans Regering, maa. disse først samles sammen og beredes til Regeringens Begyndelse. Hedningernes Tider, under denne Verdens Guds Over­herredømme, endte i. August 1914. Det vilde ikke have været rigtigt, om Herren, Herlighedens Konge, havde til­taget sig sin store Magt og begyndt sin Regering forud for dette Tidspunkt. (Ezekiel 21, 27). Eftersom han har været nærværende siden 1874, følger det af Kendsger­ningerne, som vi nu ser dem, at Tidsrummet fra 1874 til 1914 er Forberedelsesdagen. Dette strider ikke paa nogen Maade imod den Tanke, at ”Endens Tid” er Tids­rummet fra 1799 til 1914. Tidsrummet fra 1799 til 1914 kan ikke siges at have været en Forberedelsens Dag, men en Dag, paa, hvilken Lyset stadig er forøget. Det er ikke rimeligt at tænke sig, at Kongen begyndte at træffe Forberedelser, før han var nærværende.

Herren vidste naturligvis forud, at Satan ikke fri­villigt vil overgive jordens Riger. Han vidste, at der vilde blive en stor Strid, og derfor maatte han træffe Forberedelser til denne Strid. Profeten Nahum, som taler om Tiden for Herrens anden Nærværelse, viser, at dette Tidsrum skulde være en forberedende Periode. Han siger: ”En Adspreder drager op imod dig; vogt Fæstningen, sku ud paa Vejen, styrk Lænderne, gør din Kraft saare sterk!” (Nahum 2, 2). Blandt andre Ting, der er blevet udført paa denne Forberedelsesdag, findes ogsaa Ind­samlingen af Jesu sande Efterfølgere, deres Undervis­ning i Sandheden og deres Beredelse til den store og forfærdelige Dag.

Her får vi en meget god presentasjon av fundamentene i Russells kronologi. Men nå ser vi den første antydningen til den ”snuoperasjonen” som skulle komme og som ikke var ferdig før i 1932. Etter å ha vært inne om noen Bibelske profetier fortsetter han:

”Det kunde ikke siges, at Tiden fra 1874 til 1914 var en stor Nødens Dag, en Mørkes og Dunkelheds Dag. Tværtimod var det et meget gunstigt Tidsrum for For­kyndelsen af Sandheden.

Herren viste da gennem Profeten, at hvis Elias­gerningen ikke lykkedes, hvis ikke Fædrenes Hjerter blev vendt til Børnene og Børnenes til deres Fædre, vilde Herren forkaste Systemerne, og der vilde komme en stor, brændende og ødelæggende Trængselstid. Det er velkendt for alle, at denne Gerning ikke udvirkede, at Navnkristenheden vendte sig til Herren. Det var tværtimod kun en Levning, der hørte og troede og kom sammen, medens derimod den store Mængde har for­fulgt disse, der var mindre i Antal. Medens Eliasklassen forkyndte Herrens Nærværelse og den store og forfærde­lige Dags Komme, pralede Verdens Kirkesystemers Gejst­lighed saa sent som i 1913 af, at en ny Krig vilde være umulig. Hedningernes Tider endte i August 1914, Og umiddelbart derefter kom Verdenskrigen, og siden denne Dag har jordens Nationer været i Nød og Ængstelse og Fortvivlelse. Det har været en Tid, hvori Miørke, Dunkel­hed og Lidelse stadig er taget til. De ydre Kendsgerninger viser da tydeligt, at Forberedelsens Dag strækker sig fra 1874 og fremefter, og at Eliasgerningen er blevet udført fra 1874 fremefter, og endte i 1918.”

