Som vi vet er livet som et Jehovas vitne ikke uten problemer.
Ved siden av å ha en jobb, betale regninger og få endene til å møtes har Vitnene i tillegg en masse ”kristne plikter” som det forventes at de skal utføre om de skal regnes som trofaste brødre. På møtene og under stevner blir Vitnene ustanselig minnet på hvor viktig det er å ”behage” Jehova. Og den eneste måten man virkelig kan oppnå det er å ”distribuere” Vakttårnsektens litteratur på dørene og bruke utalllige timer på møter. Hvis de ikke gjør dette så er de virkelig i seriøse vanskeligheter med Gud, for da blir han potte sur og forbannet.
Å leve i en slik virkelighet medfører naturlig nok at de føler seg presset som igjen kan føre til angst som naturligvis i lengden ikke er sunt for noe menneske. Som om ikke dette er nok så blir også Vitnene konstant fortalt at de er veldig lykkelige fordi de er så privilegerte. Men av og til glipper det for Vakttårnet og helt ufrivillig gir de oss et glimt av hvordan tilværelsen virkelig er for et Jehovas vitne.
*** w90 1.12. s. 17 avsn. 8 Hvordan kan vi reagere uselvisk på Guds kjærlighet? ***
Det er som om vi befinner oss i en liten robåt på en strid elv og blir dratt i retning av fossen. For å avverge katastrofe må vi ro iherdig mot den sterke strømmen. Det virker kanskje ikke som om det går særlig framover, men så lenge vi fortsetter å anstrenge oss kraftig, kommer vi ikke til å gå utfor fossen og bli drept.
Naturligvis ville ingen med vettet i behold finne på og beskrive mannen i den båten som lykkelig, men illustrasjonen er en svært treffende beskrivelse av livet til et Jehovas vitne. Så det er ikke tvil om at de i Brooklyn er godt klar over at Jehovas vitner ikke er særlig lykkelige. Men det finnes mange flere gode eksempler på at alt ikke er så vidunderlig blant det ”lykkeligste folk på jorden” Et par slike eksempel finner vi her:
*** w91 15.10. s. 21 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Jeg er så trist og motløs,» klaget Mary. Denne kristne kvinnen tenkte på sine mange kristne forpliktelser og tilføyde: «Jeg vet om flere venner som føler seg utbrent. Jeg føler meg trett og presset. Vær så snill å hjelpe meg til å forstå hvorfor.»FØLER du deg også presset? Er du kanskje så sliten at du ikke klarer å ta hånd om dine teokratiske oppgaver så godt som du ønsker? Føler du noen ganger at den kristne tjeneste er en tung byrde, en for tung byrde? Mange trofaste kristne gjennomgår perioder med motløshet, for vi blir stadig utsatt for en negativ innflytelse som kan legge en demper på vår glede. Det å være en sann kristen i dag er virkelig en utfordring. Derfor kan noen av og til føle at den kristne tjeneste er en tung byrde.
Jeg er sikker på at mange Jehovas vitner føler det nøyaktig på samme måte som ”Mary” i sitatet ovenfor. Denne artikkelen er ganske oppsiktsvekkende på flere nivåer idet den faktisk viser tydelig hva som er årsaken til Marys problemer. Legg merke til denne setningen: ” Denne kristne kvinnen tenkte på sine mange kristne forpliktelser”. Mary var altså ikke i tvil om hva som var årsaken til at hun hadde det slik. Så stiller hun likevel ifølge bladet følgende spørsmål: ” Vær så snill å hjelpe meg til å forstå hvorfor.” Hva er hun vil ha svar på? Hun vet allerede hvorfor hun er trett og utbrent, det er fordi hun ikke orker sine ”mange kristne forpliktelser”. Vi må vel forstå det slik at hun lurer på hvordan disse ”forpliktelsene” forårsaker en slik tristhet og motløshet. Uansett så setter nå vakttårnet i gang det vi kan kalle en liksom jakt på årsakene til hennes problemer. Hvorfor liksom jakt? Jo fordi årsaken er jo allerede klar. Men Vakttårnet durer videre:
*** w91 15.10. s. 21-22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Bibelen gjør det klart at Jehova ikke krever det urimelige av oss. Apostelen Johannes sa at Guds ’bud ikke er tunge’. (1. Johannes 5: 3) På lignende måte sa Jesus til sine etterfølgere: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 29, 30, NW) Av dette forstår vi at Jehova ikke vil at vår tjeneste for ham skal føles som en tyngende belastning.
