Guds Helt - moral og etikk

For dem som er troende og er redde for at de ikke helt kan leve opp til Guds standard for moral. Etikk og generell god oppførsel har egentlig veldig lite og bekymre seg for. I alle fall hvis vi skal ta Bibelen seriøst. De fleste Kristne synes å være svært selektive i slike spørsmål. Ta for eksempel eksempelet med de fra Bibelen kjente helt og dommer, Samson. Som i tilfellet med Jesus måtte det en direkte inngripen fra Gud til for at Samson skulle bli født.

2 I Sora bodde det en mann av Dan-sønnenes ætt som hette Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. 3Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. 4 Nå må du akte deg, så du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent. 5 For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.» Dommerne 13: 2-5

Gud synes å elske dette ”ufruktbar kvinne” motivet for det brukes gang på gang i Bibelen. I dette tilfelle gidder ikke skribenten engang å fortelle oss navnet på denne bemerkelsesverdige kvinnen.
Uansett, hun fikk en sønn som av en eller annen uforklarlig årsak må ha vært forskjellig fra alle andre barn ved at han ”vokste opp” og Gud fortsatte og velsigne ham og lot også sin Ånd ”drive” Samson:

24 Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.
Dommerne 13: 24-25.

Hvordan arter det seg når et menneske blir ”drevet” av Guds ånd? La oss finne ut:

En gang Samson kom ned til Timna, la han merke til en filisterpike der.  2 Og da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og mor. «Jeg så en filisterpike i Timna,» sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Dommerne 14: 1-2.

Så langt ser det jo normalt ut, fyren hadde lyst på kvinnfolk, men som de rasistiske og rettroende mennesker som hans foreldre var ble de jo fortvilet for at han ikke kunne finne seg en jødekvinne og ikke slikt filisterpakk:

Foreldrene sa til ham: «Fins det da ikke en pike blant frendene dine eller i hele folket vårt, siden du vil gå og få deg en kone hos de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: «Henne må du la meg få, for hun er den jeg synes om.»  » Dommerne 14: 3.

Men som historien forteller skjønte ikke foreldrene at det var Gud som ville bruke dette ekteskapet som en unnskyldning for å lage kvalm med filisterne. Gud er litt av en luring. Gud hadde også gitt Samson en veldig styrke og en av måtene Samson brukte denne var å utvise stor grusomhet mot dyr, noe som tydeligvis var gjenstand for stor beundring i de dager:

Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham.  6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje. Men han fortalte ikke foreldrene sine hva han hadde gjort.  7 Samson gikk ned og snakket med piken, og han syntes godt om henne. Dommerne 14: 5-6

Samson var også glad i å feste for ifølge Bibelen holdt han en fest som varte i 7 dager. Hadde han prøvd seg med et slikt stunt i dag hadde han fort blitt kjent i Brooklyn og sparket ut av Jehovas vitner i en fart. I begynnelsen av festen forteller han sine 30 brudesvenner alle filistere en gåte de måtte løse før festen var over:

14 Da sa han:
        «Fra en som eter, kom noe som spises,
        fra den sterke kom noe søtt.»
        Da tre dager var gått, kunne de enda ikke gjette gåten. Dommerne 14: 14.

Dette med gåter var tydeligvis dødsens alvor i de dager for brudesvennene går til bruden og truer med å brenne ned hennes fars hus om hun ikke hjelper dem med å vriste løsningen på gåten ut av Samson. I det hele tatt hyggelige folk over alt ser det ut som. Nå begynner Samsons brud en gråtetokt som varer hele 7 dager. Det må ha lagt litt av en demper på festen med ei kjerring som går rundt og hulker i dagevis. Men tårene virket tydeligvis til slutt på Samson så han ga henne løsningen på gåten som hun så fortalte brudesvennene. Samson på sin side må ha fått vite dette:

Men hun gråt og bar seg for ham alle de sju dagene gjestebudet varte. Den sjuende dagen gav han henne løsningen på gåten, siden hun plaget ham så. Og hun fortalte det videre til sine landsmenn. 18 Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham:
        «Hva er søtere enn honning,
        hva er sterkere enn løven?»
        Da svarte Samson:
        «Hadde dere ikke pløyd med min kvige,
        hadde dere ikke gjettet min gåte.» Dommerne 14: 17-18.

Som vi ser refererer Samson her til sin hustro som en ”kvige”. Det er ganske vanlig blant ”Guds menn” å referere til kvinner som kuer eller kviger, men hva annet kan man vente? Men hva foretok Samson seg med disse drittsekkene? Slet ham dem fra hverandre som han gjorde med løven? La oss finne ut:

Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus. 20 Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører. Dommerne 14: 19.

Jehovas Ånd gjorde tydeligvis Samson svært forvirret for i stedet for å la sinnet gå ut over gjerningsmennene så dro han nærmeste by og drepte 30 stykker som ikke hadde en dritt med saken å gjøre, tok klærne deres og ga til de 30 drittsekkene, forstå det den som kan. En mann som helt tilfeldig tar livet av 30 menn er det vi i dag kaller en massemorder og denne fyren gjorde det altså under innflytelse av” Guds Ånd”. Få tak i barna deres med en gang og fortell dem denne oppbyggende historien fra Bibelen og med en slik moral kan du aldri noensinne si til dem at de ikke har oppført seg pent. Samson synes å ha vært svært oppskaket over sin bruds oppførsel i en slik grad at faren hennes stakkar trodde han ikke ville ha henne og ”ga henne ” til en av disse 30 drittsekkene som var brudesvenner. Og tro det eller ei dette var visst planlagt fra Samsons side, grei kar, hva?

Da det var gått en tid, og det var midt i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i kammerset til min kone!» sa han. Men hennes far gav ham ikke lov til det.  2 Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne mer, og så gav jeg henne til din brudefører. Men ta isteden hennes yngste søster. Hun er mye penere.»  3 Da sa Samson til dem: «Denne gangen pådrar jeg meg ingen skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.» Dommerne 15: 1-3

Her fikk den umoralske og uetiske Guds helt som et utslag av Gud og sin egen perverse ide om rett og galt et påskudd til å oppføre seg som den umoralske bølle han var:

Så gikk han av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.  5 Så tente han på faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som stod på rot, og like ens vingårder og olivenhager.
Dommerne 15: 4-5.

Her ser at Samson er i gang med sitt sedvanlige dyreplageri der han kunne ødelegge avlingene til folk som ikke hadde hatt noe med hele brudeproblemet hans å gjøre. Men som i Palestina og Israel i dag viste nå Filisterne at de kunne være like blodtørstige som jødene uten hjelp av Jehova:

6 Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk sa: «Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Det har han gjort fordi svigerfaren tok hans kone og gav henne til brudeføreren.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og hennes far inne. Dommerne 15: 6.

Samson som vitterlig hadde ødelagt avlingene deres og som hadde fortjent deres vrede slapp unna og de lot alt gå ut over den stakkars bruden og hennes far. Hva hadde de gjort st de fortjente en slik grusom død? Videre i sann Midtøsten tradisjon eskalerte volden akkurat som vi ser i dag der Samson slaktet ned et stort antall Filistere. De andre jødene syntes helt naturlig at Samson var en fryktelig fyr og en idiot, så de overgav ham til Filisterne som den gale morderen han utvilsomt var, men ved hjelp av ”Gud” var han i stand til å drepe 1000 Filistere md et kjeveben av et esel. Men den sinnsyke løgneren og massemorderen Samson hadde andre fine gudelige egenskaper også:

En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.  2 Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»
     3 Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron. Dommerne 16: 1-3.

Samson som den Guds helt han var ville naturligvis aldri finne på og onanere så han dro på horehus i Gaza som så mange før og etter ham. Hans natt med den uten tvil kapable og talentfulle prostituerte fikk Samson i så godt humør at han rev ut byporten og stolpene og bar dem opp på et fjell. Men han var en ekte macho mann som man kan vente av en av Guds helter og hans appetitt på kvinnelig selskap ble ingenlunde dempet av byportbæring og han hadde også en sterk forkjærlighet for Filisterkvinner så nå kastet han sine øyne på Dalila, dere vet hun med samme navn som fra Tom Jones sangen.

Men Samson var veldig uheldig med valg av kvinner, og Dalila viste seg å være minst like sutrete som den forrige Filisterdama, og Samson stakkars hadde ikke lært en dritt av forrige opplevelse og ga opp denne gangen også. Og nå går hele denne historien inn en enda mer umiskjennelig verden av folklore og eventyr. Hele Samson styrke lå i håret hans, barer av ham lokkene og han kunne ikke løfte en tekopp. Et enda underligere fenomen var at Gud tydelig også var maktesløs når Samson var skallet.
Så Filisterne moret seg nå med enda en Bibelsk selskapslek og stakk ut øynene på Samson.

Men disse dumme Filisterne lot faktisk håret til Samson vokse ut igjen og han påkaller atter igjen hjelp fra universets største massemorder, Gud, og sammen dreper de en masse Filistere, akkurat som i dag. Denne Helten var ”Dommer” i Israel i 20 år, ikke rart det gikk galt.

Men som nevnt innledningsvis, det er ikke vanskelig å leve opp til Guds standard for heltedom. Festløve, gå på horehus, pine og plage dyr, massemord osv. Sammenlignet med Samson gjør vel de fleste av oss det ganske bra, eller hva?

Dumme spørsmål krever Idiotiske svar

Man blir aldri overrasket over hvor ufattelig overfladiske og fattig på logikk mange religiøse resonnement er. Selve ”stjernenummeret” for alle Kristne er jo myten om at ”Jesus døde for oss”. Det er liksom det som skal ”forklare” alt og angivelig være slik et tiltrekkende og suverent argument for hvor fantastisk Kristendommen er og hvor ”kjærlig” Gud er. I virkeligheten henger ikke hele denne myte på greip som alt annet i religionens overtroiske skyggeverden. La oss for se på det moralsk forkastelig og vanvittige eksempelet med Jesus såkalte offerdød eller ”gjenløsningsofferet” som Jehovas vitner kaller det. I dette tilfellet gjennom Vakttårnbrillene.

Premissene for hele dette korthuset av et ”resonnement” skal angivelig ha sin begrunnelse i ”syndefallet” som fant sted i den mytiske ”Edens Hage”. Der gikk angivelig hele menneskehetens framtid i vasken på grunn av en snakkende slange og en kvinne, er ikke det troverdig så vet ikke jeg.
Uansett så er ideen at på grunn av denne hendelsen så ble hele menneskeheten kastet ut i elendighet. La oss for et øyeblikk ta dette utrolige sludderet på alvor og se litt nøyere på det hele. Her ser vi Vakttårnets ”forklaring”:

*** w88 1.8. s. 31 Spørsmål fra leserne ***
Vår felles stamfar, Adam, bebyrdet alle sine etterkommere med synd. Adam ble skapt fullkommen, uten synd. (5. Mosebok 32: 4; 2. Samuelsbok 22: 31) Da Adam unnlot å adlyde Jehovas grunnleggende lover, ble han ufullkommen. Å synde betyr egentlig «å forfeile målet». Det gjorde Adam virkelig. Så Adam ble en synder fordi han overtrådte Guds bud.
Dette har berørt oss alle, ettersom vi alle er etterkommere av Adam. Vi kan illustrere det på denne måten: En mann som blir født med en defekt dominant gen, gir det videre til alle sine etterkommere; de arver den samme defekten. Forskere kan i dag fastslå om et foster eller et nyfødt barn har defekte kromosomer, men Jehova går lenger enn som så. Han viser at det oppstod en alvorlig defekt hos Adam, og at den er blitt overført til oss, hans etterkommere. Denne defekten er synd. «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Denne syndige tilstand har brakt menneskene i et uharmonisk forhold til Skaperen, i tillegg til at den har brakt dem sykdom og død. Jesus er det eneste menneske som har vært fullkommen, og som dermed har unngått å bli dømt til døden. — Romerne 5: 18—21; 6: 23; 2. Krønikebok 6: 36.

Her ser vi ovenfor hele det merkelige resonnementet bak denne bisarre ideen om Jesus som frelseren. Her påstås det at Gud faktisk manipulerte Adams gener slik at disse defektene gikk i arv til hans etterkommere. Med andre ord ser vi her tydelig hvem som i så fall virkelig er ansvarlig for det som har hendt med menneskeheten hvis vi tar dette alvorlig. Tips - det var ikke Adam.

*** w89 15.9. s. 4 Hva vi må gjøre for å bli frelst ***
Da Adam syndet, ble han dømt til døden i samsvar med Guds lov. Det var både rettferdig og nødvendig. Det var rettferdig fordi livet ikke er noe en har krav på, men en gave fra Gud. Ved at Adam syndet med overlegg, mistet han enhver rett til denne gaven. (Romerne 6: 23) Det var nødvendig å dømme Adam til døden, for ikke noe som er ufullkomment, kan få lov til å leve videre og forurense universet i det uendelige. Da Adam syndet, begynte han følgelig å dø og hadde ikke lenger et fullkomment, syndfritt liv å gi sine barn i arv. Han kunne bare gi dem et liv som var flekket til med ufullkommenhet og synd. — Romerne 8: 18—21.

Her ser vi klare eksempler på hvor tåpelig et slikt resonnement er. Ifølge dette Vakttårnet så er livet ”en gave fra Gud” ikke en rett. Hvis dette er tilfelle så er spørsmålet om hva Adam ”ga videre” irrelevant – han kunne ikke ha ”gitt livet videre” selv om han hadde det! Sitatet sier også at Adam ”begynte å dø”. Hvorfor det, jo fordi Gud dømte han til døden. Dette ble da altså noe alle hans etterkommere ”arvet”, hvordan dette gikk til hører vi ingenting om. Og her er det full forvirring. Adam kunne naturligvis ikke gi livet videre til sine etterkommere, for bare Gud kunne gi det. Så Adam og hans ”synd” er helt irrelevant for både oss og Gud.
Adam døde fordi Gud ville han skulle dø. Her er det mange ubesvarte spørsmål som kommer opp. La oss se på noen av dem:

Gjenløsningen
Hvorfor bestemte ikke Gud at alle Adams og Evas etterkommere som var lydige, kunne få leve evig, selv om Adam og Eva måtte dø på grunn av sitt opprør?

Fordi Jehova «elsker rett og rettferd». (Sal. 33: 5; 5. Mos. 32: 4; Jer. 9: 24) Han handlet på en måte som var i samsvar med hans rettskaffenhet, som oppfylte kravene til absolutt rettferdighet, og som samtidig understreket hans kjærlighet og barmhjertighet. Hvordan? 1) Adam og Eva hadde ikke fått barn før de syndet, så det er ingen som er blitt født fullkomne. Alle Adams etterkommere ble frembrakt i synd, og synden fører til døden. Hvis Jehova rett og slett hadde ignorert dette, ville det ha vært ensbetydende med at han avvek fra sine rettferdige normer. Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk. — Rom. 3: 21—26. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Gud hevdes jo å være universets suverene hersker. Og i en slik posisjon vil hva han enn bestemmer være selve definisjonen på det som er riktig og rettferdig, ellers vil det være meningsløst å hevde at han er ”allmektig”. Det henvises her at han oppfylte ”kravene til absolutt rettferdighet”. Men disse blir aldri definert for oss. Hvem hadde satt opp disse ”kravene”? Gud selv må jo være den som til enhver tid definerer dette. Det blir derfor totalt meningsløst å hevde at Gud MÅ forholde seg til en hvilken som helst standard for rettferdighet – for da ville man jo måtte si at det finnes en standard for eller krav til rettferdighet uavhengig av Gud. Og hvis man gjør det kan man ikke samtidig hevde at Gud er den endelige standard. Slik at det å si at:

”Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk.”

Ingen fornuftutstyrt skapning hadde noe som helst de skulle ha sagt i saken, Gud er Gud og ingen kan noensinne ha ”noe å utsette på hans fremgangsmåte”. Å si at Gud er rettferdig er det samme som å si at Gud gjør som han vil fordi han er skaperen, vi vet jo allerede at han har den absolutte rett til å gjøre det. Så hva nå enn Gud ønsker å gjøre så er det per definisjon rettferdig. Slike sirkulære ”resonnement” er typiske for religiøse ”sannheter”. Hvis Gud ville kunne han ganske enkelt ha sagt at selvfølgelig skal ikke barna lide på grunn av deres dumme far og ikke en kjeft kunne ha sagt at det var urettferdig, for Gud KAN ikke være urettferdig hvis vi skal ta dette overtroiske vrøvlet alvorlig. Så allerede her faller dette meningsløse sludderet sammen, men vi kan jo gå videre om more oss litt til.

Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

*** w81 1.3. s. 6-7 Er det sant at «alle har syndet»? ***
Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

Hvorfor er det slik? Det har med arv å gjøre. Til å begynne med hadde ikke våre første foreldre, Adam og Eva, dette problemet. De var fullkomne og kunne treffe likevektige, fornuftige avgjørelser hva synd angår. Men de traff et urett valg, besluttet å gjøre opprør mot Gud, og opplevde dermed et fall fra fullkommenhet til ufullkommenhet. På grunn av dette gav de alle sine barn en arv som består av syndige, urette tendenser. Apostelen Paulus forklarte det slik: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Rom. 5: 12.

Hvis Adam og Eva IKKE hadde problemer med ”svakhet” i sitt ”kjød” da de var ”fullkomne” hvordan klarte de da å foreta et slikt galt valg som resulterte i ”ufullkommenhet” og dermed miste evnen til å foreta riktige valg? Hvordan ble dette en del av deres genetiske materiale? Dette blir aldri forklart.
I det hele tatt er det hele fullstendig surrealistisk, overtroisk tøv som ingen burde ta alvorlig. Det er nesten like moralsk forkastelig som historien om Job. Den historien er et eksempel på noe av de verste brudd på menneskerettighetene som tenkes kan. De fleste Kristne fundamentalister liker ikke den delen av Bibelen og sneier som oftest bare så vidt innom den når det kreves, for illusjonen om at Gud er ”rettferdig” må for all del opprettholdes.

Jobs første familie av 10 barn ble ”tillatt” (av Gud) myrdet, for å imøtegå en eller annens ”utfordring”. Skribenten hevder at Job ikke mistet noe som helst. Hvis alle dine 10 barn blir myrdet, ville du synes at du ikke hadde mistet noe? Tenker du på barna dine som kun eiendeler? Et er like bra som et annet? Dette var muligens vanlig på den tiden. Og hva med dem som ble myrdet, ville de synes at de ikke mistet noe? Hvis jeg ble beskyld for å være urettferdig, skulle jeg da la mine barn bli torturert på det groveste for og ”bevise” at jeg ikke er det? Ville jeg ikke da ha demonstrert for all verden at jeg nettopp er urettferdig? Det hele er sinnsykt og forkastelig, bare religiøse og overtroiske kan klamre seg til slikt og kalle det ”Guds Ord”.

Dessuten (som vanlig) motsir Bibelen seg selv:

Den sjel som synder — den skal dø. En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ondes ondskap skal komme over ham selv. Esekiel 18:20

Så her så vi enda et eksempel på at Gud ikke engang bryr seg om ”Guds Ord”. Gud visste tydelig ikke om at man ikke skulle straffe barna for foreldrenes feil. Men hvis du tror at dette utrolige røret er slutt så ser det ikke det:

2) Hvordan kunne de av Adams etterkommere som elsket og adlød Jehova, bli utfridd, uten at kravene til rettferdighet ble ignorert? Hvis et fullkomment menneske døde en offerdød, kunne rettferdigheten tilsi at dette fullkomne livet dekket over syndene til dem som i tro godtok denne foranstaltningen. Ettersom ett menneskes (Adams) synd var årsak til at hele menneskeslekten ble syndere, kunne det utgytte blod til et annet fullkomment menneske (en annen Adam) bringe rettferdighetens vektskåler i likevekt, ettersom det hadde en tilsvarende verdi. Adam kunne ikke høste gagn av dette, for han syndet med overlegg. Men fordi det var en annen som tok på seg den straffen som hvilte over hele menneskeheten på grunn av synden, kunne Adams etterkommere bli utfridd. Men det fantes ikke noe slikt fullkomment menneske. Menneskeheten kunne aldri oppfylle disse kravene til absolutt rettferdighet. Som et uttrykk for sin store kjærlighet skaffet derfor Jehova selv foranstaltningen til veie med store omkostninger for ham selv. (1. Kor. 15: 45; 1. Tim. 2: 5, 6; Joh. 3: 16; Rom. 5: 8) Guds enbårne Sønn var villig til å gjøre sitt. Han forlot ydmykt sin himmelske herlighet, ble et fullkomment menneske og døde for menneskeheten. — Fil. 2: 7, 8. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Som vi har diskutert ovenfor så er det rimelig patetisk av ”Universets skaper” å klare å lage et slikt rot for alle mennesker. At Gud attpåtil skulle være ”nødt” til det er naturligvis komplett idiotisk. Hvilke ”krav til rettferdighet”? Hvem stiller disse kravene? Gud? Dette er hinsides tåpelig.

*** Lmn s. 18 avsn. 34-35 «Se, jeg gjør alle ting nye» ***
Men hvordan kan mennesker bli løst fra dødens lenker? Jehovas fullkomne rettferdighet krevde «liv for liv, øye for øye, tann for tann». (5. Mosebok 19: 21) Ettersom Adam gav døden i arv til hele menneskeheten fordi han med overlegg var ulydig mot Gud og dermed forspilte sitt fullkomne menneskeliv, måtte et annet fullkomment menneske tre i stedet for Adam og betale med sitt fullkomne liv for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet.

³⁵ ’Like for like’ er et rettferdig prinsipp som har vært alminnelig anerkjent opp gjennom historien. I den forbindelse snakker en ofte om å betale en løsepenge. Hva er en løsepenge? Det er «en pris betalt for å få tilbake en person eller ting fra en som holder denne person eller ting i fangenskap. Det blir derfor sagt om krigsfanger eller slaver at de blir løskjøpt når de blir løslatt mot vederlag. . . . Hva som helst som blir gitt i stedet for eller byttet som en godtgjørelse for personen, er hans løsepenge». Som følge av Adams synd er alle mennesker blitt som krigsfanger eller slaver; de er i slaveri under ufullkommenhet og død. Det måtte skaffes en løsepenge for å kjøpe dem fri. For at det ikke skulle oppstå noen strid verken nå eller senere med hensyn til hvorvidt løsesummen var akseptabel, ville det være nødvendig å ofre ett fullkomment menneskeliv, et liv som nøyaktig tilsvarte Adams.

Denne ”forklaringen” tar ikke opp noen av de viktige punkter. Faktisk unngår Vakttårnet omhyggelig å vise hvem som skal nyte godt av denne ”løsesummen” . Skribenten synes å antyde at menneskene blir holdt bundet av ”ufullkommenhet og død” Dette er nonsens, bare sansende vesener kan holde andre som fanger – immaterielle konsept kan ikke gjøre det. Man bør ikke forveksle retoriske konstruksjoner med virkelighet. En pris kan betales til en enhet, som en person eller en organisasjon. Folks om holder andre fanget mot løsepenger blir kalt kidnappere.
Et annet stort problem her er den lettvinte omgangen med begrepet ”like for like”. En slik påstand krever en skikkelig forklaring, og læren om løsepengen krever virkelig en forklaring. Her kan vi se et eksempel som ikke er fullt så obskurt:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Det synes klart at Jesus skulle betale denne ”prisen” til Gud i himmelen og dermed motta Adams ”livsrett” fra Gud, så dermed er det klart at det er Gud som er kidnapperen. Med andre ord så er det Gud som holder menneskeheten i fangenskap. Dette er meget viktig for et immaterielt konsept som ”synd” kan ikke holde noen fange.
Som vi har sett er det egentlig Gud som har hele ansvaret for menneskeheten. Gud kunne ha løst saken med Adams angivelige ulydighet på flere måter og det å forandre Adams gener synes langt fra å være en særlig heldig løsning. Jehovas vitner tar simpelthen dette som fakta og prøver deretter å rettferdiggjøre det Bibelen sier, uten særlig hell. De forstår åpenbart ikke så mye av det hele, de bare aksepterer det. Men det å bruke dette ganske ulogiske og uforståelige som et bevis på Guds kjærlighet og nåde mot menneskene blir helt latterlig.
Selv det såkalte like for like prinsippet kan ikke brukes uten skjønn. Dette ser vi tydelig i Moselovens detaljerte beskrivelser av dyreoffer. For at Jødene skulle aksepteres og godkjennes av Gud måtte de ofre dyr. Naturligvis kan man tenke seg mange andre og mer parktiske måter dette kunne ha vært gjort på og den eneste grunnen til at det måtte gjøres med å ofre dyr var fordi at Gud forlangte det. Slik sett ville den som holdt menneskeheten i fangenskap kunne forlange en hvilken som helst pris for dem. Hverken Bibelen eller Vakttårnet forklarer hvorfor dyreoffer eller menneskeoffer var nødvendig ut over at Gud krevde det. Som vi kan se av Bibelen var det faktisk fullt mulig å utøve skjønn i ”like for like” saker.

(2. Mosebok 21:28-32) . . .Og dersom en okse stanger en mann eller en kvinne og vedkommende dør, skal oksen ubetinget steines, men dens kjøtt skal ikke spises; og eieren av oksen skal slippe straff. ²⁹ Men hvis en okse tidligere har pleid å stange og eieren er blitt advart, men ikke har passet på den, og den dreper en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også lide døden. ³⁰ Hvis han blir pålagt en løsepenge, da skal han gi løskjøpelsessummen for sin sjel i samsvar med alt det som måtte bli pålagt ham. ³¹ Enten den stanget en sønn eller den stanget en datter, skal det gjøres med ham i samsvar med denne rettslige avgjørelsen. ³² Hvis det var en slave eller en slavekvinne oksen stanget, skal han gi et beløp på tretti sekel til vedkommendes herre, og oksen skal steines.

Som vi kan se her ble ikke prinsippet ”like for like” håndhevet helt strikt. Et liv kunne tydeligvis også ”kjøpes” for en sum penger. Det å anse Adams og Jesus liv som likeverdige viser også en slik vilkårlighet. Gud som var den som holdt menneskene i slaveri kunne naturligvis forlange det han ville for dem, men han kunne også bare gi dem friheten hvis han ville, hvorfor gjorde han ikke det? Spesielt tatt i betraktning av at det var han som satte dem i den situasjonen til å begynne med. Og hvis vi bruker illustrasjonen med Oksen så hadde ikke Adam drept noen, han begikk en overtredelse og be dømt til døden av Gud. Man kan jo argumentere med at Adam drepte sine etterkommere, men det blir igjen retorisk, man kan ikke ta livet av noen som ikke eksisterer. Så i samsvar med eksempelet med oksen kunne noe annet enn et annet menneskes liv bli ansett som likeverdig med Adams liv. Så igjen ingenting kan legge restriksjoner på Gud så det kunne ha vært hva som helst som Gud ville ha i løsepenge for sine kidnappingsofre.

Hva var det Jesus egentlig ”ofret”

Vi fikk jo egentlig svaret på det hele i sitatet ovenfor:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Adam er tydeligvis fremdeles død, men Jesus er ifølge Bibelen i høyeste gra d i live og attpåtil i ”Himmelen”, så hva ”ofret” Jesus? Egentlig ingenting, hvis det var et virkelig offer ville Jesus fremdeles vært død, men det er han visstnok ikke. Så atter igjen blir vi minnet på for noe komplett vrøvl og vås hele dette tåpelige overtroiske korthuset av et dogme som Kristendommen bygger sin eksistens på. Det faller fullstendig sammen når man ser nærmere på det.

Hvem er Jehovas vitner?

På Vakttårnsektens norske hjemmeside finner vi en del propaganda om dem selv. Det vanlige sterkt sminkede glansbilde de ønsker å framstille for omverdenen. Dette har lite med virkeligheten å gjøre. Vi kan ta en titt på noe av denne propagandaen.

"Hvem er de?
JEHOVAS VITNER ønsker at du skal lære dem bedre å kjenne. Du har kanskje truffet dem i nabolaget, på arbeidsplassen eller andre steder. Du har kanskje sett dem på gaten mens de tilbyr sine tidsskrifter til forbipasserende. Eller det kan være at du ganske kort har snakket med dem når de har kommet til din dør."

De ønsker slett ikke at du skal lære dem bedre å kjenne, de ønsker bare at du uten reservasjon skal godta glansbildet de presenterer.
Tidskriftene deres er sørgelige saker og ligger på et nivå man kan finne i litteratur for 7-8 åringer og knapt nok det.

"Jehovas vitner er interessert i deg og i ditt ve og vel. De vil gjerne fortelle deg mer om seg selv, sin tro, sin organisasjon og sitt syn på den verden vi lever i. Det er derfor de har utgitt denne brosjyren."

De er ikke nevneverdig interessert i deg. De må ha "timene" sine, de må nemlig rapportere hvor mange timer i måneden de bruker i "tjenesten", og hvor mange bøker og blader de har "levert" på dørene eller på gaten.  Naturligvis er de alltid interessert i å avspille alt vrøvlet som de har fått innspilt i hodene sine på de endeløse møtene de er nødt til å gå på, men de fleste er heldigvis ikke interessert i sludderet deres så det er sjelden noen gidder å høre. De som ikke vil høre skal "snart" slaktes ned i Harameddon som til enhver tid er veldig "nær".

"Jehovas vitner er stort sett som alle andre. De har de samme problemer som folk flest har – økonomiske, helsemessige og følelsesmessige. De er ikke fullkomne eller ufeilbarlige og tror ikke at de er inspirert av Gud. Men de prøver å lære av sine erfaringer og studerer iherdig Bibelen for å se hvordan de kan gjøre de nødvendige forandringer. De har innviet seg til Gud for å gjøre hans vilje, og de bestreber seg på å leve i samsvar med sin innvielse. De ønsker å la seg lede av Guds Ord og Guds hellige ånd i alt de foretar seg."

Stort sett som alle andre men som oftest med atskillig mindre utdannelse og som oftest dårligere jobber. Det er veldig sant at de ikke er ufeilbarlige men det stopper dem aldri fra og komme med skråsikre uttalelser om hva Jesus og Gud tenker og hva de mener osv. Med andre ord den vanlig falske dobbeltholdningen vi finner hos alle religiøse, der de hevder at de er ydmyke og elendige mennesker samtidig som de hevder at de kjenner Gud og hans hensikter ut og inn. Altså en utrolig arroganse som viser at de er alt annet enn ydmyke.
Som de fleste andre Kristne rører de rundt i Bibelen i en evig sirkel der alt går i det samme år etter år, endeløs drøvtygging av de samme tekstene og den samme totale ignorering av andre tekster. Som alle andre hyklere plukker de omhyggelig hvilke deler av Bibelen som er viktig og ikke og "lar seg lede" av det de liker og driter i alt det andre. De tror muligens at de gjør Guds vilje men i realiteten gjør de kun det deres ledere i Brooklyn ønsker, men for dem er det jo ingen forskjell.

"Jehovas vitner baserer sin tro på Bibelen og ikke på menneskers spekulasjoner eller trosbekjennelser. De har det samme syn som apostelen Paulus, som skrev under inspirasjon: «La Gud bli funnet sannferdig, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner.» (Romerne 3: 4)* Når det gjelder læresetninger som blir framholdt som bibelske sannheter, anbefaler de at folk gjør det samme som det innbyggerne i Berøa gjorde da de hørte apostelen Paulus forkynne: «De tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik.» (Apostlenes gjerninger 17: 11) Jehovas vitner mener at alle religiøse læresetninger bør underkastes denne prøven. Uansett hvem det er som forkynner en lære, må en forvisse seg om at den stemmer med de inspirerte skrifter. De oppfordrer deg derfor til å undersøke deres lære på denne måten."

Vel, de baserer seg på en liten samling Bibeltekster som de har valgt ut selv og anser som viktige og ignorerer resten, som alle de andre. Mesteparten av det tøvet de har sauset sammen opp igjennom sin historie kan vanskelig kalles annet enn "menneskers spekulasjoner" noe som har blitt enda mer tydelig ved at de aldri har hatt rett i noe som helst, så de fortjener virkelig å bli kalt løgnere, der har Paulus helt rett. De har ingenting i mot at folk som ikke er Jehovas vitner gjør det samme som innbyggerne i Berøa. men nå du godt og vel har blitt et Jehovas vitne og døpt deg bør du helst glemme hele Berøa greia, da vil de ikke ha noe mer av at du gransker skriftene, da skal du bare hold kjeft og godta alt sludderet du blir servert fra Booklyn. Alle andre religiøse læresetninger kan de godt underkaste prøver men ikke deres egne, de er kun for blind aksept. Så som så mange andre ting med Jehovas vitner så gjelder det ikke for dem selv.

"Dette viser tydelig at Jehovas vitner tror at Bibelen er Guds Ord. De regner Bibelens 66 bøker for å være inspirert av Gud og historisk nøyaktige. Det som vanligvis blir kalt Det nye testamente, omtaler de som De kristne greske skrifter, og Det gamle testamente omtaler de som De hebraiske skrifter. De støtter seg til både De greske og De hebraiske skrifter og oppfatter det som står i dem, bokstavelig, bortsett fra når uttrykksmåten eller sammenhengen tydelig viser at det skal oppfattes billedlig eller symbolsk. De forstår at mange av Bibelens profetier har gått i oppfyllelse, at andre er i ferd med å bli oppfylt, og at andre igjen vil gå i oppfyllelse i framtiden."

Akkurat som alle andre Kristne så ignorerer Jehovas vitner all galskapen i Bibelen fordi de naturligvis forstår at det egentlig ikke tåler dagens lys og er moralsk og etisk forkastelig. Når det gjelder å ta ting bokstavelig så gjør de akkurat det som passer dem. Fullstendig idiotiske ting som at Moses skildrer sin egen begravelse i "Mosebøkene" og slikt sludder ignoreres fullstendig. Grenseløst sludder som "Vannflommen" og Jødenes vandring i ørkenen er naturligvis ikke "historisk" i noen sammenheng.
Når det gjelder "Bibelens profetier" har de hinsides enhver tvil demonstrert gang på gang at de ikke har den ringeste anelse om noe som helst idet deres historie er et eneste langt vitnesbyrd om håpløst feilslåtte forutsigelser og pinlige brølere.  Når Vakttårnsekten kommer med forutsigelser kan man alltid stole på at de er feil.

Jehovas vitner? Ja, det er det de kaller seg. Det er et beskrivende navn, for det viser at de vitner om Jehova, om hans stilling som Gud og om hans hensikter. «Gud», «Herren» og «Skaperen» er bare titler – akkurat som «president», «konge» og «general» – og kan brukes om flere personer. Men «Jehova» er et egennavn, som utelukkende blir brukt om Den Allmektige Gud, universets Skaper. Dette framgår av Salme 83: 18: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.»

Her er et Jehovas vitners paradenummer. De elsker å bable om "Navnet". Det skal liksom være slik et ugjendrivelig "bevis" for deres åpenbare selvutnevnelse som Guds "representanter" og hans "talerør" på Jorden i dag. Man kan bare synes virkelig synd på Gud hvis denne patetiske banden med hyklere og svindlere er alt han kan komme opp med som sine "utvalgte". For ikke å snakke om den utrolige arrogansen og tåpeligheten som ligger i slikt selvskryt.

Lyve for Jesus og Gud

Stakkars Jesus, han må jammen finne seg i mye fra sine mest trofaste tilhengere. Ta Selskapet Vakttårnet for eksempel. I mange tiår fram til ca midten av 1995 stod følgende setning skrevet i deres tidskrift Våkn Opp! Under overskriften ”Hvorfor Våkn Opp! Utgis”

”Det bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg ny verden før den generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914 dør ut.”

Etter alle de feilslåtte årstallene der Vakttårnets forsøk på å tidfeste dommedag slo feil falt de tilbake på ”1914 generasjonen”. De som hadde opplevd den skulle ikke være borte før dommedag eller Harmageddon kom. Denne læren ble deres fremste redskap for og oppildne sine trofaste ”Vitner” til å henge i med å spre Vakttårnlitteratur på dørene til folk verden over for tiden var som vanlig ”kort” enden ville som vanlig komme ”snart” osv. Det var ikke måte på hvor skråsikkert alt dette med denne 1914 generasjonen var. Når jeg gikk igjennom Vakttårnets CD-rom og søker på dette fant jeg over 20 A4 sider med slike skråsikre påstander om generasjonen. Tiden alene har demonstrert hvor utrolig tåpelige alle disse påstandene var.
La oss nå se på noen av påstandene som ble framsatt:

Tiden er i ferd med å løpe ut!
Da Jesus Kristus besvarte spørsmålene om når han skulle komme igjen, og når den nåværende tingenes ordning skulle ende, forutsa han en rekke begivenheter som alle skulle finne sted innenfor én og samme generasjon. I denne profetien forutsa han at det skulle bryte ut verdenskriger. Han forutsa også hungersnød, jordskjelv, tiltagende lovløshet og forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike, noe som har funnet sted i et omfang som aldri før i den tiden som har gått siden 1914, og dette viser tydelig at hans ord begynte å gå i oppfyllelse det året. Han sa videre at «denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer». — Mark. 13: 30; Matt. 24: 7—14.

Hvilken generasjon var det Jesus siktet til? Jo, han siktet til den generasjon som ville få oppleve de ting han forutsa, de ting som begynte å finne sted i 1914. Jesus forutsa at når disse ting nådde sitt høydepunkt, skulle det bli «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.

Det har nå gått over 55 år siden disse ting begynte å skje, og noen har på grunn av det latt seg lulle i søvn i den tro at det ennå er mange år igjen. Men det at årene har gått, betyr ikke at den forutsagte ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning har kommet mer på avstand, men at den tvert imot har kommet mye nærmere. Ifølge Jesu ord skulle i det minste et representativt antall — ja, kanskje mange — av den generasjon som levde i 1914, da Jesu store profeti begynte å gå i oppfyllelse, se ‘alt dette skje’, innbefattet ødeleggelsen av den falske religion og verdens politiske systemer og alle deres venner og tilhengere. — Jak. 4: 4; Dan. 2: 44. Vakttårnet 15. Jan. 1970 side 27-28.

Dette sitatet avslører en nærmest utrolig arroganse og fantastisk ordakrobatikk. Ut fra noen få tekster i Bibelen trodde Vakttårnet at de faktisk visste hva Jesus mente og hva han tenkte på for flere tusen år siden. Ganske utrolig, eller hva? Jesus nevnte naturlig aldri årstallet 1914, men ved å bruke sin egen fruktbare fantasi så klarer altså disse i et par setninger å komme fram til en skråsikker konklusjon der det er ”tydelig”. Så her ser vi at man tar Jesus til inntekt for deres fantasier om året 1914 og generasjonen er fakta. Så lettvint og totalt uten dokumentasjon kan man altså gjøre det når ens publikum er overtroiske mennesker uten kritisk sans og tenkeevne. Legg også merke til det siste avsnittet i sitatet der man nevner at noe har ”latt seg lulle i søvn” etter 55 år. Og slik fortsatte det som vi skal se:

Når ’kommer’ Guds rike?
Ved begynnelsen av Kristi nærvær eller parusía var han usynlig for menneskene. Men 1914-generasjonen fikk virkelig se hva som skjedde her på jorden som et ’tegn’ på hans nærvær og som «begynnelsen på fødselsveene» for menneskeheten. (Matteus 24: 8) Og de som er igjen av 1914-generasjonen, snakker fremdeles om det. Noen av dem vil fortsette å snakke om det helt til den ’store trengsel’ fjerner Satans onde tingenes ordning fra jordens overflate. Jesus Kristus kom med denne forsikringen: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [den generasjon (NW) som så «begynnelsen på fødselsveene» i 1914] skal ikke forgå [fullstendig] før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.» — Matteus 24: 3, 8, 34, 35. Vakttårnet 15. September 1982 side 15.

Her ser vi mer av denne fantastiske manipulasjonen av tekst og sinn. Igjen så ser vi at Jesus her blir brukt som garantist for årstallet og generasjonen og de trofaste ”troende” kunne ikke se noen forskjell på Bibelteksten og Vakttårnteksten. Det var allerede for lenge siden slått fast at det var Jesus selv som hadde forutsagt dette.

Nedtellingen nærmer seg slutten
Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Matteus 24: 34; Markus 13: 30; Lukas 21: 32.

Hvilken generasjon er dette? Jo, den som så begynnelsen til oppfyllelsen av Jesu profeti. Det vil si dem som levde i 1914. Hvor mange er det igjen av dem? Ifølge den nyeste statistikk som er tilgjengelig, levde det i 1980 bare 259 millioner mennesker som var 65 år eller eldre. Mange av dem har dødd siden 1980. De som ble født omkring det historiske årstallet 1914, er nå 70 år gamle, andre som levde i 1914, er i 80—90-årsalderen, og noen få er over 100. Men de minker raskt i antall. Våkn Opp! 8. Mars 1985 side 7.

Her ser vi nøyaktig den samme teknikken i bruk, 1914 og generasjonen var Jesus profeti. Så følger de vanlige beregningene omkring hvor mange år som hadde gått siden 1914 og hvor mange som levde av dem som opplevde 1914. Men nå var det en viss nervøsitet og spore i Brooklyn, for nå var altså selv de som var født det året begynt å bli alvorlig gamle. Men uansett så var dette en fin og subtil måte for Vakttårnet og piske opp stemningen blant de ”trofaste” så de kunne løpe rundt og prakke Vakttårnlitteratur på folk:

Hva 1914 kan bety for deg
Men disse veene skulle ikke vare evig. Jesus viste at de bare skulle vare en kort tid. Han forutsa angående dem som skulle leve i 1914, og som skulle se oppfyllelsen av ’tegnet på hans nærvær’: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» (Matteus 24: 34) Noe av det som skulle skje i løpet av denne generasjonens levetid, var at en profeti i en eldre del av Bibelen skulle bli oppfylt.
Vakttårnet 15. September 1984 side 6.

Til tross for at det burde være klart for enhver med litt kritisk sans og tenkeevne at Jesus av helt naturlige årsaker aldri nevnte året 1914 noe sted så har altså Vakttårnet på dette tidspunkt lykkes i å gjøre Jesus fullt ut ansvarlig for årstallet. Se her:

”Han forutsa angående dem som skulle leve i 1914,”

Så enkelt er det å selge, sludder, vrøvl og nonsens til de troende. Men der er mer:

Enhet under Riket en realitet i dag
Det har vært fascinerende å se oppfyllelsen av Jesu profetiske tegn som viser at hans rike ble opprettet i himlene i det betydningsfulle året 1914. Og Jesus har oppfordret oss til å fryde oss over å se Harmageddons mørke uværsskyer samle seg siden det året. Han har fortalt oss at den «generasjon» som levde i 1914 — det året da tegnet begynte å gå i oppfyllelse — «slett ikke [skal] forgå før alle disse ting skjer». (Matteus 24: 34, NW) Noen som tilhører denne «generasjon», kan leve til utløpet av dette hundreåret. Men det er mange ting som tyder på at «enden» er mye nærmere enn det!
Vakttårnet 15. Juli 1984 side 18-19.

Igjen ser vi den samme teknikken, det er Jesus som garanterer 1914 og generasjonen:

”Han har fortalt oss at den «generasjon» som levde i 1914”

Et annet ”problem” som de slet med i Vakttårnet den tiden var hvor de skulle regne fra i 1914 generasjonen. Hvor gamle skulle de være i 1914? Skulle de være født det året eller skulle de være i tenårene? Dette ble tatt opp flere ganger ettersom behovet var der. Naturligvis måtte Jesus være med på denne galeien også:

"Jesus talte tydeligvis om dem som var gamle nok til å forstå det som fant sted."
Våkn Opp! 22. april 1969. side. 10.

"Hvis en tenker seg at en måtte være minst 15 år gammel i 1914 for og kunne forstå betydningen av det som skjedde da, er de yngste av dem som tilhører "denne generasjon" i dag nesten 70 år gamle." Våkn Opp! 22. april 1969. side. 10.

Slik låt det i 1974, ået før Harmageddon skulle komme i 1975, da selvtilliten gikk over alle bredder i Brooklyn:

"Den slekt eller generasjon som opplevde begynnelsen til "dette" i 1914, er nå langt oppe i årene og er faktisk i ferd med å "forgå". Den "store trengsel" og Guds og Jesu Kristi 'vredes dag' må derfor være nær." Vakttårnet. 15. okt. 1974, s. 462.

Til slutt måtte de begynne å regne med dem som var født i 1914:

De som ble født omkring det historiske årstallet 1914, er nå 70 år gamle, andre som levde i 1914, er i 80—90-årsalderen, og noen få er over 100. Men de minker raskt i antall.
Våkn Opp! 8. Mars 1985 side 7.

Men så, i 1994, det siste året før Vakttårnet endelig lot 1914 generasjonen dø skrev de følgende for og melke det siste ut av den i et desperat håp om at denne håpløse profetien deres faktisk skulle bli noe av. Her ble ikke Jesus nevnt noe sted:

"Siden 1914 har det i større målestokk enn noen gang før vært kriger, hungerkatastrofer, jordskjelv og lovløshet som har ført til frykt og tap av mange menneskeliv. - Matteus 24: 7-14.
Vakttårnet - 15. juli 1994, s. 4.

"Bibelens profetier viser at de siste dager for Satans verden har vart i nesten 80 år nå, helt siden merkeåret 1914. Det nærmer seg slutten for denne verden." Vakttårnet - 15. mars 1994.

Året etter i 1995 ble den setningen jeg siterte innledningsvis som da hadde stått i hvert eneste Våkn Opp! i mange tiår plutselig forandret fra et nummer til det andre fra denne teksten:

”Det bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg ny verden før den generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914 dør ut.”

Til denne teksten:

”Det bygger opp tilliten til Skaperens løfte om en fredelig og trygg, ny verden som snart skal erstatte den nåværende, onde, lovløse verdensordning.”

Borte som dugg for solen var Skaperens gamle ”løfte” om 1914 generasjonen. Dere vet den som Jesus hadde fortalt lederne i Vakttårnsekten. Det å utdele løfter på vegne av Skaperen, altså Gud og Jesus synes å være en monden og dagligdags affære og når disse løftene slår fullstendig feil er det best å forbigå dem så stille som mulig naturligvis. Å lyve og bedra på vegne av Gud og Jesus er naturligvis ren rutine for Kristne av alle typer, men Vakttårnsekten er en av enerne i den type aktivitet. Jehovas vitner har et fantastisk navn på religionen sin. De kaller den Sannheten. Alle som ikke er Jehovas vitner er ”Ikke i Sannheten”, men om Jehovas vitner heter det at de ”er i Sannheten”. Det er i det hele tatt utrolig så mye Jehovas vitner må lyve, mest for seg selv, men også for andre for andre for at ”Sannheten” fortsatt skal være ”sann”.

Hvorfor Lyver Jehovas vitner hele tiden?

Evnen og motivasjonen som religiøse mennesker har til å bedra andre mennesker overgås bare av deres evne til å bedra seg selv. Det kan se ut som om det er selve drivkraften i deres liv, dette at de føler at jo flere andre de kan dra inn i sin bisarre verden av illusjoner, fantasier og vrangforestillinger jo bedre er det. Det synes som det er en stor trøst i antall.

Vakttårnet har i likhet med de fleste religiøse alltid talt varmt om sannhet og rett:

*** w95 15.4. s. 5 Er det mulig å finne sannheten? ***
Jesus viste ikke bare at det er mulig å finne sannheten; han viste også at det er et krav til oss for at Gud skal godkjenne vår tilbedelse. Da en samaritansk kvinne spurte om hva som var den sanne tilbedelse — jødenes tilbedelse i Jerusalem eller samaritanenes tilbedelse på fjellet Garisim — svarte ikke Jesus at det er umulig å finne sannheten. Nei, han sa: «Sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere. Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 23, 24.

Det er ganske utrolig å se slikt som dette på trykk i samme blad og i samme artikler man finner de mest utrolige løgner og usannheter. Vi har nettopp sett hvordan Vakttårnet hevdet at Gud ALDRI står bak noe ondt, beviselig en grov løgn. Men Jehovas vitner lyver om nesten alt annet også. Spør dem for eksempel om de noensinne har fastsatt årstall for dommedag og de lyver deg rett opp i ansiktet at det har de aldri. Noen få vil kanskje halvveis innrømme at jo visst svirret det rundt noen årstall men det var bare noen ”ivrige” Vitner som hadde gjort.

Spør dem om det er sant at Vakttårnet lærer at det er bare Jehovas vitner som skal overleve Harmageddon og komme inn på en ”ny jord” og de lyver og sier at det er det bare Jehova som kan bestemme og at kan ikke de si noe om, osv. Og slik går det hele veien. Du kan ikke snakke med et Jehovas vitne i noen få minutter uten at de har løyet om et eller annet. Det er i det hele tatt utrolig at slike mennesker kan holde på med dette hele tiden og så lese slike tekster fra Bibelen som den ovenfor og føle seg ille berørt. Det og konstant lyve for seg selv og andre har da ingenting med ”ånd og sannhet” å gjøre. Men slikt fungerer tydeligvis utmerket for de troende.

Leser kristne noen gang Bibelen?

I en artikkel på Vakttårnets norskspråklige nettside tar de opp dette spørsmålet:

”Er det mulig å finne sannheten?”

Artikkelen stiller blant annet disse spørsmålene:

Bryr Gud seg virkelig om oss?

Vil det noen gang bli slutt på krig og lidelser?

Hva skjer med oss når vi dør?

Finnes det noe håp for de døde?

Hvordan skal jeg be for å bli hørt av Gud?

Hvordan kan jeg få et virkelig lykkelig liv?

Det finnes ikke et snev av bevis for at Gud finnes, men las oss for argumentets skyld late som om han eksisterer, så er han jo usynlig og ingen kan kommunisere med ham og vi har ikke hørt fra fyren på flere tusen år. Alt det tatt i betraktning, hvordan kan noe menneske vite noe helst om hav Gud mener og hans hensikter, langt mindre besvare slike spørsmål som de ovenfor. Ingen vet svaret på de fleste av dem. Men las oss se på hva artikkelen sier videre:

”Hvor ville du gå for å få svar på disse spørsmålene? Hvis du gikk til biblioteker eller bokhandlere, ville du kanskje finne hundrevis av bøker som er utgitt for å gi svar på slike spørsmål. Men ofte er det som står i én bok, i strid med det som står i en annen. Noen bøker kan virke pålitelige akkurat nå, men blir snart foreldet og så revidert eller erstattet.

Det finnes imidlertid én bok som gir pålitelige svar, en bok som inneholder sannheten. Jesus Kristus sa i bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) I dag kjenner vi Guds Ord som Bibelen. På de neste sidene vil du få et lite innblikk i Bibelens klare, pålitelige svar på de spørsmålene som er nevnt ovenfor.”

Vel, dette er jo en god beskrivelse av selve Bibelen som i øyeblikket består av 66 bøker. Den er ikke akkurat i harmoni med seg selv heller. Artikkelen sier så videre:

Bryr Gud seg virkelig om oss?

HVORFOR SPØRSMÅLET OPPSTÅR: Vi lever i en verden som er full av grusomhet og urettferdighet. Noen religioner lærer at det er Guds vilje at vi skal oppleve lidelser.

HVA BIBELEN LÆRER: Gud står aldri bak det som er ondt. I Job 34: 12 sies det: «Gud handler ikke ondt.» Gud har en kjærlig hensikt når det gjelder vår framtid. Det er derfor Jesus lærte oss å be: «Vår Far i himlene, la . . . ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) Gud bryr seg så mye om oss at han har strukket seg langt for at hans hensikt skal bli gjennomført. — Johannes 3: 16.

Den første delen av sitatet kan vel ingen være uenig i og alene på bakgrunn av slike åpenbare fakta kan man jo undres på hvor denne allmektige Guden befinner seg og hvor mye han bryr seg om oss mennesker. Men så følger en ganske utrolig og oppsiktsvekkende uttalelse:

”Gud står aldri bak det som er ondt. I Job 34: 12 sies det: «Gud handler ikke ondt.» Gud har en kjærlig hensikt når det gjelder vår framtid.”

Det er her man begynner og lure på om de som skriver slikt noensinne har lest Bibelen eller om de er bevisst uærlige eller om de har en helt annen definisjon enn de fleste andre på hva som er ondt?

La oss ta en nærmere titt på Bibelen for og finne ut om det virkelig er slik at Gud ikke handler ”ondt”? Vold er joe noe vi som siviliserte mennesker stort sett tar avstand fra og synes er ondt. La oss ta for eksempel se på hva Bibelen sier om Guds syn på vold.

25 Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender. 26 Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham. 27 Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!» 28 Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. 2 Mosebok 31: 25-28

Som man ser ovenfor synes ikke denne Guden å ha noe særlig problemer med vold idet han her beordrer folk til å drepe ”brødre, venner og frender”. Når de ikke var opptatt med å drepe hverandre satte Gud Israelittene i gang med å drepe andre:

“De gikk til kamp mot Midjan, som Herren hadde befalt Moses, og drepte alle mennene der. 8 Blant dem som falt i slaget, var også Midjans konger, Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba; det var de fem kongene i Midjan. Også Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd. 9 Israelittene førte Midjans kvinner og barn bort som fanger. Og alle deres husdyr, hele buskapen, og alt det de eide, tok de som bytte. 10 Alle byene de bodde i, og alle teltleirene satte de ild på. 11 Alt byttet, alt de hadde tatt i krigen, både av folk og fe, tok de med seg. 12 Og fangene og krigsbyttet, alt de hadde tatt med seg, førte de til Moses og presten Elasar og til hele israelittenes menighet, som lå i leir på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.

13 Moses, presten Elasar og alle folkets høvdinger gikk i møte med dem utenfor leiren. 14 Moses var harm på befalingsmennene som kom tilbake fra felttoget, både tusenmannsførerne og hundremannsførerne. 15 Han sa til dem: «Har dere spart alle kvinnene? 16 Det var jo de som etter Bileams råd lokket israelittene til troløshet mot Herren den gangen ved Peor, så pesten rammet Herrens menighet. 17 Nå skal dere slå i hjel alle smågutter og alle kvinner som har hatt samleie med menn. 18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal dere spare.” 4 Mosebok 31: 7-18.

Gud beordret faktisk her grov vold mot de såkalte Midjanittene, ja det går ganske klart fram at vi her snakker om folkemord da hensikten syntes å være utryddelse av dette folket. Men bare det faktum at noen ville tilbe en annen Gud var nok til at vold og massedrap ble ”løsningen”:

”6 Det kan hende at din bror som har samme mor som du, eller din sønn eller datter eller din kone som du tar i favn, eller din venn som du har så kjær som ditt eget liv, hemmelig lokker deg og sier: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som verken du eller dine fedre har kjent, 7 guder som dyrkes av folkene rundt omkring dere, enten det er nær eller langt borte, fra den ene ende av jorden til den andre. 8 Da skal du ikke gå med på det og ikke høre på ham. Du må ikke se på ham med medlidenhet og ikke skåne eller dekke ham. 9 Du skal ta livet av ham. Selv skal du være den første til å løfte hånden mot ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal steine ham i hjel, fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. 11 Og hele Israel skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe så ondt iblant dere. 5 Mosebok 13: 6-11

“ 8 Herren sa til ham: «Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke én av dem skal greie å stå seg mot deg.» 9 Josva kom uventet over dem, etter at han hadde vært på veien fra Gilgal hele natten. 10 Herren skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, så fienden led et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte Josva dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de falt døde om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.” Josva 10: 8-11

Som vi tydelig ser fra disse Bibeltekstene så har Gud helt tydelig ikke særlig sans for slike nymotens greier som religionsfrihet og menneskerettigheter. Etnisk rensing og folkemord er slikt som vi vanlige mennesker anser som særdeles ondskapsfullt og moralsk forkastelig. Slik sett er vi den Bibelske Gud fullstendig overlegne.

Så igjen synes det helt utrolig at Vakttårnet kan komme med den påstanden de gjør ovenfor: ”Gud står aldri bak det som er ondt.” Som vi har sett av disse få eksemplene så står Gud bak den forferdeligste ondskap som tenkes kan. Jada, jeg vet at dette forsøkes bortforklart med at disse menneskene var onde og fortjente alt det som hendte dem.
Men slike bortforklaringer faller på sin egen urimelighet. De fleste av oss vet at de fleste mennesker ikke er onde, og spesielt ikke små barn, men Bibelens Gud har ikke noe i mot å utøve vold og ondskap mot barn heller. Ja for vi er vel fremdeles enige om at det å drepe barn er å gjøre ”ondt” er vi ikke?

”14 Moses var harm på befalingsmennene som kom tilbake fra felttoget, både tusenmannsførerne og hundremannsførerne. 15 Han sa til dem: «Har dere spart alle kvinnene? 16 Det var jo de som etter Bileams råd lokket israelittene til troløshet mot Herren den gangen ved Peor, så pesten rammet Herrens menighet. 17 Nå skal dere slå i hjel alle smågutter og alle kvinner som har hatt samleie med menn. 18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal dere spare.” 4 Mosebok 31: 14-18.

”31 Moses og presten Elasar gjorde som Herren hadde befalt Moses. 32 Krigsbyttet, det som var igjen av det krigerne hadde røvet, var i alt 675 000 sauer, 33 72 000 okser og kuer 34 og 61 000 esler. 35 Av mennesker var det i alt 32 000 kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn..” 4 Mosebok 31: 31-45.

Så med dette anser jeg denne påstanden: ”Gud står aldri bak det som er ondt.” Som grundig og fullstendig tilbakevist. Allerede her har Vakttårnet på sine offisielle nettsider vist sin utrolig uærlige omgang med fakta og sannhet. Og det i en artikkel med tittelen: "Er det mulig å finne sannheten?” I det minste synes det å være mulig og finne ut hva slags løgnere Jehovas vitner er.

Skal man dømme ut fra denne testen så svikter Selskapet Vakttårnet umiddelbart. Naturligvis kan man ikke vente seg at det blir mindre uærligheter og lettsindig omgang med fakta i resten av artikkelen, der forsøker man å late som om Vakttårnet vet noe som intet menneske kan vite noe om, for eksempel på hva som skjer etter døden. Her er de akkurat på linje med alle disse svindlerne som forsøker å selge et usynlig og udokumentert produkt, et liv etter døden. For og få dette må man fullstendig underkaste seg disse samvittighetsløse svindlernes vilje og følge alle de reglene de har funnet på eller som de finner i de gamle bronsealdermytene nedskrevet i sine ”hellige bøker”.

Det som mest kjennetegner denne artikkelen rent bortsett fra at den er ekstremt overfladisk og gir liksom svar på dypt eksistensielle spørsmål som de fremste filosofer ikke har kunnet svare på. Det å late som om en av de bøkene som inneholder en tilfeldig sammenrasket samling av bronsealdermyter skal ha svar på slike spørsmål er i seg selv ekstremt tåpelig og grenseløst uærlig. De dypt overtroiske menneskene som levde for tusenvis av år siden visste naturlig nok enda mindre enn oss som lever i dag om nesten alt mulig.

Det siste spørsmålet som artikkelen later som om den besvarer er:

”Hvordan kan jeg få et lykkelig liv?”

Det er noe alle mennesker til alle tider har vært opptatt av og gjerne vil oppnå. La oss se på hva Vakttårnet mener er et svar:

HVORFOR SPØRSMÅLET OPPSTÅR: Mange tror at penger, berømmelse eller skjønnhet vil gjøre dem lykkelige. Derfor setter de seg som mål å oppnå slike ting — bare for å oppdage at lykken uteblir.

HVA BIBELEN LÆRER: Jesus viste hva som er nøkkelen til lykke, da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3) Sann lykke kan vi bare finne hvis vi tar skritt for å fylle vårt største behov — vår hunger etter den åndelige sannhet om Gud og hans hensikt. Denne sannheten finner vi i Bibelen. Det at vi lærer denne sannheten å kjenne, kan hjelpe oss til å forstå hva som er virkelig viktig, og hva som ikke er det. Dersom vi lar Bibelens sannhet få lede oss når vi skal treffe avgjørelser eller foreta oss noe, får vi et mer meningsfylt liv. — Lukas 11: 28.

Dette er helt meningsløst, hva er et ”åndelig behov”. Hvor er definisjonen på hva det er? Hvem er som har sagt at menneskenes største behov er ”vår hunger etter den åndelige sannhet om Gud og hans hensikt”? Dette er noe som Vakttårnet har konstruert opp fordi at de som vanlig hadde ”svaret” sitt klart lenge før spørsmålet. Religion er et system der alle svarene er avgjort på forhånd. Alle konklusjoner er trukket. Det spiller ingen rolle om de samsvarer med fakta og virkelighet, de er basert på tro og da spiller ikke slikt som fakta og realiteter inn. Jehovas vitners liv er langt fra meningsfylt, de bare TROR at det er slik av den enkle grunn at de blir fortalt det. De lever i virkeligheten noe av den mest meningsløse tilværelse som er mulig for mennesker. De rører rundt i en evig runddans av illusjoner og overtro, evig ventende på en ”ende” de aldri vil oppleve.

Et fullstendig bortkastet ørkesløst liv sittende på møter og stevner der det samme ørkesløse komplette gørr og nonsens blir servert år ut og år inn, blir spilt inn i deres tomme hoder sik at de kan gå ut avspille dette plagsomme sludderet på dørene til folk som er så uheldige og åpne for dem. Dette er naturligvis så langt fra et lykkelig liv som man kan komme.

Jehovas vitner - et trist liv

Livet som et Jehovas vitne er ikke noen dans på roser, fylt som det er med umulige krav, regler og plikter. De individer som blir født av foreldre som er i sekten og har blitt slept med på endeløse møter fra de er små er særdeles uheldige. Det er dypt tragisk at små barn skal bli indoktrinert med det mest utrolige sludder og overtro fra de er små. Mange av dem blir skadet for livet av denne vedvarende og konstante påvikningen og må slite med vrangforestillinger resten av livet.