Her er snuoperasjonen i full gang der Rutherford faktisk forsøker å beholde Russells tall men lanserer også nye i et forsøk på og ”forklare” hvorfor ingenting av det som skulle skje hadde skjedd. Naturligvis er det jo det viktigste at alt skjedde usynlig, dette er naturligvis grenseløst idiotisk men det er jo alltid tilefelle med overtro. Nå drukner Rutheford sine tilhørere og lesere i en haglskur av årstall og hendelser som alle forgår i det usynlig bortsett fra ”forkynnelsen”, den var det jo Vakttårnet som stod for:

”Ved Profeten Malakias sagde Herren: »Se, jeg vil sende mit Bud, og han skal herede Vej for mit Aasyn; og pludselig skal Herren, som I søger, komme til sit Tempel.« (Malakias 3, 1.) Dette bekræfter yderligere den Anskuelse, at Forberedelsens Dag er Tidsrummet fra Herrens andet Komme indtil Begyndelsen af Satans Riges Omstyrtelse. Ordet pludseligt her betyder straks eller hurtigt. Et Tidsrum, som forekommer langt for Men­nesker, kan godt være kort for Herren. Vi tror derfor, at Forberedelsens Dag endte i 1914, og at Herren kom til, sit Tempel i 1918 eller deromkring. Herren kom da til sit Tempel for at holde Dom; thi Dommen maa be­gynde med Guds Hus. (1 Peter 4, 17.) Dommen skulde være over den sande Menighed og ogsaa. over de navn­kirkelige Systemer. Saa siger Profeten: ”Hvo udholder den Dag, han kommer?” Bibelen viser, at der vilde indtræde en svær Prøvetid, naar Herren kom til sit Tempel.

Omkring Oktober 1917 begyndte det jødiske Aar 1918. Paa denne Tid indtraf der en stor Rystelse blandt Guds Folk, som havde samlet sig i Tempeltilstanden. Angaaende Herrens Komme til sit Tempel skrev Psalm­isten: »Herren er i sit hellige Tempel, Herrens Trone er i Himmelen, hans Øjne skuer, hans Blik prøver Men­neskenes Børn. Herren prøver den retfærdige; men den ugudelige og den, som elsker Vold, hader hans Sjæl.« (Psalme Il, 4. 5.) Og atter hedder det om samme Sag: »Hør, I Folk, allesammen! Giv Agt, du jord og dens Fylde! Og den Herre Herre være Vidne mod eder, Herren fra sit hellige Tempel.« ‑ Mika 1,2.”

Russell hadde hevdet at i 1914 ville alt sammen være over, alle ”Riker” på jorden ville da være under Jesus kontroll. Selv disse overtroiske tullingene kunne jo se at det ikke var tilfelle så nå måtte man finne bortforklaringer og det er det vi ser ovenfor. Jesus kom tilbake usynlig i 1974, og i 1914 tok han makten og begynte å regjere, usynlig naturligvis. Og så kommer dette berømte slagordet:

”Millioner av Nålevende mennesker skal aldri dø”

Denne kampanjen har man helt opp til vår tid skrytt uhemmet av i utallige artikler, men alltid omhyggelig unngått og fortelle hva som var selve kjernen i dette slagordet. Grunnen til at disse ” Millionene ”Aldri” skulle dø, var at enden skulle komme i 1925, bare 3 år senere:

”I seks Tusinde Aar har Gud truffet Forberedelser dette Rige. I flitten Aarhundreder har han udsamlet Rigets Klasse iblandt Menneskene. Siden 1874 har Herlighedens Konge været nærværende og i Løbet af denne Tid har han ledet en Høstgerning og, samlet Tempel klassen til sig. I 1914 tog Herlighedens Konge sin store Magt og begyndte at regere. Han har renset Tempel klassens Læber og sendt dens Medlemmer ud med Budskabet. Vigtigheden af Rigets Budskab kan ikke overdrives. Det er alle Budskabers Budskab. Det er netop vor Tids Budskab. Det paahviler alle Herrens Børn forkynde det. Himmeriges Rige er kommet nær; Kongen regerer; Satans Rige omstyrtes; Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø.

Tror I det? Tror I. at Herlighedens Konge er nærværende og har været det siden 1874? Tror I, at i Løb af den Tid, der er gaaet siden da, har han ledet sit Høst­arbejde? Tror I, at han i Løbet af denne Tid har en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem han har ledet sit Arbejde og givet Mad til Troens Husstand Tror I, at Herren nu er i sit Tempel og dømmer Jordens Nationer? Tror I, at Herlighedens Konge har begynt, sin Regering?