Så ifølge Bibelen skulle det å være en Kristen være en lett byrde så hva er da galt? Kan det være fordi at Jesus ikke påla noen å være til stede på 5 møter i uken og ellers fly rundt å distribuere Vakttårnpublikasjoner hele tiden? Vakttårnet fortsetter:
*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Hvordan kan det da ha seg at en trofast kristen kan komme til å se på sine kristne oppgaver som en tung byrde? Det er sannsynligvis flere faktorer som kommer inn i bildet. Legg merke til disse ordene av Paulus: «La oss legge bort alt som tynger, . . . og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) Paulus’ ord viser at en kristen til tider kan legge unødige byrder på seg selv. Det er ikke bare snakk om alvorlige synder. Den kristne kan foreta feilvurderinger som kan gjøre livet svært komplisert, og som kan gjøre det veldig vanskelig for ham å holde ut i det løp som er lagt opp for oss.
Som vi kan se her fortsetter liksom jakten på hvorfor Mary er trist, nedfor og utbrent selv om hun allerede har identifisert årsaken selv. Men hva er så årsaken ifølge Vakttårnet, for det kan da naturligvis ikke være det hun selv sier det er, hennes ”kristne plikter”. Det ville da virkelig være svært problematisk hvis Vakttårnet skulle la det inntrykket bli stående, så derfor fortsetter artikkelen:
*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Ta for eksempel verdslig arbeid. I mange land kan en kristen være nødt til å ha lange arbeidsdager på grunn av de økonomiske forhold. Men ofte tar folk på seg mer arbeid utelukkende for å komme seg fram i verden eller for å kunne skaffe seg luksusartikler. Etter å ha forsøkt å se med nye øyne på sine reelle behov har noen kristne funnet det klokt å foreta forandringer i sitt verdslige arbeid.
Tok ikke lang tid før vi får en pekepinn om hva som er problemet her. Det er din egen feil din materialist. Du vil ha et anstendig hjem, kanskje et bra TV og en stereo, kanskje til og med en datamaskin og slikt. Men du driver bare å samler deg en masse luksus. Bare se hvordan det gikk med Debbie:
*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Det var tilfellet med Debbie og hennes mann, som begge er Jehovas vitner. Hun sier: «Vår økonomiske situasjon hadde forandret seg, og det var ikke lenger noe virkelig behov for at jeg fortsatte i full jobb. Men det var vanskelig å få seg til å slutte.» Kort tid etter begynte hun å føle seg presset fordi hun syntes hun hadde for mye å gjøre. Hun forklarer: «Lørdag var den eneste dagen jeg kunne bruke til å gjøre husarbeid. Ofte hadde jeg ikke overskudd til å gå ut på feltet. Jeg likte ikke situasjonen, og samvittigheten plaget meg, men samtidig var jeg glad i jobben min. Til slutt måtte jeg se realiteten i øynene. Det var bare én løsning. Jeg sa opp jobben.»
Stakkars Debbie, hun var vikelig glad i jobben sin, hun så ikke den som en byrde og et problem. Så hva var det som var problemet hennes da? Vel jeg tror at vi vet det alle sammen, ja for det blir da faktisk identifisert. Hun hadde dårlig samvittighet fordi hun ikke hadde lyst til å gå ut i felttjenesten. Men ifølge Vakttårnet kunne det naturligvis ikke være årsaken, det måtte være noe annet:
*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Det kan også finnes andre måter vi kan kvitte oss med unødige byrder på. Hva med å redusere på fornøyelsesreiser, sportsaktiviteter eller underholdning — deriblant antall timer vi ser på fjernsyn? Selv etter at vi har oppnådd en ønsket likevekt på disse områdene, kan det være nødvendig å foreta jevnlige justeringer.
Ja er det ikke fryktelig hvor stresset utslitt og utbrent vi alle blir av fornøyelsesreiser, sportsaktiviteter og underholdning? For ikke snakke om for et stress og slit det er å se på TV? For ifølge Vakttårnet er det dette som er problemet for både Debbie og Mary, selv om de klart og tydelig selv har pekt på årsaken selv så måtte altså liksom jakten trekke en helt annen konklusjon enn den som ligger helt klart oppe i dagen for enhver som kan lese. Årsaken til at livet til et Jehovas vitne suger så forferdelig er naturligvis alle de idiotiske pliktene som de pålegges av Vakttårnsekten. Naturligvis er det ikke en jobb du er glad i, fritid og avkobling som er problemet, det er da fullstendig bakvendt å påstå noe slikt.
Milliarder av mennesker flyr ikke på 5 møter i uken, de bruker ikke en masse fritid på og stappe verdiløse publikasjoner ned i halsen på folk og de har naturligvis ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det, og det burde ingen andre ha heller.
Men Vakttårnet er veldig fornøyd så lange det kan gi liksom årsaker i stedet for de rigtige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar