Overfladiske resonnement og overtro

Man slutter aldri å undre seg over hvor utrolig overfladiske mange av de resonnementene man kan se som presteres av ”troende” mennesker. Det synes å være ekstremt lett å tilfredsstille religiøse leseres smak for man kan åpenbart slippe unna med de mest åpenbare feilslutninger og ofte det rene nonsens. La oss se på et typisk eksempel her:

Hvordan man kan identifisere den sanne religion
Alt som «er av Gud», avspeiler hans personlighet, særlig hans mest fremtredende egenskap, som er kjærlighet. Vår luktesans, for eksempel, som gjør at vi kan glede oss over duften av urter, blomster eller nybakt brød, er et uttrykk for Guds kjærlighet. Det at vi kan se en solnedgang, en sommerfugl eller smilet til et lite barn, vitner om Guds kjærlighet til oss. Det samme gjelder vår evne til å høre vakker musikk, fuglekvitter eller stemmen til en vi er glad i. Også vår menneskelige natur — enda vi er ufullkomne — gjenspeiler Guds kjærlighet. Derfor erfarer vi ofte sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Vi liker å gi uttrykk for kjærlighet fordi vi er skapt «i Guds bilde». (1. Mosebok 1: 27) Jehova har også mange andre gode egenskaper, men kjærlighet er det mest fremtredende trekket ved hans personlighet.
Vakttårnet 1. Mars side 3

Vi ser her en samling av de mest håpløse og direkte misvisende resonnement som bare de overtroiske kan klare å prestere og godta. Sukkersøt emosjonelt sludder av første klasse.

Luktesansen er her et eksempel på Guds kjærlighet. Vel, da elsker nok Gud alle bikkjene atskillig høyere enn oss mennesker, fordi de har virkelig god luktesans. Likeledes elsker også Gud mange dyr høyere enn oss for de har mye bedre syn enn oss.
Alt slikt human-sentrisk sludder som er et komplett blindspor i all tenkning. Fra religiøst hold er vi vant til babbel om at plantene er grønne fordi det er så behagelig for øynene våre og enda mer tåpelig vås om hvordan ”jorden” gir oss mat og vann og vakker natur fordi Gud elsker oss så mye.

Aldri et kvekk om vulkaner, jordskjelv, orkaner, Ebola, HIV og Aids virus og andre forferdelige dødelige sykdommer. Hvor er Guds gavmildhet og kjærlighet gjemt i alt det? Man må være religiøs for å lukke øynene for slike åpenbare realiteter. Enhver som virkelig har lest både Koranen og Bibelen vet meget godt at Kjærlighet så langt i fra er temaet der. Å påstå slikt er blank løgn, men det er helt vanlig og akseptert blant de ”troende”. De har løyet i århundrer og det er de nødt til.

Så følger noe av det mest overfladiske og rent ut forfalskede bilde av Bibelen som har blitt presentert på lenge. Enhver som har lest aldri så lite i den boken må vel nærmest steile over slike beskrivelser som dette:

Hvordan man kan identifisere den sanne religion
Boken om kjærlighet
Guds Ord, Bibelen, omtaler Jehova som ’kjærlighetens Gud’. (2. Korinter 13: 11) Bibelen viser at det var kjærlighet som fikk Jehova til å gi de første menneskene et liv som var fritt for sykdom og død. Men opprør mot Guds myndighet førte til at menneskeheten stiftet bekjentskap med lidelser. (5. Mosebok 32: 4, 5; Romerne 5: 12) Jehova gikk til handling for å gjenopprette det som hadde gått tapt. Guds Ord sier: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Bibelen forteller enda mer om Guds kjærlighet, for den beskriver hvordan Gud har sørget for et fullkomment styre under Jesus for å gjenopprette freden for dem som gjør Guds vilje. — Daniel 7: 13, 14; 2. Peter 3: 13.

Bibelen oppsummerer menneskets forpliktelse med disse ordene: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven.» (Matteus 22: 37—40) Bibelen sier selv at den er inspirert av Gud. Ettersom den helt klart gjenspeiler Guds personlighet, kan vi være sikre på at den kommer fra ’kjærlighetens Gud’. — 2. Timoteus 3: 16.
Vakttårnet 1. Mars side 5-6

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når man leser så mye vrøvl, sludder og vås som dette. Folk som driver ren forfalskning av hele bøker kan man naturligvis ikke vente så mye av men maken til nærmest kirurgisk selektiv sitering skal man lete lenge etter. For det første Bibelen er en samling løst sammenraskede skrifter. Sånn rundt 66 stykker av dem, det var en masse andre som ikke kom med. Så bare det å si at Bibelen ”oppsummerer” noe som helst er direkte sludder. Disse bøkene kan man ikke med den beste vilje si presenterer et ”samlet” enhetlig budskap uten at man lider av en seriøs mental lidelse eller er overtroisk. At den Gud Bibelen beskriver skulle være spesielt kjærlig er en så utrolig falsk og uærlig påstand at man må være særdeles samvittighetsløs, uærlig eller rett og slett utrolig dum for å komme med den.

Bibelen er full av eksempler på at Jødene ikke elsket sin ”neste”. Historien er full av eksempler på at de Kristne langt i fra elsket sin ”neste”. For e Jøde var hans ”neste” en annen Jøde. Ikke jøder, såkalte ”Hedninger” kunne Jødene hate og drepe når de ville, ikke mye kjærlig må man si.

De Kristne babler ofte og gjerne om ”Kjærlighet”. De har i århundrer hevdet at de forkynner et kjærlighetens budskap. Naturligvis vil en titt på deres historie demonstrere at de ikke har hatt mye i mot og slakte ned de som ikke frivillig ville akseptere dette ”Kjærlige” budskap.

Kristen kjærlighet

Denne berømte kjærligheten som de Kristne hele tiden snakker om er ifølge dem basert på Kristi offerdød som skal ”frelse” alle mennesker. La oss enda en gang se på dette Bibelens budskap:

«Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16)

Her kan vi umiddelbart se at dette på ingen måte er en betingelseløs kjærlighet, slik som vi kjenner den mellom foreldre og barn. Jesus kjærlighet kommer med en meget vesentlig betingelse. En betingelse som gjør de Kristnes håpløse sludder om ”fri vilje” til den reneste farse. Betingelsen for å bli velsignet med Jesu kjærlighet er at man ”viser tro på ham”. Det hele koker altså ned til din evne til blind tro, altså ren overtro. Hvis du ikke er en godtroende tulling er du ikke verd Jesus kjærlighet.
Alle som ikke er i stand til å innbille seg at ubeviselige påstander og åpenbar komplett overtroisk nonsens er altså ikke verd Jesus kjærlighet og skal ”tilintetgjøres”. Snakk om et ”Godt Budskap”!

Jehovas Vitner har egentlig bare tatt dette ut i det ekstreme, der de hele tiden – ustanselig babler om hvor flott det skal bli i framtiden. Det er ikke måte på hvor supert det skal bli. Ingen sykdom, krig, sult, fattigdom, arbeidsløshet, barnearbeid etc. Og alt dette skal alltid skje ”snart”. De ”glemmer” hele tiden å fortelle at hovedgrunnen til at alt dette skal skje er at 99,99% av menneskeheten skal drepes av Jehova, bare Jehovas vitner skal overleve, alle andre skal ”bli tilintetgjort”. Dette er det de kaller ”kjærlighet”. Den er den slags handlingene deres ”Kjærlige Gud” driver på med. Hvis du ikke er en overtroisk godtroende person som godtar hva som helst fordi et annet overtroisk menneske forteller deg det så har ikke Gud bruk for deg. Det er egentlig det hele det Kristne budskapet koker ned til i all sin utrolig idiotiske håpløse enkelhet.

Selskapet Vakttårnets andre President

Det er en vanlig oppfatning at det var Charles Taze Russell som er Vakttårnorganisasjonens stifter og grunnlegger, men det er faktisk bare delvis riktig. Russell var veldig sterkt influert av Adventismen og hadde nær kontakt med kjente Adventister som George Storrs og N.H Barbour. Det var n.H. Barbour som ga Russell hans såkalte bibelkronologi, der årstallene 1799, 1974, 1978 og 1914 inngikk som viktige profetiske milepeler. Men i 1916 2 år etter at hele Russells kronologi skulle ha vært oppfylt gikk Russell hen og døde og Vakttårnselskapet opplevde en ideologisk krise. Ingenting av det Russell hadde forutsagt skjedde og organisasjonen var i full oppløsning. I det vakuumet som oppsto klarte Joseph F. Rutherford som ble Vakttårnets andre President og kuppe hele prosessen og ta over makten.

Det var et sant kaos han tok over med masse stridende fraksjoner og uenighet om lærespørsmål og mye annet. Det var mange som nærmest hadde startet en slags Russellkult der det ikke var måte hvordan Russell var oppfyllelsen på alle mulige slags Bibelske profetier. Disse fikk tittelen Russellitter og splittet seg senere i mange forskjellige fraksjoner som finnes den dag i dag. Selv kaller de seg oftest for Bibelstudenter som medlemmene av Vakttårnsekten kalte seg til langt opp i 1930 årene.

Rutherford prøvde på ulike måter å holde sekten samlet ved først og delta i hyllesten av Russell og nøre opp under myten om at han var den ”tro og kloke tjener” som Jesus talte om i en lignelse. Som en slags brannslokning forsøkte han også å redde stumpene av Russells kronologi ved å henge på noen flere årstall. Dette gjorde han ved å holde utgi en Bok med tittelen ”Den Fullbyrdede Hemmelighet” i 1918. Denne boken er vel noe av det mest vanvittige og elleville som noensinne er utgitt med den hensikt å forklare Åpenbaringsboken i Bibelen. Men den gikk som varmt hvetebrød, og de skryter av den i Brooklyn til denne dag.
Likevel var det mange innen sekten som så at dette var ren galskap og mange medlemmer forsvant.
Rutherford turet videre Han måtte på et eller annet vis få overtatt den autoritet Russell hadde hatt. Han forsøkte å oppnå dette i 2 trinn. Først ved å overføre Russells autoritet til selve Vakttårnorganisasjonen og så selv smelte sammen med Organisasjonen slike at det var Han selv i egenskap av President som bestemte alt. Han ville samle all makt hos seg selv. I sin berømte tale ved Stevnet i Cedar Point Ohio, 5-13 september 1922 satset han alt på et nytt årstall for ”enden”, nemlig 1925. Denne talen stod gjengitt i Vagt Taarnet Februar 1923, side. 25,26”

Bibelens Profetier viser at i Aaret 1874 var Tiden inde til, at Herren skulde aabenbare sig anden Gang, Opfyldte,Profetier viser ud over enhver Tvivl. at han virkelig kom i 1874. Opfyldte Profetier kaldes ogsaa de ydre, haandgribelige Kendsgerninger; og disse Kends­gerninger kan ikke omdisputeres. Alle sande Vægtere er velkendte med disse Facta, saaledes som de er fremstillet i Bibelen og forklaret i Herren, særlige Tjeners For­tolkning,

Jesus erklærede selv, at han i sin Nærværelses Tid vilde lede et Høstarbejde for sit Folk, i Løbet af hvilket han vilde samle til sig alle de sande og trofaste. Dette Arbejde er blevet udført i nogle Aar og er nu nær ved sin Afslutning. Han erklærede, at i Løbet af sin Nær­værelses Tid vilde han have en, der skulde udfylde et Embede som en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem Herren vilde bringe sit Folk Mad i rette Tid. Alle Kendsgerningerne viser, at disse Profetier er blevet opfyldt.