Saa tilbage til Slagmarken, O I den højeste Guds Sønner! Vær iført eders Rustning! Vær ædrue, vær aarvaagne, vær virksomme, vær modige! Vær trofaste og sanddrue Vidner om Herren! Gaa fremad i Kampen indtil de sidste Rester af Babylon er ødelagte! Forkyn Budskabet vidt og bredt! Verden skal vide, at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er Kongers Konge og Herrenes Herre. Vi lever nu i Verdens mest betydningsfulde Tid Se! Kongen regerer! I er hans Budbringere. Derfor, forkynd, forkynd, forkynd om Kongen og hans Rige!”

Denne talen var en forkortet versjon av en brosjyre med samme tittel som ble distribuert i enorme antall verden over. Årstallet 1925 hadde Rutherford fantasert seg fram til ved å bruke de såkalte ”Jubelårene” man kan lese om i Bibelen. Ved hjelp av den sedvanlige håpløse sjonglering med tall og årstall. Slik lyder det da:

”70 jubelaarskredse paa 50 Aar hver giver en Totalsum paa 3500 Aar. Denne Aarsperiode begyndte at tælle i 1575 f. K. og maa derfor nødvendigvis udløbe i Efteraaret 1925. I 1925 ender Forbilledet, og det store Modbillede begynder. Hva kunde vi vente, at det da skulde hænde?” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 64,65.

Ja dette må da vel være klart som blekk ikke sant? Men vi får mer om 1925 her:

”Paa grundlag af de tidligere framsatte Beviser for, at den gamle Tingenes Orden, den gamle Verden, nu er ved at ende og forsvinde, at en ny Tingenes Orden er ved at bryde frem og at Aar 1925 vil blive Vidne til de gamle trofastes Opstandelse og Genopprettelsens Begyndelse, og endelig i Betraktning af at man med Rimelighed kan forvente at Mængder af Mennesker som leve nu ogsaa vil være i Live i 1925, hævder vi at have Guds klare og uimodsigelige Ord for, at Millioner af nulevende Mennesker aldrig skal dø.” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 71,72.

Dette ble som vi vet enda en dundrende fiasko og over 2 trededeler av Vakttårnets medlemmer ble borte. Nå var hele vitsen med å hylle Russell borte og Rutherford gikk i gang med å bygge hele Vakttårnorganisasjonen opp igjen slik han ville ha den. Han forkastet hele Russells kronologi senere. At endens tid begynte i 1799, ble forkastet, nå het det at den begynte i 1914. At Jesus usynlige nærvær begynte i 1874 ble forkastet, nå het det at det begynte i 1914. At han ble konge i 1878, ble forkastet, nå het det at dette skjedde i 1918. At den åndelige oppstandelse av de hellige fant sted i 1881 ble forkastet i de etterfølgende år, men den er visst i gang igjen nå.

Sentralstyrt
Under Russell hadde de menighetene av Bibelstudenter hatt en stor grad av selvstyre. De valgte sine egne forstandere og andre ledere. De hadde sin egen økonomi som de selv rådde over, Rutherford ville ha slutt på alt slikt og det ble mye strid om dette. Men han fikk det som han ville og Vakttårnsekten ble etter hvert en fullstendig sentralstyrt totalitær organisasjon.

Alkoholiker
Rutherford var veldig glad i det sterke, og under hans regime utviklet deg seg en alkoholkultur som fremdeles preger Jehovas vitner. Avholdsfolk ble åpent gjort narr av og hånet. Under Rutherford ble Selskapet Vakttårnets advokat, Olin Moyle, selv et Vitne gjort narr av og mobbet gang på gang av Rutherford for sitt totalavhold . Til slutt ble han så lei av dette at han anla rettssak mot Rutherford og Selskapet og vant saken, mye på grunn av at Rutherford faktisk hadde satt ærekrenkende uttalelser på trykk om Moyle. I 1920 ble det innført totalforbud mot alkohol i USA og Rutherford var helt rasende. I en artikkel i Vakttårnet skrev han følgende:

"For nylig udtalte vort Selskabs Præsident følgende Ord som Svar paa et Spørgsmaal vedrørende det attende Ændringsforslag til De forenede Staters Konstitution, der forbyder Fremstilling, Salg og Transport af beru­sende Drikke i De forende Stater, og som er almindelig kendt under Navnet Forbudsloven: ”Forbudet er et Anslag af Satan”, idet denne Udtalelse naturligvis sigtede til den ovennævnte Lov” Vagttaarnet februar 1925 side 25.

Rutherford og gutta rundt ølkaggen.

Senere i årene 1936/37 kom det for en dag at Rutherford ikke hadde brydd seg nevneverdig om dette forbudet som han så tydelig ga uttrykk for i sitatet ovenfor. Alkoholforbudet varte fra 1920 til 1933 og i denne tiden hadde tydeligvis Rutherford brukt Lederen av Vakttårnets Kanadiske avdelingskontor i Toronto, Walter F. Salter til å smugle øl og brennevin fra Kanada til Brooklyn. Salter ble etter hvert så lei Rutherfords mange krumspring og forakt for anstendighet at han offentliggjorde et brev som han skrev til ham mens Rutherford oppholdt seg i det berømte ”Beth Sarim” huset i San Diego, California:

” P.O. Box No.404

Hon J. F. Rutherford. Toronto, Canada,

4440 Braeburn Road April 1, 1937.

Kensington Heights

San Diego, California

Kjære Bror

". . . Siste sommer var det to år siden du uttalte til meg og en annen at du hele ditt liv hadde bløffet. Jeg tror det er noe av det sanneste du noensinne har sagt og jeg tar nå opp din bløff idet jeg utfordrer deg til å svare på den ovenfor refererte artikkel punkt for punkt og bevise ut fra skriftene at Harmageddon virkelig er Guds den Allmektiges krig. . . Men nok om lærespørsmål, nå vil jeg skrive noen ord om den korrupsjon som foregår ellers i Selskapet.

Ved Herrens hjelp, har skjellene falt fra mine øyne og jeg har vært nærmest målløs over hvor blind jeg har vært ovenfor dine handlinger som du har gjennomført ved hjelp av den overtro at Vakttårnet er Herrens kanal for mat i rette tid for troens husholdning og at du som President for selskapet er Guds overtjener blant Hans folk, og at du har ansvaret. Vi skulle bare underordne oss, hva det enn var du ville ha utført, jeg i min dumhet tenkte at jeg har jo ikke noe ansvar for dette og at når du gjorde noe som var galt, eller jeg på ordre fra deg gjorde noe galt, så ville Herren overse det.

Det var slik jeg resonnerte da jeg på din ordre gikk til innkjøp av kassevis med whisky til 60 dollar kassen, og kassevis med brandy og andre sorter, for ikke å snakke om utallige kasser med øl. En flaske eller to med brennevin var ikke nok; det var jo til PRESIDENTEN, og ingenting var for godt for PRESIDENTEN. Han var jo himmelens yndling, hvorfor skulle ikke han ha alt det som kunne tilfredsstille hans behov for komfort. Det er sant at jeg også tok del i dette for jeg fikk del i din gjestfrihet, eller jeg burde vel si i Selskapets gjestfrihet for det var jo Selskapets penger, men jeg deltok som sagt, idet jeg var blindet av den forestilling at det var PRESIDENTEN som bestemte og som derfor hadde ansvaret, ikke jeg. I dag ser jeg at den tanke er fullstendig feil, og at det å ødsle bort selskapets penger på denne måten utgjorde en urettmessig anvendelse av penger som jeg overhodet ikke skulle tatt del i. Jeg bekjenner denne urette handlig ovenfor vennene og ber om både deres og Herrens tilgivelse. Ofte når jeg tenkte på denne ekstravaganse og sløsing i kontrast til hvordan pionerene har det, plaget det meg, men min samvittighet ble bedøvet av troen på at Herren brukte deg til å tjene Hans sak og folk og derfor våget jeg ikke å si noe for jeg tenkte at da ville vennene miste sin tillit til deg som en Herrens Tjener. . . Samtidig som jeg anerkjente deg som President for korporasjonen har jeg alltid forbeholdt meg rett til å tenke. Det har blitt sagt. "En mann som ikke kan tenke er en idiot, en mann som ikke vil tenke, er en tåpe, og en mann som ikke tør å tenke er en feiging." Jeg nekter absolutt å la andre tenke for meg. Jeg kan ikke ha det på den måten og samtidig være trofast mot Gud. . . Å sløse bort Selskapets penger på brennevin var bare en av de tingene jeg hadde anledning til undre meg over; der var også andre ting. Jeg kunne ikke unngå å merke meg den måten pionerene levde på, i kontrast til den luksus som du selv omgav deg med og den komfort som jeg selv nøt. Blant disse luksuriøse ting kan jeg ikke unnlate å nevne følgende:

1. Ikke en, men to 16 sylinders biler, en i Kalifornia og en i New York. En var ikke nok for PRESIDENTEN, en 6 sylindret bil var heller ikke stor nok for PRESIDENTEN, en 4 sylindret ville bare duge for en pioner, eller en sykkel, eller kanskje en handkjerre, eller å tråkke rundt uten noe kjøretøy i det hele tatt. 2. Din leilighet i New York, som ville kostet 10000 dollar i året å leie, med sitt luksuriøse møblement. 3. Din palassaktige residens på Staten Island, Kamuflert som "nødvendig" i forbindelse med radiostasjonen WBBR. 4. Som om ikke denne residensen skulle være nok, enda et lite tilbaketrukket sted i skogen på Staten Island der du kan gå og hvile din slitne kropp, mens pionerene og andre tråkker fra dør til dør. 5. Enda en bolig i San Diego, som du selv fortalte meg at du var tilbudt 75000 dollar for, men som du selvfølgelig ikke kunne selge og bruke pengene for å hjelpe pionerene, fordi den var skjøtet bort til David-- for et hykleri! 6. Rommelig og dyr leilighet i Magdeburg, Tyskland, til disposisjon for PRESIDENTEN, for ikke å snakke om de foranstaltninger som er gjort for at du skal ha det komfortabelt i London.

Og hva er så din innstilling til alt dette? Jo, du soler deg i det og er frekk nok til å skryte av det til vennene, "Hvem våger å finne feil ved dette? Er det ikke jeg som er PRESIDENT?" Ja du soler deg i dette, soler deg i din skam. Ingenting er for godt for PRESIDENTEN. Han må ha enhver tenkelig komfort og enhver aktelse, og han føler den dypeste sympati og ømhet ovenfor de "kjære pionerene."

Det er lett og komme med ord, men gjerninger taler høyere enn ord og jeg kan ikke tenke meg en mer slående illustrasjon på forholdet mellom deg og pionerene enn det forhold det er mellom geistligheten og dets lekfolk, som dekkes av Jesu ord når han snakket om at de la "tunge byrder" på andre som de selv ikke ville røre med en "finger". Til dem sa han også at de for vidt omkring for å plyndre enkers hus og skaffe seg tilhengere som kunne kalle dem "Rabbi, Rabbi" eller en annen tittel. Ja, pionerene og andre har i sannhet fått kastet på seg mange byrder som du selv ikke ville flytte med en finger. Ja, enker har i sannhet blitt plyndret på din tilskyndelse, eller jeg burde si på din ordre, for din ordre til vennene er, "ta deres siste øre som betaling for en bok; de har mer behov for boken enn for brød." For en ånd! Og likevel underordner vennene seg det hele. Mens noen få vil ta pengene og som Paulus sier "sole seg i sin skam", hater de fleste å gjøre dette, men de føler at de må adlyde--det er jo Gud som taler. For en helligbrøde! For en blasfemi! Snakk om å drive handel i den Himmelske Fars navn! Vennene har tjent deg trofast, de har uten å vite det vært DINE tjenere, du har plyndret dem for alt, til og med Guds ord og hans vidunderlige løfter, som du har gjort til intet med din tomme vrøvl; likevel har de tråkket videre, undrende, men uten å murre. Du store, hvilken trofasthet, og for en oppdragsgiver! Jeg er sikker på at mange vil få sine øyne åpnet, for det er 7000 som i det minste i sitt hjerte ikke har bøyd kne for Baal, selv om de har kunngjort ditt navn mer en selve Gud den Allmektiges.

Jeg skulle ønske du noen gang hadde gått fra dør til dør slik som pionerene og andre har gjort, da hadde du kanskje visst hva du snakker om.

Jeg kunne fortsette mye lenger med å fortelle om de ting som jeg kjenner til angående din personlige oppførsel og den kontrast det er mellom deg og pionerene, men jeg velger ikke å gjøre det. Min eneste hensikt med å fortelle om mine personlige erfaringer med deg, er med det oppriktige håp å vekke opp vennene med hensyn til det faktum at det er feil å sette sin lit til et menneske over Guds Ord, eller å gjøre en organisasjon til sin gud og å feste mer lit til den organisasjonen enn til Guds Ord. . . Den Romersk Katolske Kirke gjør et stort arbeid, men gjør det i den Romersk Katolske Kirkes navn. Likeledes gjør de Protestantiske Kirkesystemer et stort arbeid i sitt eget navn, og Frelsesarmeen gjør et stort arbeid i sitt eget navn. Men Selskapets arbeid blir utført for det mest hellige navn (Jehova).

"Vi har vært så opptatt med vårt arbeid Herre at vi nesten ikke har hatt tid til å åpne våre bibler, langt mindre studere dem. Du ser Herre vi har jo fått vår Årbok til å studere nå, og den forteller oss om vårt vidunderlige arbeid, og vår PRESIDENT, er jo også opptatt med å skrive bøker. Ja, O Herre, han har et slikt mot, og hans tro på Deg er så stor at han lukker seg inne blant fire vegger og omgir seg bokstavelig talt med bevæpnet livvakt, brøler ut sine drømmer (Jeremia 23:31,32) og sender oss ut fra dør til dør for å møte fienden, mens han selv går fra drink til drink, samtidig som han forteller oss at hvis vi ikke gjør det skal vi bli ødelagt. Men misforstå oss ikke O Herre, vi gjør det ikke av frykt eller for belønning, men av vår store kjærlighet til deg, derfor vil vi ikke bli skuffet om vi ikke får noen belønning, men vårt håp er at vi vil bli spart igjennom Harmageddon. Vår PRESIDENT, Herre, er en meget viktig mann. Naturligvis sier han at han ikke er det, selv om han tenker motsatt, men han er så beskjeden og alt det han sier vil vi gjøre. Nå; Herre er det trofasthet mot deg, eller mot et menneske? Du skjønner han taler på dine vegne, vi har ikke noe med å tenke på det, vi skal bare gjøre som han sier og vi liker å ha det slik. Naturligvis sier han at når han uttaler seg personlig, kan man kanskje ikke si at han taler for deg, men når han taler som PRESIDENT eller gjennom Vakttårnet, eller bøker, da er det du som taler; er det ikke vidunderlig! Han sier at disse publikasjonene inneholder dine befalinger og vi må adlyde."
(Brev av 1 mars 1937, side 1,2. Fra W. F. Salter til J.F. Rutherford.)-

Det var jo litt av en skandale på den tiden og Rutherford ble så rasende på Salter at han skrev en artikkel i Vakttårnet der han lot en hel Bibelprofeti gå i oppfyllelse på Salter (Se The Watchtower, April, 15. 1939). Så Rutherford gjorde ikke noe halvveis når det gjelder galskap. Det finnes en masse anekdotisk dokumentasjon om Rutherfords hensynsløse oppførsel mot alt og alle på Bethel. Noe av det mest morsomme av all den historieforfalskningen de driver med i Brooklyn er da de for noen år siden faktisk gikk ut og fortalte i fullt alvor at Rutherford var en ”ydmyk” mann:

"Hva gudfryktig underordning krever av oss
Joseph Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president, var et godt eksempel når det gjelder ydmykhet og gudfryktig underordning. Da Hitler forbød Jehovas vitners arbeid i Tyskland, skrev de tyske brødrene til Rutherford og spurte hva de skulle gjøre, siden møtene og forkynnelsesarbeidet var blitt forbudt. Han nevnte dette for Betel-familien og innrømmet ærlig at han ikke visste hva han skulle si til de tyske brødrene, særlig i betraktning av den strenge straffen de risikerte. Han sa at hvis noen visste hva han burde si, ville han gjerne høre det. For en ydmyk innstilling!” Vakttårnet 1. Februar side 19

Siden idioten selv var direkte ansvarlig for vanskeligheten de Tyske Vitnene var i burde han ha bedt om unnskyldning hvis han hadde et snev av anstendighet. At han ikke visste hva han skulle si til dem kan da ikke komme som noen overraskelse for noen som kjenner den historien. Ydmykt var det i alle fall ikke.

Ydmykhet — følg andres eksempel
En annen trofast tjener i nyere tid som Jehova Gud brukte i stor utstrekning, var Joseph F. Rutherford, som ble omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Han var en frimodig forsvarer av Bibelens sannhet og spesielt av Jehovas navn. Selv om han var kjent vidt og bredt som «dommer» Rutherford, var han et ydmykt menneske i sitt hjerte. En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925. Da det ikke gikk som han hadde forventet, sa han ydmykt til Betel-familien i Brooklyn at han hadde dummet seg ut. En salvet kristen som hadde et nært samarbeid med ham, fortalte at han mange ganger hørte bror Rutherford be om unnskyldning i den ånd som beskrives i Matteus 5: 23, 24, både offentlig og privat, for at han hadde såret en medkristen med en ubetenksom bemerkning.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 18.

Han fortsatte jo med sin bøllete oppførsel helt til sin død. Han bodde dessuten å bo i lange perioder i ”Beth Sarim” der Kong David og gutta skulle ha flyttet inn i 1925. Man kan vel vanskelig ha funnet noe verre eksempel på en ”ydmyk” mann enn Rutherford, men de har ikke mye å velge i mellom i Brooklyn. Det er helt utrolig å lese slikt sludder som dette: ”En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925.” Mannen skrev side opp og side ned om 1925, han beljet og skrek om årstallet i sine taler. Han hadde ikke mange vennlige ord til dem som ikke trodde noe på sludderet hans om 1925. Når det stod klart selv for ham at hans berømte Millioner kampanje var basert ene og alene på en falsk profeti om året 1925, så hadde han vel ikke så mye valg. Legg merke til at så sent som i 1925 skrev han:

”Vi er nu et godt stykke inde i 1925. Enhver, som nu virkelig elsker herren, bør legge al Selviskhed til Side og drevet af kærlig Hengivenhed for Retfærdighedens Sag gøre de faa resterende Maaneder til det største Vidnesbyrd, der endnu er blevet forkynt om Kongens og hans Rige.” Vakttaarnet juni 1925 side 92.

”Vi finder st Aarstallet 1925-1926 er klart vist i Profetierne, og Herren har ikke lødtet Sløret tilstrækkelig til, at vi kan se længere frem. Vi e forvissede om, at han vil sætte sitt Segl paa dette Aarstal lige saa tydelig, som han gjorde i 1914.” Vakttaarnet april 1925 side 92.

Som vi tydelig ser så kom han definitivt ikke ”En gang” med ”Noen Dogmatiske utallelser”. De kom han ustanselig med og som vi også ser så var han helt sikker på at ”Herren” vil sette sitt ”Segl” på dem fordi 1925 var like klart som 1914.

”JOSEPH F. RUTHERFORD så myndig ut; han var 1,88 meter høy og veide omkring 100 kilo. Han hadde også en kraftig stemme, som han ikke bare brukte til å kunngjøre Jehovas navn på en måte som det aldri var blitt kunngjort på før, men også til å avsløre hykleriet blant kristenhetens religiøse ledere og kalle deres religion «en snare og et bedrag». Men selv om talene hans var kraftfulle, lød det som når en liten gutt snakker med sin far, når han bad til Gud sammen med Betel-familien ved hovedkontoret. Det vitnet både om hans fortrolige forhold til sin Skaper og hans ydmykhet. Ja, han var ydmyk som et lite barn. — Matteus 18: 3, 4.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 114.