Som vi ser her så tar han utgangspunkt i tall fra Russells kronologi og går god for at de stemmer. Han er enig i at Jesus kom igjen i 1974. Ordbruken er fantastisk tatt i betraktning at det er en ”usynlig” hendelse, ”fysiske fakta” og udiskutable”, er naturligvis ord som ikke hører hjemme i en slik sammenheng. Så fortsetter talen:

HANS FORBEREDELSESDAG

Hvorfor er Kongen kommet? For at oprette sit Rige og regere som Konge. Men han havde et Arbejde at ud­føre, før hans Regering kunde begynde, og det er et Forberedelsesarbejde. Eftersom hans Legemes Lemmer skal forenes med ham i hans Regering, maa. disse først samles sammen og beredes til Regeringens Begyndelse. Hedningernes Tider, under denne Verdens Guds Over­herredømme, endte i. August 1914. Det vilde ikke have været rigtigt, om Herren, Herlighedens Konge, havde til­taget sig sin store Magt og begyndt sin Regering forud for dette Tidspunkt. (Ezekiel 21, 27). Eftersom han har været nærværende siden 1874, følger det af Kendsger­ningerne, som vi nu ser dem, at Tidsrummet fra 1874 til 1914 er Forberedelsesdagen. Dette strider ikke paa nogen Maade imod den Tanke, at ”Endens Tid” er Tids­rummet fra 1799 til 1914. Tidsrummet fra 1799 til 1914 kan ikke siges at have været en Forberedelsens Dag, men en Dag, paa, hvilken Lyset stadig er forøget. Det er ikke rimeligt at tænke sig, at Kongen begyndte at træffe Forberedelser, før han var nærværende.

Herren vidste naturligvis forud, at Satan ikke fri­villigt vil overgive jordens Riger. Han vidste, at der vilde blive en stor Strid, og derfor maatte han træffe Forberedelser til denne Strid. Profeten Nahum, som taler om Tiden for Herrens anden Nærværelse, viser, at dette Tidsrum skulde være en forberedende Periode. Han siger: ”En Adspreder drager op imod dig; vogt Fæstningen, sku ud paa Vejen, styrk Lænderne, gør din Kraft saare sterk!” (Nahum 2, 2). Blandt andre Ting, der er blevet udført paa denne Forberedelsesdag, findes ogsaa Ind­samlingen af Jesu sande Efterfølgere, deres Undervis­ning i Sandheden og deres Beredelse til den store og forfærdelige Dag.

Her får vi en meget god presentasjon av fundamentene i Russells kronologi. Men nå ser vi den første antydningen til den ”snuoperasjonen” som skulle komme og som ikke var ferdig før i 1932. Etter å ha vært inne om noen Bibelske profetier fortsetter han:

”Det kunde ikke siges, at Tiden fra 1874 til 1914 var en stor Nødens Dag, en Mørkes og Dunkelheds Dag. Tværtimod var det et meget gunstigt Tidsrum for For­kyndelsen af Sandheden.

Herren viste da gennem Profeten, at hvis Elias­gerningen ikke lykkedes, hvis ikke Fædrenes Hjerter blev vendt til Børnene og Børnenes til deres Fædre, vilde Herren forkaste Systemerne, og der vilde komme en stor, brændende og ødelæggende Trængselstid. Det er velkendt for alle, at denne Gerning ikke udvirkede, at Navnkristenheden vendte sig til Herren. Det var tværtimod kun en Levning, der hørte og troede og kom sammen, medens derimod den store Mængde har for­fulgt disse, der var mindre i Antal. Medens Eliasklassen forkyndte Herrens Nærværelse og den store og forfærde­lige Dags Komme, pralede Verdens Kirkesystemers Gejst­lighed saa sent som i 1913 af, at en ny Krig vilde være umulig. Hedningernes Tider endte i August 1914, Og umiddelbart derefter kom Verdenskrigen, og siden denne Dag har jordens Nationer været i Nød og Ængstelse og Fortvivlelse. Det har været en Tid, hvori Miørke, Dunkel­hed og Lidelse stadig er taget til. De ydre Kendsgerninger viser da tydeligt, at Forberedelsens Dag strækker sig fra 1874 og fremefter, og at Eliasgerningen er blevet udført fra 1874 fremefter, og endte i 1918.”

Her er snuoperasjonen i full gang der Rutherford faktisk forsøker å beholde Russells tall men lanserer også nye i et forsøk på og ”forklare” hvorfor ingenting av det som skulle skje hadde skjedd. Naturligvis er det jo det viktigste at alt skjedde usynlig, dette er naturligvis grenseløst idiotisk men det er jo alltid tilefelle med overtro. Nå drukner Rutheford sine tilhørere og lesere i en haglskur av årstall og hendelser som alle forgår i det usynlig bortsett fra ”forkynnelsen”, den var det jo Vakttårnet som stod for:

”Ved Profeten Malakias sagde Herren: »Se, jeg vil sende mit Bud, og han skal herede Vej for mit Aasyn; og pludselig skal Herren, som I søger, komme til sit Tempel.« (Malakias 3, 1.) Dette bekræfter yderligere den Anskuelse, at Forberedelsens Dag er Tidsrummet fra Herrens andet Komme indtil Begyndelsen af Satans Riges Omstyrtelse. Ordet pludseligt her betyder straks eller hurtigt. Et Tidsrum, som forekommer langt for Men­nesker, kan godt være kort for Herren. Vi tror derfor, at Forberedelsens Dag endte i 1914, og at Herren kom til, sit Tempel i 1918 eller deromkring. Herren kom da til sit Tempel for at holde Dom; thi Dommen maa be­gynde med Guds Hus. (1 Peter 4, 17.) Dommen skulde være over den sande Menighed og ogsaa. over de navn­kirkelige Systemer. Saa siger Profeten: ”Hvo udholder den Dag, han kommer?” Bibelen viser, at der vilde indtræde en svær Prøvetid, naar Herren kom til sit Tempel.

Omkring Oktober 1917 begyndte det jødiske Aar 1918. Paa denne Tid indtraf der en stor Rystelse blandt Guds Folk, som havde samlet sig i Tempeltilstanden. Angaaende Herrens Komme til sit Tempel skrev Psalm­isten: »Herren er i sit hellige Tempel, Herrens Trone er i Himmelen, hans Øjne skuer, hans Blik prøver Men­neskenes Børn. Herren prøver den retfærdige; men den ugudelige og den, som elsker Vold, hader hans Sjæl.« (Psalme Il, 4. 5.) Og atter hedder det om samme Sag: »Hør, I Folk, allesammen! Giv Agt, du jord og dens Fylde! Og den Herre Herre være Vidne mod eder, Herren fra sit hellige Tempel.« ‑ Mika 1,2.”

Russell hadde hevdet at i 1914 ville alt sammen være over, alle ”Riker” på jorden ville da være under Jesus kontroll. Selv disse overtroiske tullingene kunne jo se at det ikke var tilfelle så nå måtte man finne bortforklaringer og det er det vi ser ovenfor. Jesus kom tilbake usynlig i 1974, og i 1914 tok han makten og begynte å regjere, usynlig naturligvis. Og så kommer dette berømte slagordet:

”Millioner av Nålevende mennesker skal aldri dø”

Denne kampanjen har man helt opp til vår tid skrytt uhemmet av i utallige artikler, men alltid omhyggelig unngått og fortelle hva som var selve kjernen i dette slagordet. Grunnen til at disse ” Millionene ”Aldri” skulle dø, var at enden skulle komme i 1925, bare 3 år senere:

”I seks Tusinde Aar har Gud truffet Forberedelser dette Rige. I flitten Aarhundreder har han udsamlet Rigets Klasse iblandt Menneskene. Siden 1874 har Herlighedens Konge været nærværende og i Løbet af denne Tid har han ledet en Høstgerning og, samlet Tempel klassen til sig. I 1914 tog Herlighedens Konge sin store Magt og begyndte at regere. Han har renset Tempel klassens Læber og sendt dens Medlemmer ud med Budskabet. Vigtigheden af Rigets Budskab kan ikke overdrives. Det er alle Budskabers Budskab. Det er netop vor Tids Budskab. Det paahviler alle Herrens Børn forkynde det. Himmeriges Rige er kommet nær; Kongen regerer; Satans Rige omstyrtes; Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø.

Tror I det? Tror I. at Herlighedens Konge er nærværende og har været det siden 1874? Tror I, at i Løb af den Tid, der er gaaet siden da, har han ledet sit Høst­arbejde? Tror I, at han i Løbet af denne Tid har en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem han har ledet sit Arbejde og givet Mad til Troens Husstand Tror I, at Herren nu er i sit Tempel og dømmer Jordens Nationer? Tror I, at Herlighedens Konge har begynt, sin Regering?

Saa tilbage til Slagmarken, O I den højeste Guds Sønner! Vær iført eders Rustning! Vær ædrue, vær aarvaagne, vær virksomme, vær modige! Vær trofaste og sanddrue Vidner om Herren! Gaa fremad i Kampen indtil de sidste Rester af Babylon er ødelagte! Forkyn Budskabet vidt og bredt! Verden skal vide, at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er Kongers Konge og Herrenes Herre. Vi lever nu i Verdens mest betydningsfulde Tid Se! Kongen regerer! I er hans Budbringere. Derfor, forkynd, forkynd, forkynd om Kongen og hans Rige!”

Denne talen var en forkortet versjon av en brosjyre med samme tittel som ble distribuert i enorme antall verden over. Årstallet 1925 hadde Rutherford fantasert seg fram til ved å bruke de såkalte ”Jubelårene” man kan lese om i Bibelen. Ved hjelp av den sedvanlige håpløse sjonglering med tall og årstall. Slik lyder det da:

”70 jubelaarskredse paa 50 Aar hver giver en Totalsum paa 3500 Aar. Denne Aarsperiode begyndte at tælle i 1575 f. K. og maa derfor nødvendigvis udløbe i Efteraaret 1925. I 1925 ender Forbilledet, og det store Modbillede begynder. Hva kunde vi vente, at det da skulde hænde?” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 64,65.

Ja dette må da vel være klart som blekk ikke sant? Men vi får mer om 1925 her:

”Paa grundlag af de tidligere framsatte Beviser for, at den gamle Tingenes Orden, den gamle Verden, nu er ved at ende og forsvinde, at en ny Tingenes Orden er ved at bryde frem og at Aar 1925 vil blive Vidne til de gamle trofastes Opstandelse og Genopprettelsens Begyndelse, og endelig i Betraktning af at man med Rimelighed kan forvente at Mængder af Mennesker som leve nu ogsaa vil være i Live i 1925, hævder vi at have Guds klare og uimodsigelige Ord for, at Millioner af nulevende Mennesker aldrig skal dø.” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 71,72.

Dette ble som vi vet enda en dundrende fiasko og over 2 trededeler av Vakttårnets medlemmer ble borte. Nå var hele vitsen med å hylle Russell borte og Rutherford gikk i gang med å bygge hele Vakttårnorganisasjonen opp igjen slik han ville ha den. Han forkastet hele Russells kronologi senere. At endens tid begynte i 1799, ble forkastet, nå het det at den begynte i 1914. At Jesus usynlige nærvær begynte i 1874 ble forkastet, nå het det at det begynte i 1914. At han ble konge i 1878, ble forkastet, nå het det at dette skjedde i 1918. At den åndelige oppstandelse av de hellige fant sted i 1881 ble forkastet i de etterfølgende år, men den er visst i gang igjen nå.

Sentralstyrt
Under Russell hadde de menighetene av Bibelstudenter hatt en stor grad av selvstyre. De valgte sine egne forstandere og andre ledere. De hadde sin egen økonomi som de selv rådde over, Rutherford ville ha slutt på alt slikt og det ble mye strid om dette. Men han fikk det som han ville og Vakttårnsekten ble etter hvert en fullstendig sentralstyrt totalitær organisasjon.

Alkoholiker
Rutherford var veldig glad i det sterke, og under hans regime utviklet deg seg en alkoholkultur som fremdeles preger Jehovas vitner. Avholdsfolk ble åpent gjort narr av og hånet. Under Rutherford ble Selskapet Vakttårnets advokat, Olin Moyle, selv et Vitne gjort narr av og mobbet gang på gang av Rutherford for sitt totalavhold . Til slutt ble han så lei av dette at han anla rettssak mot Rutherford og Selskapet og vant saken, mye på grunn av at Rutherford faktisk hadde satt ærekrenkende uttalelser på trykk om Moyle. I 1920 ble det innført totalforbud mot alkohol i USA og Rutherford var helt rasende. I en artikkel i Vakttårnet skrev han følgende:

"For nylig udtalte vort Selskabs Præsident følgende Ord som Svar paa et Spørgsmaal vedrørende det attende Ændringsforslag til De forenede Staters Konstitution, der forbyder Fremstilling, Salg og Transport af beru­sende Drikke i De forende Stater, og som er almindelig kendt under Navnet Forbudsloven: ”Forbudet er et Anslag af Satan”, idet denne Udtalelse naturligvis sigtede til den ovennævnte Lov” Vagttaarnet februar 1925 side 25.

Rutherford og gutta rundt ølkaggen.

Senere i årene 1936/37 kom det for en dag at Rutherford ikke hadde brydd seg nevneverdig om dette forbudet som han så tydelig ga uttrykk for i sitatet ovenfor. Alkoholforbudet varte fra 1920 til 1933 og i denne tiden hadde tydeligvis Rutherford brukt Lederen av Vakttårnets Kanadiske avdelingskontor i Toronto, Walter F. Salter til å smugle øl og brennevin fra Kanada til Brooklyn. Salter ble etter hvert så lei Rutherfords mange krumspring og forakt for anstendighet at han offentliggjorde et brev som han skrev til ham mens Rutherford oppholdt seg i det berømte ”Beth Sarim” huset i San Diego, California:

” P.O. Box No.404

Hon J. F. Rutherford. Toronto, Canada,

4440 Braeburn Road April 1, 1937.

Kensington Heights

San Diego, California

Kjære Bror

". . . Siste sommer var det to år siden du uttalte til meg og en annen at du hele ditt liv hadde bløffet. Jeg tror det er noe av det sanneste du noensinne har sagt og jeg tar nå opp din bløff idet jeg utfordrer deg til å svare på den ovenfor refererte artikkel punkt for punkt og bevise ut fra skriftene at Harmageddon virkelig er Guds den Allmektiges krig. . . Men nok om lærespørsmål, nå vil jeg skrive noen ord om den korrupsjon som foregår ellers i Selskapet.

Ved Herrens hjelp, har skjellene falt fra mine øyne og jeg har vært nærmest målløs over hvor blind jeg har vært ovenfor dine handlinger som du har gjennomført ved hjelp av den overtro at Vakttårnet er Herrens kanal for mat i rette tid for troens husholdning og at du som President for selskapet er Guds overtjener blant Hans folk, og at du har ansvaret. Vi skulle bare underordne oss, hva det enn var du ville ha utført, jeg i min dumhet tenkte at jeg har jo ikke noe ansvar for dette og at når du gjorde noe som var galt, eller jeg på ordre fra deg gjorde noe galt, så ville Herren overse det.

Det var slik jeg resonnerte da jeg på din ordre gikk til innkjøp av kassevis med whisky til 60 dollar kassen, og kassevis med brandy og andre sorter, for ikke å snakke om utallige kasser med øl. En flaske eller to med brennevin var ikke nok; det var jo til PRESIDENTEN, og ingenting var for godt for PRESIDENTEN. Han var jo himmelens yndling, hvorfor skulle ikke han ha alt det som kunne tilfredsstille hans behov for komfort. Det er sant at jeg også tok del i dette for jeg fikk del i din gjestfrihet, eller jeg burde vel si i Selskapets gjestfrihet for det var jo Selskapets penger, men jeg deltok som sagt, idet jeg var blindet av den forestilling at det var PRESIDENTEN som bestemte og som derfor hadde ansvaret, ikke jeg. I dag ser jeg at den tanke er fullstendig feil, og at det å ødsle bort selskapets penger på denne måten utgjorde en urettmessig anvendelse av penger som jeg overhodet ikke skulle tatt del i. Jeg bekjenner denne urette handlig ovenfor vennene og ber om både deres og Herrens tilgivelse. Ofte når jeg tenkte på denne ekstravaganse og sløsing i kontrast til hvordan pionerene har det, plaget det meg, men min samvittighet ble bedøvet av troen på at Herren brukte deg til å tjene Hans sak og folk og derfor våget jeg ikke å si noe for jeg tenkte at da ville vennene miste sin tillit til deg som en Herrens Tjener. . . Samtidig som jeg anerkjente deg som President for korporasjonen har jeg alltid forbeholdt meg rett til å tenke. Det har blitt sagt. "En mann som ikke kan tenke er en idiot, en mann som ikke vil tenke, er en tåpe, og en mann som ikke tør å tenke er en feiging." Jeg nekter absolutt å la andre tenke for meg. Jeg kan ikke ha det på den måten og samtidig være trofast mot Gud. . . Å sløse bort Selskapets penger på brennevin var bare en av de tingene jeg hadde anledning til undre meg over; der var også andre ting. Jeg kunne ikke unngå å merke meg den måten pionerene levde på, i kontrast til den luksus som du selv omgav deg med og den komfort som jeg selv nøt. Blant disse luksuriøse ting kan jeg ikke unnlate å nevne følgende:

1. Ikke en, men to 16 sylinders biler, en i Kalifornia og en i New York. En var ikke nok for PRESIDENTEN, en 6 sylindret bil var heller ikke stor nok for PRESIDENTEN, en 4 sylindret ville bare duge for en pioner, eller en sykkel, eller kanskje en handkjerre, eller å tråkke rundt uten noe kjøretøy i det hele tatt. 2. Din leilighet i New York, som ville kostet 10000 dollar i året å leie, med sitt luksuriøse møblement. 3. Din palassaktige residens på Staten Island, Kamuflert som "nødvendig" i forbindelse med radiostasjonen WBBR. 4. Som om ikke denne residensen skulle være nok, enda et lite tilbaketrukket sted i skogen på Staten Island der du kan gå og hvile din slitne kropp, mens pionerene og andre tråkker fra dør til dør. 5. Enda en bolig i San Diego, som du selv fortalte meg at du var tilbudt 75000 dollar for, men som du selvfølgelig ikke kunne selge og bruke pengene for å hjelpe pionerene, fordi den var skjøtet bort til David-- for et hykleri! 6. Rommelig og dyr leilighet i Magdeburg, Tyskland, til disposisjon for PRESIDENTEN, for ikke å snakke om de foranstaltninger som er gjort for at du skal ha det komfortabelt i London.

Og hva er så din innstilling til alt dette? Jo, du soler deg i det og er frekk nok til å skryte av det til vennene, "Hvem våger å finne feil ved dette? Er det ikke jeg som er PRESIDENT?" Ja du soler deg i dette, soler deg i din skam. Ingenting er for godt for PRESIDENTEN. Han må ha enhver tenkelig komfort og enhver aktelse, og han føler den dypeste sympati og ømhet ovenfor de "kjære pionerene."

Det er lett og komme med ord, men gjerninger taler høyere enn ord og jeg kan ikke tenke meg en mer slående illustrasjon på forholdet mellom deg og pionerene enn det forhold det er mellom geistligheten og dets lekfolk, som dekkes av Jesu ord når han snakket om at de la "tunge byrder" på andre som de selv ikke ville røre med en "finger". Til dem sa han også at de for vidt omkring for å plyndre enkers hus og skaffe seg tilhengere som kunne kalle dem "Rabbi, Rabbi" eller en annen tittel. Ja, pionerene og andre har i sannhet fått kastet på seg mange byrder som du selv ikke ville flytte med en finger. Ja, enker har i sannhet blitt plyndret på din tilskyndelse, eller jeg burde si på din ordre, for din ordre til vennene er, "ta deres siste øre som betaling for en bok; de har mer behov for boken enn for brød." For en ånd! Og likevel underordner vennene seg det hele. Mens noen få vil ta pengene og som Paulus sier "sole seg i sin skam", hater de fleste å gjøre dette, men de føler at de må adlyde--det er jo Gud som taler. For en helligbrøde! For en blasfemi! Snakk om å drive handel i den Himmelske Fars navn! Vennene har tjent deg trofast, de har uten å vite det vært DINE tjenere, du har plyndret dem for alt, til og med Guds ord og hans vidunderlige løfter, som du har gjort til intet med din tomme vrøvl; likevel har de tråkket videre, undrende, men uten å murre. Du store, hvilken trofasthet, og for en oppdragsgiver! Jeg er sikker på at mange vil få sine øyne åpnet, for det er 7000 som i det minste i sitt hjerte ikke har bøyd kne for Baal, selv om de har kunngjort ditt navn mer en selve Gud den Allmektiges.

Jeg skulle ønske du noen gang hadde gått fra dør til dør slik som pionerene og andre har gjort, da hadde du kanskje visst hva du snakker om.

Jeg kunne fortsette mye lenger med å fortelle om de ting som jeg kjenner til angående din personlige oppførsel og den kontrast det er mellom deg og pionerene, men jeg velger ikke å gjøre det. Min eneste hensikt med å fortelle om mine personlige erfaringer med deg, er med det oppriktige håp å vekke opp vennene med hensyn til det faktum at det er feil å sette sin lit til et menneske over Guds Ord, eller å gjøre en organisasjon til sin gud og å feste mer lit til den organisasjonen enn til Guds Ord. . . Den Romersk Katolske Kirke gjør et stort arbeid, men gjør det i den Romersk Katolske Kirkes navn. Likeledes gjør de Protestantiske Kirkesystemer et stort arbeid i sitt eget navn, og Frelsesarmeen gjør et stort arbeid i sitt eget navn. Men Selskapets arbeid blir utført for det mest hellige navn (Jehova).

"Vi har vært så opptatt med vårt arbeid Herre at vi nesten ikke har hatt tid til å åpne våre bibler, langt mindre studere dem. Du ser Herre vi har jo fått vår Årbok til å studere nå, og den forteller oss om vårt vidunderlige arbeid, og vår PRESIDENT, er jo også opptatt med å skrive bøker. Ja, O Herre, han har et slikt mot, og hans tro på Deg er så stor at han lukker seg inne blant fire vegger og omgir seg bokstavelig talt med bevæpnet livvakt, brøler ut sine drømmer (Jeremia 23:31,32) og sender oss ut fra dør til dør for å møte fienden, mens han selv går fra drink til drink, samtidig som han forteller oss at hvis vi ikke gjør det skal vi bli ødelagt. Men misforstå oss ikke O Herre, vi gjør det ikke av frykt eller for belønning, men av vår store kjærlighet til deg, derfor vil vi ikke bli skuffet om vi ikke får noen belønning, men vårt håp er at vi vil bli spart igjennom Harmageddon. Vår PRESIDENT, Herre, er en meget viktig mann. Naturligvis sier han at han ikke er det, selv om han tenker motsatt, men han er så beskjeden og alt det han sier vil vi gjøre. Nå; Herre er det trofasthet mot deg, eller mot et menneske? Du skjønner han taler på dine vegne, vi har ikke noe med å tenke på det, vi skal bare gjøre som han sier og vi liker å ha det slik. Naturligvis sier han at når han uttaler seg personlig, kan man kanskje ikke si at han taler for deg, men når han taler som PRESIDENT eller gjennom Vakttårnet, eller bøker, da er det du som taler; er det ikke vidunderlig! Han sier at disse publikasjonene inneholder dine befalinger og vi må adlyde."
(Brev av 1 mars 1937, side 1,2. Fra W. F. Salter til J.F. Rutherford.)-

Det var jo litt av en skandale på den tiden og Rutherford ble så rasende på Salter at han skrev en artikkel i Vakttårnet der han lot en hel Bibelprofeti gå i oppfyllelse på Salter (Se The Watchtower, April, 15. 1939). Så Rutherford gjorde ikke noe halvveis når det gjelder galskap. Det finnes en masse anekdotisk dokumentasjon om Rutherfords hensynsløse oppførsel mot alt og alle på Bethel. Noe av det mest morsomme av all den historieforfalskningen de driver med i Brooklyn er da de for noen år siden faktisk gikk ut og fortalte i fullt alvor at Rutherford var en ”ydmyk” mann:

"Hva gudfryktig underordning krever av oss
Joseph Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president, var et godt eksempel når det gjelder ydmykhet og gudfryktig underordning. Da Hitler forbød Jehovas vitners arbeid i Tyskland, skrev de tyske brødrene til Rutherford og spurte hva de skulle gjøre, siden møtene og forkynnelsesarbeidet var blitt forbudt. Han nevnte dette for Betel-familien og innrømmet ærlig at han ikke visste hva han skulle si til de tyske brødrene, særlig i betraktning av den strenge straffen de risikerte. Han sa at hvis noen visste hva han burde si, ville han gjerne høre det. For en ydmyk innstilling!” Vakttårnet 1. Februar side 19

Siden idioten selv var direkte ansvarlig for vanskeligheten de Tyske Vitnene var i burde han ha bedt om unnskyldning hvis han hadde et snev av anstendighet. At han ikke visste hva han skulle si til dem kan da ikke komme som noen overraskelse for noen som kjenner den historien. Ydmykt var det i alle fall ikke.

Ydmykhet — følg andres eksempel
En annen trofast tjener i nyere tid som Jehova Gud brukte i stor utstrekning, var Joseph F. Rutherford, som ble omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Han var en frimodig forsvarer av Bibelens sannhet og spesielt av Jehovas navn. Selv om han var kjent vidt og bredt som «dommer» Rutherford, var han et ydmykt menneske i sitt hjerte. En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925. Da det ikke gikk som han hadde forventet, sa han ydmykt til Betel-familien i Brooklyn at han hadde dummet seg ut. En salvet kristen som hadde et nært samarbeid med ham, fortalte at han mange ganger hørte bror Rutherford be om unnskyldning i den ånd som beskrives i Matteus 5: 23, 24, både offentlig og privat, for at han hadde såret en medkristen med en ubetenksom bemerkning.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 18.

Han fortsatte jo med sin bøllete oppførsel helt til sin død. Han bodde dessuten å bo i lange perioder i ”Beth Sarim” der Kong David og gutta skulle ha flyttet inn i 1925. Man kan vel vanskelig ha funnet noe verre eksempel på en ”ydmyk” mann enn Rutherford, men de har ikke mye å velge i mellom i Brooklyn. Det er helt utrolig å lese slikt sludder som dette: ”En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925.” Mannen skrev side opp og side ned om 1925, han beljet og skrek om årstallet i sine taler. Han hadde ikke mange vennlige ord til dem som ikke trodde noe på sludderet hans om 1925. Når det stod klart selv for ham at hans berømte Millioner kampanje var basert ene og alene på en falsk profeti om året 1925, så hadde han vel ikke så mye valg. Legg merke til at så sent som i 1925 skrev han:

”Vi er nu et godt stykke inde i 1925. Enhver, som nu virkelig elsker herren, bør legge al Selviskhed til Side og drevet af kærlig Hengivenhed for Retfærdighedens Sag gøre de faa resterende Maaneder til det største Vidnesbyrd, der endnu er blevet forkynt om Kongens og hans Rige.” Vakttaarnet juni 1925 side 92.

”Vi finder st Aarstallet 1925-1926 er klart vist i Profetierne, og Herren har ikke lødtet Sløret tilstrækkelig til, at vi kan se længere frem. Vi e forvissede om, at han vil sætte sitt Segl paa dette Aarstal lige saa tydelig, som han gjorde i 1914.” Vakttaarnet april 1925 side 92.

Som vi tydelig ser så kom han definitivt ikke ”En gang” med ”Noen Dogmatiske utallelser”. De kom han ustanselig med og som vi også ser så var han helt sikker på at ”Herren” vil sette sitt ”Segl” på dem fordi 1925 var like klart som 1914.

”JOSEPH F. RUTHERFORD så myndig ut; han var 1,88 meter høy og veide omkring 100 kilo. Han hadde også en kraftig stemme, som han ikke bare brukte til å kunngjøre Jehovas navn på en måte som det aldri var blitt kunngjort på før, men også til å avsløre hykleriet blant kristenhetens religiøse ledere og kalle deres religion «en snare og et bedrag». Men selv om talene hans var kraftfulle, lød det som når en liten gutt snakker med sin far, når han bad til Gud sammen med Betel-familien ved hovedkontoret. Det vitnet både om hans fortrolige forhold til sin Skaper og hans ydmykhet. Ja, han var ydmyk som et lite barn. — Matteus 18: 3, 4.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 114.

Det skal etter sigende ha tatt en 5-6 ”brødre” for å bære ham inn i leiligheten sin i Brooklyn når han lå drita og brølte ute i korridorene, så han veide nok litt mer enn 90 kilo. Historieforfalskning og løgn finnes det massevis av eksempler på i Vakttårnlitteraturen. Det er virkelig underholdende å lese mange ganger:

*** jv kap. 15 s. 220 Organisasjonens utvikling ***
”Noen har imidlertid hevdet at J. F. Rutherford simpelthen prøvde å skaffe seg større kontroll over Jehovas vitner og å styrke sin egen innflytelse ved å gå inn for denne organisasjonsmessige forandringen. Var det slik det forholdt seg? Det er ingen tvil om at bror Rutherford var en mann med en sterk overbevisning. Han tok kraftig og kompromissløst til orde for det han mente var sannheten. Han kunne være temmelig brysk i situasjoner hvor han følte at noen var mer opptatt av seg selv enn av Herrens gjerning. Men bror Rutherford var oppriktig ydmyk overfor Gud. Som Karl Klein, som ble medlem av det styrende råd i 1974, senere skrev: «Jeg kom til å holde meget av bror Rutherford . . . på grunn av hans bønner ved bordet om morgenen. Han hadde jo en særdeles kraftig røst, men når han bad til Gud, lød det som når en liten gutt snakker med sin far. Det vitnet om et godt forhold til Jehova.» Bror Rutherford var fullstendig overbevist om hva som var Jehovas synlige organisasjon, og han gjorde alt for at ingen person eller gruppe personer skulle få hindre brødrene noe sted i å høste fullt utbytte av den åndelige føde og ledelse Jehova gav sine tjenere.”

Vi har jo allerede sett flere eksempler på den komplette søppel han skaffet ”brødrene” men som løgnerne i Brooklyn selv i dag kaller ”åndelig føde.” Men la oss se enda litt mer denne påståtte ydmykheten som de babler så mye om:

*** jv kap. 7 s. 72-73 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) **
Det skulle holdes et stevne i Pittsburgh i Pennsylvania 2.—5. januar 1919, mens Rutherford og hans medarbeidere satt i fengsel. Men dette var ikke noe vanlig stevne — det falt sammen med årsmøtet for Selskapet Vakttårnet, som skulle holdes lørdag 4. januar. Bror Rutherford var helt på det rene med dette møtets betydning. Denne lørdag ettermiddagen så han etter bror Macmillan og fant ham på fengselets tennisbane. Macmillan gjengav den samtalen som utspant seg:

«Rutherford kom ut til meg og sa: ’Mac — jeg vil gjerne snakke med deg.’

’Om hva da?’

’Om det som skjer i Pittsburgh.’

’Jeg vil heller være med i turneringen her ute.’

’Er du ikke interessert i hva som skjer? Vet du ikke at de velger en leder i dag? Kanskje blir du utelukket og må bli her for bestandig.’

’Bror Rutherford,’ sa jeg, ’la meg fortelle deg noe du kanskje ikke har tenkt på. Dette er første gang siden Selskapet ble opprettet, at det kan bli helt åpenbart hvem Jehova ønsker som president.’

’Hva mener du med det?’

’Jeg mener at bror Russell som øverste myndighet i virkeligheten kontrollerte valget, og at han selv utpekte de forskjellige lederne. Nå som vi tilsynelatende er ute av spillet, er saken en helt annen. Men hvis vi slapp ut i tide til å nå fram til valgmøtene, ville vi tre inn og som en selvfølge overta bror Russells plass og de samme æresbevisninger som han mottok. Det kunne se ut som om det mer var menneskeverk enn Guds verk.’

Rutherford så bare tankefull ut og gikk bort.»

Hvis denne konversasjonen er riktig gjengitt gir det en meget god innsikt i Vakttårnledernes tenkemåte . Først av alt viser det hvor overtroiske de er og at dette tydeligvis gjennomsyrer hele ledelsen. Men når vi leser følgende så blir det faktisk klart hva det var de snakket om:

*** jv kap. 7 s. 74 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) ***Dagen etter banket bror Rutherford i celleveggen til Macmillan og sa: «Rekk fram hånden.» Han gav så Macmillan et telegram hvor det stod at han var blitt gjenvalgt til president. Macmillan fortalte senere: «Han var lykkelig for denne forvissning om at det var Jehova som ledet Selskapet.»

Man kan vel vanskelig tenke seg noe mer ”YDMYKT” enn en mann som blir gjenvalgt til president og er ”lykkelig” fordi det da er ”Jehova som leder Selskapet”. Snakk om å ha en virkelig oppblåst oppfatning av seg selv.

Beth Sarim, Fyrstenes Hus, som bare J. F. Rutherford
bodde i før det ble solgt etter hans død.

Kristi komme - et forferdelig blodbad

Apokalyptiske sekter som Vakttårnsekten har et enormt behov for at dommedag alltid må være rundt hjørnet. Hele deres eksistens er bygget på denne ene grunnleggende bærebjelken at ”enden” er nær. I hele sin 129 år lange historie har de uten stans terpet på dette budskapet. Og i Vakttårnet for 15. Mars 2007 ble enda en slik artikkel trykket:

Kristi komme — noe vi bør frykte?
HVA tenker du på når du hører ordene «Kristi komme»? Ser du for deg en tid med dom, fortvilelse og straff for menneskene? Eller forventer du at Kristi komme skal gjøre slutt på alle våre problemer? Er Kristi komme noe vi bør frykte? Eller er det noe vi bør se fram til?

Bibelen sier med hensyn til Kristi komme: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, . . . og alle jordens stammer skal slå seg selv av sorg på grunn av ham.» (Åpenbaringen 1: 7) Dette komme sikter til det at Jesus i framtiden står fram for å lønne de rettskafne og straffe de onde.
Vakttårnet 15. Mars side. 3

Ja slik begynner artikkelen og som vanlig stiller den en del spørsmål som man da forventer skal bli besvart i resten av artikkelen. Vi skal nå se om vi får virkelig ærlige svar:

”Vold er førstesidestoff nesten overalt på jorden. Det ser ikke ut til at menneskelige ledere er i stand til å gjøre slutt på vold. Verden blir et stadig farligere sted å leve. Kanskje du føler deg motløs fordi det er så mange dårlige nyheter hvor du enn vender deg. Ikke desto mindre er en forandring nær forestående.” Vakttårnet 15. Mars side. 4

Det begynner ikke så veldig lovende. Man begynner med en ganske grov løgn faktisk, verden er nok farlig men den var atskillig farligere før i tiden, men så kommer Vakttårnet til sin vanlige eventyrtime:

”Jesus lærte sine etterfølgere å be om at Guds rike måtte komme, og om at Guds vilje måtte skje, «som i himmelen, så også på jorden». (Matteus 6: 9, 10) Dette riket er en regjering som ledes av en Konge som Gud har valgt — Kristus Jesus. Guds rike kommer til å løse alle de problemene menneskene har. Men for at det skal få i stand forandringer på jorden, må jordiske herskeres styre erstattes med Kristi styre. Det er akkurat det som skjer i og med Kristi komme.”
Vakttårnet 15. Mars side. 4

Ja, det er visst et nytt monarki på gang, et nytt enevelde nærmer seg og det er visst dette folk ber om når de ber Fadervår. Dette monarkiet skal tydeligvis avsette alle regimer i de ulike landene på jorden. Vakttårnet fantaserer videre:

”Kommer nasjonene til å underkaste seg under Kristi styre uten å gjøre motstand? Apostelen Johannes fikk et syn som gir oss svaret på det. Han forteller: «Jeg så villdyret [verdens politiske system] og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham [Jesus] som satt på hesten, og mot hans hær.» (Åpenbaringen 19: 19) Hvordan kommer det til å gå med jordens konger i denne krigen? Jehovas salvede Konge «skal knuse dem med et jernsepter, som en pottemakers kar skal [han] slå dem i stykker,» sier Bibelen. (Salme 2: 9) Det politiske system kommer til å bli fullstendig ødelagt. Guds rike «skal knuse og gjøre ende på alle [de jordiske] rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider». — Daniel 2: 44.” Vakttårnet 15. Mars side. 4

I vanlig stil rasker Vakttårnet her sammen et par skriftsteder fra to forskjellige sted i Bibelen med sin vanlige suverene forakt for sammenheng bruker vrøvlet til å lage seg en fantasibeskrivelse av det de tror skal skje ”snart”.

”Hva med de menneskene som står i opposisjon til Guds rike? Bibelen sier at når ’Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild’, så er han en som «bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap». (2. Tessaloniker 1: 7, 8) «De onde skal bli avskåret fra jorden, og forræderne skal bli revet bort fra den,» står det i Ordspråkene 2: 22.”
Vakttårnet 15. Mars side. 4.5.

Igjen kan vi bare ane at dette blir nok blodige greier men blodet og nedslaktningen er halvveis skjult med bruk av eufemismer, ”slå dem i stykker” og ”knuse og gjøre ende på” og ”bringe hevn over” og ”avskåret fra jorden” eller ”revet bort fra den”. Alt dette vrøvlet er tydeligvis flotte greier som man bare uten videre skal tro på selv om det nå har hastet like mye de siste 129 årene, og da hadde jo Bibelen sagt at det skulle skje ”SNART” i 2000 år allerede. Innledningsvis i denne artikkelen siterte faktisk Vakttårnet nettopp fra det skriftestedet:

”Apostelen Johannes fryktet ikke Kristi komme. Han så i stedet fram til det. Etter at han hadde fått åpenbaringen om dette komme og om hva det ville bety for jorden, bad han innstendig: «Kom, Herre Jesus.» (Åpenbaringen 22: 20” Vakttårnet 15. Mars side. 3

Men legg merke til at sitatet unngår med stor presisjon og ta med resten, som lyder slik i sin helhet:

”Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!”

Vakttårnet ville nok helst ikke at folk skulle bli minnet på at disse overtroiske skribentene hadde mast om dette i 2000 år allerede og Vakttårnet kun i 129 år men uansett så er det jo alltid ”nær”. Det vil naturligvis være like ”nær” om 50 og 100 år fra nå også for disse idiotene kan uten tvil holde på lenge ennå.

”Før virkelig fred og velstand kan bli gjenopprettet på jorden, er det helt nødvendig at de onde blir tilintetgjort, og at enhver urettferdig styreform blir fjernet. Kristus kommer til å sørge for dette. Han skal ta full kontroll over jorden, og det kommer til å skje store forandringer.” Vakttårnet 15. Mars side. 5

Overfor ser vi den sterkeste uttalelsen i denne artikkelen, som kan gi en pekepinn om at det vil bli dreping når Jesus kommer. De nøyer seg også med å snakke om det er ”de onde” som skal bli ”fjernet”. Vi får ikke noen definisjon eller noen forklaring på hvem de ONDE er. Det krever en god kjennskap til Vakttårnsekten for å trenge igjennom disse sterkt ”desinfiserte” artiklene i våre dagers Vakttårn med de mer frimodige og langt ærligere beskrivelsen av det som skulle finne sted som Vakttårnlitteraturen fra 1950, 60 og 70 tallet. La oss se litt på hvordan de sa det på den tiden:

"Det vil bli drept flere mennesker enn noen gang før i menneskenes historie. Dype strømmer av blod, som representerer mennesker som er blitt drept, kommer til å renne og dekke svære områder... Ikke alt kjød kommer til å bli kastet opp i denne symbolske vinpersen. Ikke alt kjød kommer til å få sitt livsblod presset ut av seg og bli ødelagt. Alle de som har gjort Jehova til sin tilflukt og sitt vern, vil bli beskyttet og bevart i live når Jehova ved sin Konge, Jesus Kristus, knuser deres og sine fiender i vinpersen, det vil si "avgjørelsens dal"... Når han vinner sin seier og derved hevder sitt universelle overherredømme, vil vi, hans vitner, juble og synge hans pris og bekjenne at han er vår Gud for tid og evighet."
Vakttårnet. 15. mai 1962, side 233.

"Selv om alle nasjonenes atombomber og vannstoffbomber, bakteriebomber og gassbomber ble sloppet samtidig, vil ikke dette kunne sammenlignes med den allmektige Gud, Jehovas, "Uhørte arbeid" i voldsomhet, kraft og ødeleggende virkning... Det vil flyte meget blod når den kongelige blodhevner på den hvite hest og hans himmelske hærer med deres hvite hester, som symboliserer rettferdig, teokratisk krigføring, rider opp i den symbolske "Guds vredes store vinperse"... Er det annet å vente enn at blodet kommer til å flyte i store mengder når over to milliarder mennesker dør?... Den nåværende generasjon, som ikke kommer til å forgå før Harmageddon bryter ut, teller nå 2,7 milliarder mennesker, og etter som bare levningen og en ganske stor skare "andre får" i den større Noahs "ark" kommer til å overleve, kommer "krigen på Guds, den Allmektiges, store dag" til å kreve et forferdelig uovertruffent antall mennesker, langt flere enn de som overlever Harmageddon kan begrave... Ikke ett menneske som står imot Jehovas teokratiske organisasjon, kommer til å overleve. Ingen av de døde vil få en anstendig begravelse i noe minnegravsted."
Du kan få overleve Harmageddon, Norsk 1960. s.340-342.

"Ettersom det i dag finnes over tre milliarder mennesker på jorden, hvilket blodbad, hvilken ødeleggelse vil ikke da komme til å finne sted i våre dager når Guds rike kommer!" Vakttårnet. 15. april 1964, s. 186.

"Antallet av de ubegravde døde, av dem "som (Jehova) har drept", vil være så uhyre stort at selv åtselfuglene og åtseldyrene aldri vil kunne fortære dem. Til og med å begrave det som er igjen etter at disse skapningene har spist seg mette, ville være en kjempemessig oppgave. Den allmektige Gud vil uten tvil ta høyt vitenskapelige metoder i bruk, enten dette inbefatter bruken av antistoff eller ikke, for å fjerne restene av likene som har gått i forråtnelse, på en hurtig og hygienisk måte." Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova, Norsk 1973. s.375.

"Likene av dem som er blitt drept, vil ikke få smuldre bort i ærefulle graver. de vil ikke bli begravd, men kjøttet på dem vil bli fortært inntil det bare er knoklene igjen av dem. Det vil derfor være umulig å identifisere disse skjelettene. Ettersom det er så mange som blir drept, vil det bli et stort festmåltid for åtselfuglene. [...] Det er tydelig at alle de åtselfuglene som finnes, ikke vil klare å fortære likene som ligger strødd ut over jorden etter Harmageddon-krigen, så fort at menneskenes helse ikke kommer i fare. det er derfor rimelig å vente at Gud vil fjerne det som er igjen etter åtselfuglene, ved hjelp av andre midler. [...] Hvilket velfortjent, vanærende endelikt vil ikke alle disse motstandere av Jehova og hans messianske rike på den måten få i Harmageddon!"
Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær. Norsk 1976. s.270,271.

"Menneskene kan dusje en aker med kjemikalier som dreper ugresset, men sparer avlingen - det beklagelige er at de ikke kan dusje byer med bomber som sprenger de onde i filler, men ikke rører de uskyldige... Menneskene sier ofte at de gjerne vil falle på sin post, eller som en engelsk vending uttrykker det, "dø med støvlene på". I Harmageddon kommer Jehova til å oppfylle deres ønske og la dem "dø med støvlene på". Han vil la dem få bygge opp all den styrke de kan mestre, og la dem dø kjempende."
Vakttårnet. 1 jan. 1956. s.9, 11.

Hvem er de ”Onde”
Disse skildringene av det forferdelige blodbadet som skal finne sted i ”nær framtid” ble som vi ser skildret med en frydefull undertone og dveler med tydelig glede og forventning over alt blodet som skal flyte. Men i dag er faktisk Vakttårnet blitt noe mer politisk riktig men holdningene og læren er den samme. Men tilbake til spørsmålet om hvem de” ONDE” som skal slaktes er. Det er egentlig veldig enkelt for Vakttårnsekten har allerede gjort det klart for Gud hvem som skal slaktes ned:

"Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den 'store skare', og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan Djevelen hersker over. ”
Vakttårnet 1. september 1989, s. 19.

"Ikke ett menneske som står imot Jehovas teokratiske organisasjon, kommer til å overleve."
Du kan få overleve Harmageddon, Norsk 1960. s.340-342.

"Tiden tillater simpelthen ikke at du venter lenger. Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at den tid som denne ordning har igjen, er i ferd med å løpe ut.... Men som enkeltperson har du nå anledning til å stille deg på Guds side i striden og derved ha håp om å overleve." Våkn Opp! 22 april 1971 s.21.

Det som dette betyr i klartekst er at ALLE mennesker som IKKE er Jehovas vitner er per definisjon ”ONDE” og skal drepes når Kristi komme inntreffer. Dette ser vi klart når vi leser dette:

"Ettersom det i dag finnes over tre milliarder mennesker på jorden, hvilket blodbad, hvilken ødeleggelse vil ikke da komme til å finne sted i våre dager når Guds rike kommer!" Vakttårnet. 15. april 1964, s. 186.

I dag er det over 6 milliarder mennesker på jorden og det finnes litt over 6 millioner Jehovas vitner så med rene tall betyr det at i Vakttårnsektens øyne så vil de være de eneste overlevende, som igjen betyr at 99.99% av menneskeheten snart skal bli drept i et fryktelig blodbad og at det går rundt ca 6+ millioner mennesker og gleder seg noe enormt til dette. De ber om at snart må skje og lengter inderlig etter det. La oss ta oss tid til å se litt nærmere dette. De fleste normale mennesker er jo ganske frastøtt og føler avsky for den nærmest industrielle utryddelse som ble forsøkt gjennomført mot Jødene av nazistene. De færreste av oss synes vel at det var noe og glede seg over og vi ville vel heller ikke ha ønsket det eller gledet oss over det hvis vi hadde visst om det. Folkemord og massemord er vel ikke høyt oppe på listen over saker og ting de fleste av oss ser fram til og gleder oss til. Men det gjør altså Jehovas vitner! De kaller det til og med ”Jehovas Vidunderlige hensikter”

”Jehovas vitner hjelper dem som hungrer åndelig sett, til å lære om Jehovas vidunderlige hensikter og hans nye verden, som nå er nær forestående. — 2. Peter 3: 13.”
Vakttårnet 1. Desember 1992 side 31.

Dette er altså mennesker som anser seg selv for å være svært høyverdig moralske og særdeles kjærlige og at de er alene om å ha Guds ”godkjennelse”. Er det ikke et ganske stort paradoks og ikke så rent lite av en bisarr innstilling å gå rundt og glede seg til og se fram til et fryktelig blodbad og en nedslaktning som får Holocaust til å se ut som et barneselskap? Hva er det med religiøse mennesker som gjør dem i stand til å overse slike horrible og umenneskelige ting? Vel, neste gang Jehovas vitner kommer på døren din kan du jo spørre dem litt om dette.  Kanskje det mest uforståelige med dette er at det hele tiden blir framst som en slik gledelig begivenhet. Vakttårnet trykker tegninger av glade om smilende mennesker mens dette fryktelige folkemordet foregår i bakgrunnen:

 

Dette bildet var ledsaget av følgende tekst:

"I Harmageddon vil de som ikke underordner seg under Guds styre, bli avskåret. De som underordner seg, vil få komme inn i en rettferdig, ny verden."

Hvorfor er Jehovas vitner slitne og utbrente

Som vi vet er livet som et Jehovas vitne ikke uten problemer.
Ved siden av å ha en jobb, betale regninger og få endene til å møtes har Vitnene i tillegg en masse ”kristne plikter” som det forventes at de skal utføre om de skal regnes som trofaste brødre. På møtene og under stevner blir Vitnene ustanselig minnet på hvor viktig det er å ”behage” Jehova. Og den eneste måten man virkelig kan oppnå det er å ”distribuere” Vakttårnsektens litteratur på dørene og bruke utalllige timer på møter. Hvis de ikke gjør dette så er de virkelig i seriøse vanskeligheter med Gud, for da blir han potte sur og forbannet.

Å leve i en slik virkelighet medfører naturlig nok at de føler seg presset som igjen kan føre til angst som naturligvis i lengden ikke er sunt for noe menneske. Som om ikke dette er nok så blir også Vitnene konstant fortalt at de er veldig lykkelige fordi de er så privilegerte. Men av og til glipper det for Vakttårnet og helt ufrivillig gir de oss et glimt av hvordan tilværelsen virkelig er for et Jehovas vitne.

*** w90 1.12. s. 17 avsn. 8 Hvordan kan vi reagere uselvisk på Guds kjærlighet? ***
Det er som om vi befinner oss i en liten robåt på en strid elv og blir dratt i retning av fossen. For å avverge katastrofe må vi ro iherdig mot den sterke strømmen. Det virker kanskje ikke som om det går særlig framover, men så lenge vi fortsetter å anstrenge oss kraftig, kommer vi ikke til å gå utfor fossen og bli drept.

Naturligvis ville ingen med vettet i behold finne på og beskrive mannen i den båten som lykkelig, men illustrasjonen er en svært treffende beskrivelse av livet til et Jehovas vitne. Så det er ikke tvil om at de i Brooklyn er godt klar over at Jehovas vitner ikke er særlig lykkelige. Men det finnes mange flere gode eksempler på at alt ikke er så vidunderlig blant det ”lykkeligste folk på jorden” Et par slike eksempel finner vi her:

*** w91 15.10. s. 21 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Jeg er så trist og motløs,» klaget Mary. Denne kristne kvinnen tenkte på sine mange kristne forpliktelser og tilføyde: «Jeg vet om flere venner som føler seg utbrent. Jeg føler meg trett og presset. Vær så snill å hjelpe meg til å forstå hvorfor.»

FØLER du deg også presset? Er du kanskje så sliten at du ikke klarer å ta hånd om dine teokratiske oppgaver så godt som du ønsker? Føler du noen ganger at den kristne tjeneste er en tung byrde, en for tung byrde? Mange trofaste kristne gjennomgår perioder med motløshet, for vi blir stadig utsatt for en negativ innflytelse som kan legge en demper på vår glede. Det å være en sann kristen i dag er virkelig en utfordring. Derfor kan noen av og til føle at den kristne tjeneste er en tung byrde.

Jeg er sikker på at mange Jehovas vitner føler det nøyaktig på samme måte som ”Mary” i sitatet ovenfor. Denne artikkelen er ganske oppsiktsvekkende på flere nivåer idet den faktisk viser tydelig hva som er årsaken til Marys problemer. Legg merke til denne setningen: ” Denne kristne kvinnen tenkte på sine mange kristne forpliktelser”. Mary var altså ikke i tvil om hva som var årsaken til at hun hadde det slik. Så stiller hun likevel ifølge bladet følgende spørsmål: ” Vær så snill å hjelpe meg til å forstå hvorfor.” Hva er hun vil ha svar på? Hun vet allerede hvorfor hun er trett og utbrent, det er fordi hun ikke orker sine ”mange kristne forpliktelser”. Vi må vel forstå det slik at hun lurer på hvordan disse ”forpliktelsene” forårsaker en slik tristhet og motløshet. Uansett så setter nå vakttårnet i gang det vi kan kalle en liksom jakt på årsakene til hennes problemer. Hvorfor liksom jakt? Jo fordi årsaken er jo allerede klar. Men Vakttårnet durer videre:

*** w91 15.10. s. 21-22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Bibelen gjør det klart at Jehova ikke krever det urimelige av oss. Apostelen Johannes sa at Guds ’bud ikke er tunge’. (1. Johannes 5: 3) På lignende måte sa Jesus til sine etterfølgere: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 29, 30, NW) Av dette forstår vi at Jehova ikke vil at vår tjeneste for ham skal føles som en tyngende belastning.

Så ifølge Bibelen skulle det å være en Kristen være en lett byrde så hva er da galt? Kan det være fordi at Jesus ikke påla noen å være til stede på 5 møter i uken og ellers fly rundt å distribuere Vakttårnpublikasjoner hele tiden? Vakttårnet fortsetter:

*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Hvordan kan det da ha seg at en trofast kristen kan komme til å se på sine kristne oppgaver som en tung byrde? Det er sannsynligvis flere faktorer som kommer inn i bildet. Legg merke til disse ordene av Paulus: «La oss legge bort alt som tynger, . . . og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) Paulus’ ord viser at en kristen til tider kan legge unødige byrder på seg selv. Det er ikke bare snakk om alvorlige synder. Den kristne kan foreta feilvurderinger som kan gjøre livet svært komplisert, og som kan gjøre det veldig vanskelig for ham å holde ut i det løp som er lagt opp for oss.

Som vi kan se her fortsetter liksom jakten på hvorfor Mary er trist, nedfor og utbrent selv om hun allerede har identifisert årsaken selv. Men hva er så årsaken ifølge Vakttårnet, for det kan da naturligvis ikke være det hun selv sier det er, hennes ”kristne plikter”. Det ville da virkelig være svært problematisk hvis Vakttårnet skulle la det inntrykket bli stående, så derfor fortsetter artikkelen:

*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Ta for eksempel verdslig arbeid. I mange land kan en kristen være nødt til å ha lange arbeidsdager på grunn av de økonomiske forhold. Men ofte tar folk på seg mer arbeid utelukkende for å komme seg fram i verden eller for å kunne skaffe seg luksusartikler. Etter å ha forsøkt å se med nye øyne på sine reelle behov har noen kristne funnet det klokt å foreta forandringer i sitt verdslige arbeid.

Tok ikke lang tid før vi får en pekepinn om hva som er problemet her. Det er din egen feil din materialist. Du vil ha et anstendig hjem, kanskje et bra TV og en stereo, kanskje til og med en datamaskin og slikt. Men du driver bare å samler deg en masse luksus. Bare se hvordan det gikk med Debbie:

*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Det var tilfellet med Debbie og hennes mann, som begge er Jehovas vitner. Hun sier: «Vår økonomiske situasjon hadde forandret seg, og det var ikke lenger noe virkelig behov for at jeg fortsatte i full jobb. Men det var vanskelig å få seg til å slutte.» Kort tid etter begynte hun å føle seg presset fordi hun syntes hun hadde for mye å gjøre. Hun forklarer: «Lørdag var den eneste dagen jeg kunne bruke til å gjøre husarbeid. Ofte hadde jeg ikke overskudd til å gå ut på feltet. Jeg likte ikke situasjonen, og samvittigheten plaget meg, men samtidig var jeg glad i jobben min. Til slutt måtte jeg se realiteten i øynene. Det var bare én løsning. Jeg sa opp jobben.»

Stakkars Debbie, hun var vikelig glad i jobben sin, hun så ikke den som en byrde og et problem. Så hva var det som var problemet hennes da? Vel jeg tror at vi vet det alle sammen, ja for det blir da faktisk identifisert. Hun hadde dårlig samvittighet fordi hun ikke hadde lyst til å gå ut i felttjenesten. Men ifølge Vakttårnet kunne det naturligvis ikke være årsaken, det måtte være noe annet:

*** w91 15.10. s. 22 «La oss legge bort alt som tynger» ***
Det kan også finnes andre måter vi kan kvitte oss med unødige byrder på. Hva med å redusere på fornøyelsesreiser, sportsaktiviteter eller underholdning — deriblant antall timer vi ser på fjernsyn? Selv etter at vi har oppnådd en ønsket likevekt på disse områdene, kan det være nødvendig å foreta jevnlige justeringer.

Ja er det ikke fryktelig hvor stresset utslitt og utbrent vi alle blir av fornøyelsesreiser, sportsaktiviteter og underholdning? For ikke snakke om for et stress og slit det er å se på TV? For ifølge Vakttårnet er det dette som er problemet for både Debbie og Mary, selv om de klart og tydelig selv har pekt på årsaken selv så måtte altså liksom jakten trekke en helt annen konklusjon enn den som ligger helt klart oppe i dagen for enhver som kan lese. Årsaken til at livet til et Jehovas vitne suger så forferdelig er naturligvis alle de idiotiske pliktene som de pålegges av Vakttårnsekten. Naturligvis er det ikke en jobb du er glad i, fritid og avkobling som er problemet, det er da fullstendig bakvendt å påstå noe slikt.

Milliarder av mennesker flyr ikke på 5 møter i uken, de bruker ikke en masse fritid på og stappe verdiløse publikasjoner ned i halsen på folk og de har naturligvis ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det, og det burde ingen andre ha heller.
Men Vakttårnet er veldig fornøyd så lange det kan gi liksom årsaker i stedet for de rigtige.

Manipulasjon og kontroll

Det er et evig slit for Brooklyn og skulle holde disiplin i rekkene når det oppstår problemer i en familie av Jehovas vitner. Vakttårnsekten har alltid slitt med en formidabel ”gjennomtrekk” og i dag er det kun 1 av 3 barn av Jv foreldre som blir i sekten. Hvis noen av disse barna har begått den generaltabben det er å døpe seg så er helvete løs når de forlater Vakttårnsekten. Her ser vi et eksempel på hvordan Brooklyn skal ”hjelpe” foreldrene til slike ”opprørske” barn:

*** w07 15.1. s. 17 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør
EN KRISTEN kvinne som vi kan kalle Julia, prøvde å oppdra sønnen sin til å bli glad i Jehova Gud. Men da sønnen var i slutten av tenårene, gjorde han opprør og flyttet hjemmefra. «Det er den sterkeste smerte jeg noen gang har opplevd,» sier Julia. «Jeg følte meg sviktet og var fortvilet og skuffet. Jeg ble helt overmannet av negative tanker.»

Kanskje du også har prøvd å oppdra barna dine til å elske Gud og tjene ham — bare for å oppleve at ett eller flere av dem vender ham ryggen. Hvordan kan du takle en slik bitter skuffelse? Hva vil hjelpe deg til å fortsette å være trofast i tjenesten for Jehova?

Julia stakkar har jo til tross for at hun er i et svært skadelig miljø beholdt noe av sin menneskelighet men hun vet ikke at hennes fortvilelse og skuffelse er helt bortkastet og malplassert. Dessverre forstår hun ikke at hun burde juble og glede seg og gratulere sitt barn med et utmerket valg. Det er ingen tvil om at det er vanskelig for slike foreldre, de er jo indoktrinerte til å tro at barna deres går den visse død i møte i ”Harmageddon” for det er jo bare de som er Jehovas vitner som ”overlever” den, en ide som naturligvis er helt hinsides idiotisk og komplett uten noe som helst rot i virkeligheten. Så det vi ser ovenfor er begynnelsen på en artikkel som skal ”forklare” foreldrene hvordan de skal takle dette. Som vi ser er det viktigste at de forblir i Brooklyns kvelende grep.
Det altoverskyggende mål for Brooklyn er å manipulere slike som Julia til å fortsette som en av Vakttårnsektens nyttige idioter:

*** w07 15.1. s. 17 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Et første skritt er å forstå at Jehova vet akkurat hvordan du føler det. I Jesaja 49: 15 leser vi: «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn? Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg — jeg skal ikke glemme deg.» Ja, Jehova opplever å ha slike følelser som fedre og mødre ofte har.

Innbilte fantasifigurer vet naturligvis ikke noe som helst men når fantasi og overtro styrer ens liv er det ikke så lett å fatte slike enkle realiteter. Uansett om vi skal tro Bibelen er denne fantasifiguren ved navn” Jehova” ikke spesielt følsom eller hensynsfull. Bare se her for eksempel:

(4. Mosebok 31:14-18) . . .Og Moses ble harm på de mennene som var satt over kampstyrkene, førerne for tusen og førerne for hundre som kom tilbake fra felttoget. ¹⁵ Og Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve? ¹⁶ Se, dette er de som ved Bịleams ord tjente til å forlede Israels sønner til å handle troløst mot Jehova i saken med Pẹor, slik at plagen kom over Jehovas forsamling. ¹⁷ Og nå, drep alle av mannkjønn blant de små barna, og drep enhver kvinne som har hatt omgang med en mann ved å ligge med en mann. ¹⁸ Og alle de små barna blant kvinnene som ikke har erfart det å ligge med en mann, skal dere la leve for dere.

(4. Mosebok 31:35) . . .Når det gjelder menneskesjeler — de kvinnene som ikke hadde erfart det å ligge med en mann — var alle sjelene trettito tusen.

Blir vi ikke alle virkelig rørt over Jehovas omsorg og omtanke for mødre og barn her? Ja dere trofaste mødre blant Jehovas vitner kan virkelig stole på at Gud vet akkurat hvordan dere har det når deres avkom ikke holder ut å være i Vakttårnsekten lenger. Vi kan la Vakttårnet forklare litt mer:

*** w07 15.1. s. 18 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Det er ikke tvil om at Jehova kan leve seg inn i hvordan foreldre føler det når de blir såret og skuffet på grunn av oppførselen til en opprørsk sønn eller datter. I sitt Ord, Bibelen, har han gitt god veiledning og oppmuntring som kan hjelpe foreldre til å takle en slik situasjon. Gud oppfordrer dem til å kaste sin bekymring på ham, til å ydmyke seg og til å stå Satan Djevelen imot. La oss se hvordan det å følge denne veiledningen kan hjelpe deg til å fortsette å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør.

Nei som vi ser fra Bibelsitatene ovenfor så er vel ikke Jehova så overvettes bekymret verken for mødre eller barn. Men Vakttårnet siterer naturligvis aldri dette, man må jo være selektiv når man skal sitere Bibelen. Man kan jo undres over hvorfor vi skal være bekymret for Djevelen med en Gud som Jehova til å trekke i trådene? Men Julia forteller at ingenting er som en prat med vår usynlige innbilte venn når det er som verst:

*** w07 15.1. s. 18-19 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Hun forteller: «Jeg snakket fortrolig med Jehova om alt som foregikk inne i meg. Jeg øste ut for ham hvordan jeg følte det, og erfarte en enorm lettelse.»

Ja det synes ikke som om det er så mye som skal til for de overtroiske og Vakttårnet oppfordrer jo ustanselig folk til å snakke med sin innbilte fantasifigur. Det er liksom stort sett bare to fantasifigurer som spiller noen rolle i de overtroiske sitt liv. Jehova og Satan, hvem som er verst av dem er ikke alltid godt å si, for min egen del holder jeg en knapp på Jehova. Skjønner ikke hva man skal med Djevelen når man har en slik Gud.

*** w07 15.1. s. 19 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Som ufullkommen forelder har du kanskje gjort noen feil i barneoppdragelsen. Men hvorfor skulle du fokusere på dem? Jehova gjør tydeligvis ikke det, for salmisten sang under inspirasjon: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Selv om du hadde vært en feilfri forelder, kunne det likevel hende at barnet ditt hadde gjort opprør. Så fortell Jehova i bønn hvordan du føler det, og han vil hjelpe deg til å mestre situasjonen. Men hvis du selv skal fortsette å tjene Jehova trofast og unngå å bli et offer for Satan, er det mer du må gjøre.

Er det ikke tragisk å se hvordan slike gjennomført overtroiske mennesker som Julia er så lett å manipulere?
Komplett og fullstendig dustete vrøvl og sludder blir blåst opp til enorme problemer som forårsaker livskrise og ødelagte familier helt uten noe som helst virkelig grunn. Befri Julia fra hennes håpløse overtro og alle hennes oppkonstruerte problemer er som blåst bort. Men Vakttårnsekten vet at folk som blir holdt nede med konstant dårlig samvittighet, følelsen av å være uverdige, aldri å strekke til er veldig lette å manipulere og kontrollere og her kan man virkelig se hvordan dette gjøres når Vakttårnet liksom skal gi ”råd”. Julia, stakkar kan alltids tåle å bli enda litt mer ydmyket. ”Ydmykhet” er alltid viktig, i Vakttårnsekten:

*** w07 15.1. s. 19 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Peter skrev: «Ydmyk dere . . . under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne.» (1. Peter 5: 6) Hvorfor trengs det ydmykhet hvis en sønn eller datter gjør opprør? I tillegg til at du føler sorg og skyld på grunn av oppførselen til en opprørsk ungdom, kan det hende at du føler skam. Kanskje du er redd for at det den unge har gjort, har ødelagt din families gode navn og rykte, særlig hvis han måtte bli ekskludert fra den kristne menighet. Følelsen av skam og ydmykelse kan gjøre at du ikke har lyst til å gå på kristne møter.

Merkelig nok så gjelder aldri denne oppfordring til å ha en ”ydmyk” holdning for Vakttårnorganisasjonen selv. For det kan vel vanskelig kalles ydmykt når den hevder å være Guds eneste representant og talerør i hele verden, at man er den eneste som vet noe som helst om hva Gud vil og at alle må bli medlemmer av Vakttårnsekten for at Gud ikke skal drepe dem, er slike vanvittige stormannsgale påstander et tegn på ydmykhet? Det er vel snarere et tydelig tegn på en enorm arroganse? Men naturligvis kan slike som Julia aldri bli ydmyke nok, man skulle vel tro at hun allerede hadde blitt tilstrekkelig ydmyket? Men det er av avgjørende betydning at Julia for enhver pris blir hindret i å få kontakt med sin egen menneskelighet. Og da må hun for all del ikke utebli fra de stadige indoktrineringsdosene hun får må ”kristne møter”. Der kan hun manipuleres videre til å slå hånden av sin egen sønn/datter og være ”lojal” mot Vakttårnsekten.