Det skal etter sigende ha tatt en 5-6 ”brødre” for å bære ham inn i leiligheten sin i Brooklyn når han lå drita og brølte ute i korridorene, så han veide nok litt mer enn 90 kilo. Historieforfalskning og løgn finnes det massevis av eksempler på i Vakttårnlitteraturen. Det er virkelig underholdende å lese mange ganger:

*** jv kap. 15 s. 220 Organisasjonens utvikling ***
”Noen har imidlertid hevdet at J. F. Rutherford simpelthen prøvde å skaffe seg større kontroll over Jehovas vitner og å styrke sin egen innflytelse ved å gå inn for denne organisasjonsmessige forandringen. Var det slik det forholdt seg? Det er ingen tvil om at bror Rutherford var en mann med en sterk overbevisning. Han tok kraftig og kompromissløst til orde for det han mente var sannheten. Han kunne være temmelig brysk i situasjoner hvor han følte at noen var mer opptatt av seg selv enn av Herrens gjerning. Men bror Rutherford var oppriktig ydmyk overfor Gud. Som Karl Klein, som ble medlem av det styrende råd i 1974, senere skrev: «Jeg kom til å holde meget av bror Rutherford . . . på grunn av hans bønner ved bordet om morgenen. Han hadde jo en særdeles kraftig røst, men når han bad til Gud, lød det som når en liten gutt snakker med sin far. Det vitnet om et godt forhold til Jehova.» Bror Rutherford var fullstendig overbevist om hva som var Jehovas synlige organisasjon, og han gjorde alt for at ingen person eller gruppe personer skulle få hindre brødrene noe sted i å høste fullt utbytte av den åndelige føde og ledelse Jehova gav sine tjenere.”

Vi har jo allerede sett flere eksempler på den komplette søppel han skaffet ”brødrene” men som løgnerne i Brooklyn selv i dag kaller ”åndelig føde.” Men la oss se enda litt mer denne påståtte ydmykheten som de babler så mye om:

*** jv kap. 7 s. 72-73 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) **
Det skulle holdes et stevne i Pittsburgh i Pennsylvania 2.—5. januar 1919, mens Rutherford og hans medarbeidere satt i fengsel. Men dette var ikke noe vanlig stevne — det falt sammen med årsmøtet for Selskapet Vakttårnet, som skulle holdes lørdag 4. januar. Bror Rutherford var helt på det rene med dette møtets betydning. Denne lørdag ettermiddagen så han etter bror Macmillan og fant ham på fengselets tennisbane. Macmillan gjengav den samtalen som utspant seg:

«Rutherford kom ut til meg og sa: ’Mac — jeg vil gjerne snakke med deg.’

’Om hva da?’

’Om det som skjer i Pittsburgh.’

’Jeg vil heller være med i turneringen her ute.’

’Er du ikke interessert i hva som skjer? Vet du ikke at de velger en leder i dag? Kanskje blir du utelukket og må bli her for bestandig.’

’Bror Rutherford,’ sa jeg, ’la meg fortelle deg noe du kanskje ikke har tenkt på. Dette er første gang siden Selskapet ble opprettet, at det kan bli helt åpenbart hvem Jehova ønsker som president.’

’Hva mener du med det?’

’Jeg mener at bror Russell som øverste myndighet i virkeligheten kontrollerte valget, og at han selv utpekte de forskjellige lederne. Nå som vi tilsynelatende er ute av spillet, er saken en helt annen. Men hvis vi slapp ut i tide til å nå fram til valgmøtene, ville vi tre inn og som en selvfølge overta bror Russells plass og de samme æresbevisninger som han mottok. Det kunne se ut som om det mer var menneskeverk enn Guds verk.’

Rutherford så bare tankefull ut og gikk bort.»

Hvis denne konversasjonen er riktig gjengitt gir det en meget god innsikt i Vakttårnledernes tenkemåte . Først av alt viser det hvor overtroiske de er og at dette tydeligvis gjennomsyrer hele ledelsen. Men når vi leser følgende så blir det faktisk klart hva det var de snakket om:

*** jv kap. 7 s. 74 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) ***Dagen etter banket bror Rutherford i celleveggen til Macmillan og sa: «Rekk fram hånden.» Han gav så Macmillan et telegram hvor det stod at han var blitt gjenvalgt til president. Macmillan fortalte senere: «Han var lykkelig for denne forvissning om at det var Jehova som ledet Selskapet.»

Man kan vel vanskelig tenke seg noe mer ”YDMYKT” enn en mann som blir gjenvalgt til president og er ”lykkelig” fordi det da er ”Jehova som leder Selskapet”. Snakk om å ha en virkelig oppblåst oppfatning av seg selv.

Beth Sarim, Fyrstenes Hus, som bare J. F. Rutherford
bodde i før det ble solgt etter hans død.