*** w07 15.1. s. 19 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Når du skal takle en slik situasjon, må du bruke praktisk visdom. Ordspråkene 18: 1 advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Du vil kunne dra nytte av viktig undervisning og hente oppmuntring ved at du til tross for din sorg går på kristne møter regelmessig. «I begynnelsen hadde jeg ikke lyst til å treffe noen,» forteller Julia ærlig. «Men jeg minnet meg selv om hvor viktig min åndelige rutine er. Hvis jeg hadde blitt hjemme, ville jeg dessuten bare ha sittet og grublet over problemene mine. Møtene hjalp meg til å fokusere på oppbyggende, åndelige ting. Jeg er så glad for at jeg ikke isolerte meg, og takknemlig for at jeg ikke gikk glipp av den kjærlige støtten mine brødre og søstre gav.» — Hebreerne 10: 24, 25.

Det er naturligvis både tragisk og komisk å se folk som ikke aner hva ”praktisk visdom” er drive og oppfordre andre til å bruke noe slikt. Enhver med et snev av ”praktisk visdom” og aldri så lite kunnskap om vitenskap og alminnelig tilgjengelig viten om det meste ville naturligvis sett Vakttårnsekten og all dens patetiske overtroiske sludder for det det virkelig er, og kommet seg ut og faktisk prøvd å ha et virkelig liv. Men dessverre er overtroen sterk og manipuleringen og indoktrineringen fortsetter:

*** w07 15.1. s. 19 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Husk også at hver enkelt i en familie må «bære sin egen bør» i form av sitt ansvar som kristen. (Galaterne 6: 5) Jehova forventer av foreldrene at de skal elske barna sine og oppdra dem. Og han forventer av barna at de skal være lydige mot sine foreldre og vise dem ære. Hvis foreldrene gjør sitt beste for å oppdra barna i «Jehovas tukt og formaning», vil foreldrene ha et godt navn hos Gud. (Efeserne 6: 1—4) Hvis en ungdom gjør opprør mot foreldrenes kjærlige tukt, er det han eller hun som får sitt gode navn ødelagt. «Allerede ved sine gjerninger gjør en gutt seg kjent — hvorvidt det han gjør, er rent og rettskaffent,» sies det i Ordspråkene 20: 11. Satans opprør har jo ikke ødelagt Jehovas omdømme blant dem som kjenner sakens fakta.

Ja de skal elske barna sine helt til barna på en eller annen måte kommer i konflikt med en av de mange underlige reglene til Vakttårnsekten. Da må de vær så god skru av den kjærligheten eller selv få smake Vakttårnsektens vrede og isolasjonstaktikk. Det er den brutale virkelighet folk som ”Julia” må forholde seg til. Hun må holde seg inne i Vakttårnsekten for å ha en ”godt navn hos Gud”. Dette har Vakttårnsekten lykkes i å innbille stakkars Julia. Og håpløst overtroisk som hun er så tror hun det, så hun må bite i seg sin sorg og sin naturlige kjærlighet til sitt barn og trelle videre for den internasjonale svindelorganisasjonen hun er blitt et offer for, dessverre et ganske villig offer.
Vettskremt for å komme på kant med ”Jehova” fortsetter hun sin triste, håpløse, ørkesløse og fullstendig unødvendige tilværelse i Vakttårnsekten hvis hun ikke ved et mirakel kan begynne å tenke litt. Men det er jo Djevelske å tenke i Vakttårnsekten. Manipulasjonen går ufortrødent videre i Vakttårnet og stadig sterkere skyts blir rullet fram for å skremme ”Julia” ytterligere:

*** w07 15.1. s. 19-20 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Peter kommer med advarselen: «Vær fornuftige, vær årvåkne. Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen.» (1. Peter 5: 8) I likhet med en løve er det ofte de unge og uerfarne Djevelen velger seg ut. I gammel tid streifet det løver omkring i Israel og utgjorde en trussel mot husdyrene. Hvis et lite lam forvillet seg bort fra resten av flokken, ville det bli et lett bytte. En søye ville kanskje instinktivt risikere sitt eget liv for å beskytte lammet sitt. Men ikke engang en fullvoksen sau ville være noen sak for en løve. Det var derfor nødvendig med modige hyrder som kunne beskytte flokken. — 1. Samuelsbok 17: 34, 35.

Et menneske som går rundt og er redd for Djevelen har for lenge siden forlatt alt som heter fornuft og det er derfor nytteløst og appellere til slikt. Folk som faktisk også går rundt med et frivillig ønske om å være som sauer har naturlig nok også visse problemer med å forholde seg til virkeligheten.
Sauer er vel ikke akkurat kjent for å være de smarteste, og sammenligningen mellom sauer og religiøse og overtroiske mennesker er slik sett meget treffende. Hvis man absolutt vil være som en sau når man er et menneske har man et stort problem, selv om man bare er en ”symbolsk” sau.

*** w07 15.1. s. 20 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
For å beskytte sine symbolske sauer mot den «brølende løve» har Jehova sørget for at det under «overhyrden», Jesus Kristus, finnes åndelige hyrder som drar omsorg for hjorden. (1. Peter 5: 4) Peter gir slike utnevnte menn denne formaningen: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver.» (1. Peter 5: 1, 2) Når dere som foreldre samarbeider med disse hyrdene, vil de kanskje være i stand til å hjelpe en ungdom til å korrigere sin kurs i åndelig henseende.

Når kristne hyrder må veilede din opprørske sønn eller datter, føler du kanskje trang til å beskytte den unge mot tukten. Men å gjøre det ville være en alvorlig feil. Peter sier: «Stå [Djevelen] imot» — vi skal ikke stå åndelige hyrder imot. — 1. Peter 5: 9.

De såkalte ”hyrdene” i dette internasjonale svindelkonsernet bryr seg like lite om folk som Julia som Jehova om de stakkars kvinnene ”som hadde hatt omgang med menn”. De er kun interessert i Vakttårnsektens videre eksistens og velvære. De er hensynsløse og grusomme mennesker som gjerne river både deg og din familie i filler. Ikke fordi de nødvendigvis selv er personlig onde men fordi de er villige redskap for en ond, nådeløs og grusom organisasjon som tilber en ond og grusom Gud, Jehova.
Som sitatet ovenfor viser må Julia også undertrykke sin naturlige menneskelighet når hun ser hvor grusomt hennes barn blir behandlet av Vakttårnsekten. Ja hun er selv en del av denne grusomme sekten, hun er selv et redskap til å plage og såre sitt eget barn. Familien til Julia står nå ovenfor en totalt umulig situasjon takket være Vakttårnsekten. Les og lær, når Vakttårnsekten legger fram sine ubrytelige lover:

*** w07 15.1. s. 20 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Hvis den unge ikke angrer og er en døpt kristen, kan han kanskje få den strengeste formen for tukt — å bli ekskludert fra menigheten. Graden av kontakt du da vil ha med din sønn eller datter, kommer an på alderen og andre omstendigheter.

Hvis den unge er mindreårig og bor hjemme, vil du naturlig nok fortsette å dekke de fysiske behovene. Ungdommen trenger også moralsk opplæring og rettledning, og du er forpliktet til å gi dette. (Ordspråkene 1: 8—18; 6: 20—22; 29: 17) Du vil kanskje lede et bibelstudium med ham og også få ham til å delta direkte. Du kan gjøre den unge oppmerksom på forskjellige skriftsteder og på publikasjoner fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Du kan også ta ham med på kristne møter og la ham sitte sammen med deg. Alt dette kan gjøres i håp om at den unge vil legge seg Bibelens veiledning på hjertet.

En mindreårig blir som vi ser utsatt for et formidabelt psykisk press, godt hjulpet av sine ”lojale” foreldre som her opptrer i sin rolle som torturister for Vakttårnsekten. Barn er ofte intelligente og de kan ofte klart se at hele den alternative ”virkelighet” som Vakttårnsekten har konstruert ikke henger på greip. De kan av og til faktisk ha forsket litt på Vakttårnet, de kan ha lest gammel litteratur, eller kommet over skriftlig materiale som er kritisk til Vakttårnsekten. De kan ha fått dokumentert ut over enhver tvil at hele Vakttårnsekten er basert på løgn, forfalskninger, svindel og overtro. Dette er nå noe de ikke behøver å tro, de vet det. Unge mennesker i en slik situasjon kan naturligvis ikke ”angre” at de har skaffet seg pålitelig og veldokumentert informasjon om Vakttårnsektens virkelige natur. De har naturligvis ingen som helst interesse av å være en del av eller jobbe for denne svindelbanden. Men for at de skal kunne ha noe så nær forbindelse med sin egen nære familie så må de altså det. Enhver kan vel forstille seg at dette er en umulig situasjon, ingen kan vinne i en slik sak. Men Vakttårnet fortsetter:

*** w07 15.1. s. 20 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Situasjonen er annerledes hvis den som er ekskludert, ikke er mindreårig og ikke bor hjemme. Apostelen Paulus formante de kristne i Korint i gammel tid: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» (1. Korinter 5: 11) Selv om det å ta hånd om nødvendige familiesaker kan kreve noe kontakt med den som er ekskludert, bestreber en kristen forelder seg på å unngå unødvendig omgang.

Når en ungdom som har gjort noe galt, får tukt av kristne hyrder, ville det være uklokt om du som forelder skulle avvise eller bagatellisere deres bibelske handlemåte. Hvis du skulle ta parti for din opprørske sønn eller datter, ville ikke det gi noen virkelig beskyttelse mot Djevelen. Det ville i virkeligheten sette din egen åndelige helse i fare. Hvis du på den annen side støtter det hyrdene gjør, vil du kunne fortsette å stå ’fast i troen’ og hjelpe din sønn eller datter på den beste måten. — 1. Peter 5: 9.

Her hagler det med dårlig skjulte trusler. Det appelleres flittig til de innbilte og usynlige figurene ”Jehova” og ”Djevelen” som i Vakttårsektens syke fantasiverden ikke er gode å ha med å gjøre noen av dem. Og prøver du å beskytte barnet ditt mot Vakttårnsektens umenneskelige behandling så er det rett i klørne på dem begge fantasifigurene.
Det å støtte og stå bak den umenneskelige behandlingen av ditt barn blir her kalt og ”hjelpe” dine barn. Ja så utrolig grotesk og falskt kan man altså framstille en grusom og umenneskelig handling, men det er ikke så veldig rart tatt i betraktning at denne sekten tilber en grusom Gud, Jehova.

*** w07 15.1. s. 20 Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør ***
Hvis din sønn eller datter skulle gjøre opprør, så husk at du ikke er alene. Det er andre kristne foreldre som har opplevd noe av det samme. Uansett hvilke prøvelser vi gjennomgår, kan Jehova holde oss oppe. — Salme 68: 19.

Ja, det er utrolig hva man kan oppnå ved å lukke øynene for alt som heter kunnskap, informasjon og opplysning, og flykte inn i overtroens innbilninger og fantasier. Da kan man isolere seg fullstendig fra all virkelighet og alle realiteter i en slik grad at man faktisk kan fortsette i år etter og være et villig og lydig redskap, kontrollert og manipulert av den internasjonale svindelorganisasjonen Selskapet Vakttårnet. For når de hensynsløse ulvene har satt klørne sine i alle ”sauene” så slipper de dem ikke frivillig. Og for å gjøre galskapen komplett, de mottar penger fra staten for å drive med dette.