Alt denne sekten preges mest av alt hvor utrolig ”kort tid” som er ”igjen”, altså til dommedag eller Harmageddon som det heter på Jv språket. Hele livet leves i en evig venting på ”enden” og i mellomtid er det viktig å ikke irritere Jehova for da blir det ikke noe evig liv på deg i ”riket”.
Dette er naturligvis en ørkesløs og trist tilværelse i stadig frykt for å overtre en av hundrevis av regler, skrevne og uskrevne. Utrolig nok fortsetter dette i generasjon etter generasjon. Tiden er alltid ”kort”. Man må ikke miste ”målet” av syne. Folk blir gamle og dør uten å ha sett snurten av dette ”riket” som til enhver tid er bare så ”nær”. Vi skal ta en titt på dette resonnementet som hele tiden føres, hvis man kan kalle slikt utrolig sludder for resonnement:

*** w03 1.1. s. 9-10 avsn. 8-9 Viktigere enn noen gang å holde seg våken! ***
⁸ I dag er en langt mer omfattende ødeleggelse forestående, en som skal gjøre ende på hele denne tingenes ordning. Seks år før ødeleggelsen av Jerusalem gav apostelen Peter viktig og betimelig veiledning som særlig angår de kristne i vår tid: Vær årvåkne! Peter forstod at de kristne trengte å vekke sin «klare tenkeevne» for at de ikke skulle ignorere «budet fra Herren», Jesus Kristus. (2. Peter 3: 1, 2) Da Peter formante de kristne til å være årvåkne, hadde han sannsynligvis i tankene det han hadde hørt Jesus si til sine apostler noen dager før sin død: «Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er.» — Markus 13: 33.

⁹ I dag er det noen som spottende spør: «Hvor er dette hans lovte nærvær?» (2. Peter 3: 3, 4) De mener tydeligvis at forholdene egentlig aldri forandrer seg, men fortsetter å være slik de alltid har vært fra verdens skapelse. En slik skeptisk holdning er farlig. Tvil kan svekke følelsen av at det haster, og etter hvert få oss til å følge våre egne lyster. (Lukas 21: 34) Peter påpeker at slike spottere dessuten glemmer vannflommen på Noahs tid, som ødela en verdensomfattende tingenes ordning. Verden forandret seg virkelig den gangen! — 1. Mosebok 6: 13, 17; 2. Peter 3: 5, 6.

Her får vi godt innsyn i hva Jehovas vitner ”serveres” dag ut og inn i år etter år, i tiår etter tiår. Det første man burde skjønne når man leser dette er at de holdt på med det samme for over 2000 år siden. Bare her burde vel et par klokker begynne å ringe. Allerede på den tiden ble dette sludderet gjort narr av som vi ser av teksten. Naturligvis får man vite at en ”skeptisk holding” er farlig. Ja det skal være sikkert og visst. Når man lever og ånder for servere slikt åpenbart nonsens og vrøvl som det Jehovas vitner gjør er uten tvil skepsis svært ”farlig”. Vi får forklart at:

”Tvil kan svekke følelsen av at det haster, og etter hvert få oss til å følge våre egne lyster.”

Jøsses, ja hvis man ikke løper rundt i ring og bæljer om at enden er nær, kan man jo faktisk komme på den vanvittige ideen at man skal ha et liv også. Det og ville ha et godt liv, en skikkelig utdannelse en bra jobb og slikt er jo noe svineri, det kalles å følge sine ”lyster”, og det vet vi jo alle at lyster er noe dritt. Så henvises det til noe som aldri har skjedd, vannflommen, som er ren myte og fantasi som liksom skal være bevis. Naturligvis er det en hel del Jehovas vitner som tenker tanken at det drøyer noe fryktelig med denne ”enden”, men til dem har man alltid noe meningsløst sludder til svar:

*** w03 1.1. s. 11 avsn. 12 Viktigere enn noen gang å holde seg våken! ***
¹² Enhver som føler at Jehovas dag drøyer, bør derfor merke seg Peters råd om å vente tålmodig til Jehovas fastsatte tid er inne. Ja, vi kan gjøre fornuftig bruk av den ekstra tiden Gud i sin tålmodighet lar det gå. Vi kan for eksempel fortsette å framelske viktige kristne egenskaper og forkynne det gode budskap for mange flere enn vi ellers ville ha nådd. Hvis vi holder oss våkne, vil Jehova finne oss ’plettfrie og lyteløse og i fred’ når enden for denne tingenes ordning kommer. (2. Peter 3: 14, 15) Hvilken velsignelse vil ikke det være!

Ja det er ikke grenser for hvilke tålmodighet man må ha, for ikke å snakke om hvor godtroende man må være for å vente på noe som ikke har skjedd på over 2000 år. I avsnittet ovenfor framstilles dette som ”ekstra tid” og at Gud er ”tålmodig”. Det å fortsette å løpe rundt og ustanselig messe om at det er kort tid igjen framstilles her som ”fornuftig bruk av den ekstra tiden”. Man kan vel knapt nok tenke seg noen mer bortkastet og idiotisk aktivitet en dette. Det er langt hinsides noe fornuftig bruk av tid.

Ustanselig år etter åt artikkel etter artikkel terper Vakttårnet på dette sludderet. Sitatene ovenfor er fra 2003. Her forteller dette Vakttårnet fra 2005 oss faktisk hvor lenge de har holdt på med dette sludderet:

*** w05 1.2. s. 32 ’Hold dere våkne’ ***
I tråd med dette har Vakttårnet i mer enn 125 år formidlet Jesu oppfordring om å ’holde seg våken’. Hvordan? Det står forklart på side to i dette bladet: «Bladet iakttar begivenhetene i verden og peker på hvordan de oppfyller Bibelens profetier. Det trøster alle folkeslag med det gode budskap om at Guds rike om kort tid skal tilintetgjøre dem som undertrykker sine medmennesker, og at det skal gjøre jorden til et paradis.» Vakttårnet har et samlet opplag på mer enn 26 000 000 eksemplarer på 150 språk og er verdens mest utbredte religiøse blad. Slik portvaktene kom med advarsler i gammel tid, bruker Jehovas vitner Vakttårnet til å oppfordre folk overalt til å holde seg våkne åndelig sett, fordi Mesteren, Jesus Kristus, snart vil komme tilbake og fullbyrde sin dom over denne tingenes ordning. — Markus 13: 26, 37.

Ifølge dette sitatet så hadde det foregått i 125 år i 2005. Se på denne korte setningen:

«Bladet iakttar begivenhetene i verden og peker på hvordan de oppfyller Bibelens profetier. Det trøster alle folkeslag med det gode budskap om at Guds rike om kort tid skal tilintetgjøre dem som undertrykker sine medmennesker, og at det skal gjøre jorden til et paradis.»

I løpet av de nå 128 årene som har gått siden det første Vakttårnet ble gitt ut har bladet igjen og igjen tydelig og klart demonstrert og dokumentert hinsides enhver tvil at de aldri har skjønt noe ab det som har foregått av ”begivenhetene i verden”. De har aldri noen sine hatt rett i en eneste tolkning av slike begivenheter i forhold til Bibelen. De har vist seg som en dundrende fiasko i alle slike sammenhenger. Bare bruken av ordene ”snart” og ”om kort tid” er fullstendig meningsløs enten man bruker 2000 år eller 128 år, det er ikke snart, det er ikke kort tid.

Et annen fullstendig og komplett idiotisk ”resonnement” omkring dette komplette vrøvlet er dette som gang på gang tas opp i forbindelse med Jesus ”komme” er følgende:

*** w05 1.10. s. 21 avsn. 2 ’Hold deg våken’ — dommens time er kommet! ***
² Jesus brukte flere ganger en tyvs metoder som en illustrasjon. (Lukas 10: 30; Johannes 10: 10) Da han beskrev hendelser i endens tid som skulle inntreffe forut for hans komme som domsfullbyrder, gav han denne formaningen: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer. Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt.» (Matteus 24: 42, 43) Jesus sa altså at han skulle komme på samme måte som en tyv — uventet.

Her svikter all logikk og all fornuft. Her har vi en sekt som gjennom hele sin historie knapt nok har gjort noe annet enn å terpe på ”Herren kommer snart.” De har prøvd seg på flere årstall. Her er noen, 1874, 1914, 1918, 1919, 1925 og 1975. Så mitt spørsmål blir da, på hvilke tidspunkt i sin historie er det Jehovas vitner IKKE har ventet på ”Herrens komme”? Hvordan i all verden skal Jesus da kunne klare å komme som en tyv – UVENTET? Disse tullingene venter jo på det ustanselig, det er ikke mulig å komme uventet til noen som venter hele tiden. Det hele er ganske utrolig idiotisk og bare religiøse og overtroiske kan klare å forholde seg til slikt ufattelig vrøvl.

Overfladiske resonnement og overtro

Man slutter aldri å undre seg over hvor utrolig overfladiske mange av de resonnementene man kan se som presteres av ”troende” mennesker. Det synes å være ekstremt lett å tilfredsstille religiøse leseres smak for man kan åpenbart slippe unna med de mest åpenbare feilslutninger og ofte det rene nonsens. La oss se på et typisk eksempel her:

Hvordan man kan identifisere den sanne religion
Alt som «er av Gud», avspeiler hans personlighet, særlig hans mest fremtredende egenskap, som er kjærlighet. Vår luktesans, for eksempel, som gjør at vi kan glede oss over duften av urter, blomster eller nybakt brød, er et uttrykk for Guds kjærlighet. Det at vi kan se en solnedgang, en sommerfugl eller smilet til et lite barn, vitner om Guds kjærlighet til oss. Det samme gjelder vår evne til å høre vakker musikk, fuglekvitter eller stemmen til en vi er glad i. Også vår menneskelige natur — enda vi er ufullkomne — gjenspeiler Guds kjærlighet. Derfor erfarer vi ofte sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Vi liker å gi uttrykk for kjærlighet fordi vi er skapt «i Guds bilde». (1. Mosebok 1: 27) Jehova har også mange andre gode egenskaper, men kjærlighet er det mest fremtredende trekket ved hans personlighet.
Vakttårnet 1. Mars side 3

Vi ser her en samling av de mest håpløse og direkte misvisende resonnement som bare de overtroiske kan klare å prestere og godta. Sukkersøt emosjonelt sludder av første klasse.

Luktesansen er her et eksempel på Guds kjærlighet. Vel, da elsker nok Gud alle bikkjene atskillig høyere enn oss mennesker, fordi de har virkelig god luktesans. Likeledes elsker også Gud mange dyr høyere enn oss for de har mye bedre syn enn oss.
Alt slikt human-sentrisk sludder som er et komplett blindspor i all tenkning. Fra religiøst hold er vi vant til babbel om at plantene er grønne fordi det er så behagelig for øynene våre og enda mer tåpelig vås om hvordan ”jorden” gir oss mat og vann og vakker natur fordi Gud elsker oss så mye.

Aldri et kvekk om vulkaner, jordskjelv, orkaner, Ebola, HIV og Aids virus og andre forferdelige dødelige sykdommer. Hvor er Guds gavmildhet og kjærlighet gjemt i alt det? Man må være religiøs for å lukke øynene for slike åpenbare realiteter. Enhver som virkelig har lest både Koranen og Bibelen vet meget godt at Kjærlighet så langt i fra er temaet der. Å påstå slikt er blank løgn, men det er helt vanlig og akseptert blant de ”troende”. De har løyet i århundrer og det er de nødt til.

Så følger noe av det mest overfladiske og rent ut forfalskede bilde av Bibelen som har blitt presentert på lenge. Enhver som har lest aldri så lite i den boken må vel nærmest steile over slike beskrivelser som dette:

Hvordan man kan identifisere den sanne religion
Boken om kjærlighet
Guds Ord, Bibelen, omtaler Jehova som ’kjærlighetens Gud’. (2. Korinter 13: 11) Bibelen viser at det var kjærlighet som fikk Jehova til å gi de første menneskene et liv som var fritt for sykdom og død. Men opprør mot Guds myndighet førte til at menneskeheten stiftet bekjentskap med lidelser. (5. Mosebok 32: 4, 5; Romerne 5: 12) Jehova gikk til handling for å gjenopprette det som hadde gått tapt. Guds Ord sier: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Bibelen forteller enda mer om Guds kjærlighet, for den beskriver hvordan Gud har sørget for et fullkomment styre under Jesus for å gjenopprette freden for dem som gjør Guds vilje. — Daniel 7: 13, 14; 2. Peter 3: 13.

Bibelen oppsummerer menneskets forpliktelse med disse ordene: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven.» (Matteus 22: 37—40) Bibelen sier selv at den er inspirert av Gud. Ettersom den helt klart gjenspeiler Guds personlighet, kan vi være sikre på at den kommer fra ’kjærlighetens Gud’. — 2. Timoteus 3: 16.
Vakttårnet 1. Mars side 5-6

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når man leser så mye vrøvl, sludder og vås som dette. Folk som driver ren forfalskning av hele bøker kan man naturligvis ikke vente så mye av men maken til nærmest kirurgisk selektiv sitering skal man lete lenge etter. For det første Bibelen er en samling løst sammenraskede skrifter. Sånn rundt 66 stykker av dem, det var en masse andre som ikke kom med. Så bare det å si at Bibelen ”oppsummerer” noe som helst er direkte sludder. Disse bøkene kan man ikke med den beste vilje si presenterer et ”samlet” enhetlig budskap uten at man lider av en seriøs mental lidelse eller er overtroisk. At den Gud Bibelen beskriver skulle være spesielt kjærlig er en så utrolig falsk og uærlig påstand at man må være særdeles samvittighetsløs, uærlig eller rett og slett utrolig dum for å komme med den.

Bibelen er full av eksempler på at Jødene ikke elsket sin ”neste”. Historien er full av eksempler på at de Kristne langt i fra elsket sin ”neste”. For e Jøde var hans ”neste” en annen Jøde. Ikke jøder, såkalte ”Hedninger” kunne Jødene hate og drepe når de ville, ikke mye kjærlig må man si.

De Kristne babler ofte og gjerne om ”Kjærlighet”. De har i århundrer hevdet at de forkynner et kjærlighetens budskap. Naturligvis vil en titt på deres historie demonstrere at de ikke har hatt mye i mot og slakte ned de som ikke frivillig ville akseptere dette ”Kjærlige” budskap.

Kristen kjærlighet

Denne berømte kjærligheten som de Kristne hele tiden snakker om er ifølge dem basert på Kristi offerdød som skal ”frelse” alle mennesker. La oss enda en gang se på dette Bibelens budskap:

«Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16)

Her kan vi umiddelbart se at dette på ingen måte er en betingelseløs kjærlighet, slik som vi kjenner den mellom foreldre og barn. Jesus kjærlighet kommer med en meget vesentlig betingelse. En betingelse som gjør de Kristnes håpløse sludder om ”fri vilje” til den reneste farse. Betingelsen for å bli velsignet med Jesu kjærlighet er at man ”viser tro på ham”. Det hele koker altså ned til din evne til blind tro, altså ren overtro. Hvis du ikke er en godtroende tulling er du ikke verd Jesus kjærlighet.
Alle som ikke er i stand til å innbille seg at ubeviselige påstander og åpenbar komplett overtroisk nonsens er altså ikke verd Jesus kjærlighet og skal ”tilintetgjøres”. Snakk om et ”Godt Budskap”!

Jehovas Vitner har egentlig bare tatt dette ut i det ekstreme, der de hele tiden – ustanselig babler om hvor flott det skal bli i framtiden. Det er ikke måte på hvor supert det skal bli. Ingen sykdom, krig, sult, fattigdom, arbeidsløshet, barnearbeid etc. Og alt dette skal alltid skje ”snart”. De ”glemmer” hele tiden å fortelle at hovedgrunnen til at alt dette skal skje er at 99,99% av menneskeheten skal drepes av Jehova, bare Jehovas vitner skal overleve, alle andre skal ”bli tilintetgjort”. Dette er det de kaller ”kjærlighet”. Den er den slags handlingene deres ”Kjærlige Gud” driver på med. Hvis du ikke er en overtroisk godtroende person som godtar hva som helst fordi et annet overtroisk menneske forteller deg det så har ikke Gud bruk for deg. Det er egentlig det hele det Kristne budskapet koker ned til i all sin utrolig idiotiske håpløse enkelhet.

Selskapet Vakttårnets andre President

Det er en vanlig oppfatning at det var Charles Taze Russell som er Vakttårnorganisasjonens stifter og grunnlegger, men det er faktisk bare delvis riktig. Russell var veldig sterkt influert av Adventismen og hadde nær kontakt med kjente Adventister som George Storrs og N.H Barbour. Det var n.H. Barbour som ga Russell hans såkalte bibelkronologi, der årstallene 1799, 1974, 1978 og 1914 inngikk som viktige profetiske milepeler. Men i 1916 2 år etter at hele Russells kronologi skulle ha vært oppfylt gikk Russell hen og døde og Vakttårnselskapet opplevde en ideologisk krise. Ingenting av det Russell hadde forutsagt skjedde og organisasjonen var i full oppløsning. I det vakuumet som oppsto klarte Joseph F. Rutherford som ble Vakttårnets andre President og kuppe hele prosessen og ta over makten.

Det var et sant kaos han tok over med masse stridende fraksjoner og uenighet om lærespørsmål og mye annet. Det var mange som nærmest hadde startet en slags Russellkult der det ikke var måte hvordan Russell var oppfyllelsen på alle mulige slags Bibelske profetier. Disse fikk tittelen Russellitter og splittet seg senere i mange forskjellige fraksjoner som finnes den dag i dag. Selv kaller de seg oftest for Bibelstudenter som medlemmene av Vakttårnsekten kalte seg til langt opp i 1930 årene.

Rutherford prøvde på ulike måter å holde sekten samlet ved først og delta i hyllesten av Russell og nøre opp under myten om at han var den ”tro og kloke tjener” som Jesus talte om i en lignelse. Som en slags brannslokning forsøkte han også å redde stumpene av Russells kronologi ved å henge på noen flere årstall. Dette gjorde han ved å holde utgi en Bok med tittelen ”Den Fullbyrdede Hemmelighet” i 1918. Denne boken er vel noe av det mest vanvittige og elleville som noensinne er utgitt med den hensikt å forklare Åpenbaringsboken i Bibelen. Men den gikk som varmt hvetebrød, og de skryter av den i Brooklyn til denne dag.
Likevel var det mange innen sekten som så at dette var ren galskap og mange medlemmer forsvant.
Rutherford turet videre Han måtte på et eller annet vis få overtatt den autoritet Russell hadde hatt. Han forsøkte å oppnå dette i 2 trinn. Først ved å overføre Russells autoritet til selve Vakttårnorganisasjonen og så selv smelte sammen med Organisasjonen slike at det var Han selv i egenskap av President som bestemte alt. Han ville samle all makt hos seg selv. I sin berømte tale ved Stevnet i Cedar Point Ohio, 5-13 september 1922 satset han alt på et nytt årstall for ”enden”, nemlig 1925. Denne talen stod gjengitt i Vagt Taarnet Februar 1923, side. 25,26”

Bibelens Profetier viser at i Aaret 1874 var Tiden inde til, at Herren skulde aabenbare sig anden Gang, Opfyldte,Profetier viser ud over enhver Tvivl. at han virkelig kom i 1874. Opfyldte Profetier kaldes ogsaa de ydre, haandgribelige Kendsgerninger; og disse Kends­gerninger kan ikke omdisputeres. Alle sande Vægtere er velkendte med disse Facta, saaledes som de er fremstillet i Bibelen og forklaret i Herren, særlige Tjeners For­tolkning,

Jesus erklærede selv, at han i sin Nærværelses Tid vilde lede et Høstarbejde for sit Folk, i Løbet af hvilket han vilde samle til sig alle de sande og trofaste. Dette Arbejde er blevet udført i nogle Aar og er nu nær ved sin Afslutning. Han erklærede, at i Løbet af sin Nær­værelses Tid vilde han have en, der skulde udfylde et Embede som en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem Herren vilde bringe sit Folk Mad i rette Tid. Alle Kendsgerningerne viser, at disse Profetier er blevet opfyldt.

Som vi ser her så tar han utgangspunkt i tall fra Russells kronologi og går god for at de stemmer. Han er enig i at Jesus kom igjen i 1974. Ordbruken er fantastisk tatt i betraktning at det er en ”usynlig” hendelse, ”fysiske fakta” og udiskutable”, er naturligvis ord som ikke hører hjemme i en slik sammenheng. Så fortsetter talen:

HANS FORBEREDELSESDAG

Hvorfor er Kongen kommet? For at oprette sit Rige og regere som Konge. Men han havde et Arbejde at ud­føre, før hans Regering kunde begynde, og det er et Forberedelsesarbejde. Eftersom hans Legemes Lemmer skal forenes med ham i hans Regering, maa. disse først samles sammen og beredes til Regeringens Begyndelse. Hedningernes Tider, under denne Verdens Guds Over­herredømme, endte i. August 1914. Det vilde ikke have været rigtigt, om Herren, Herlighedens Konge, havde til­taget sig sin store Magt og begyndt sin Regering forud for dette Tidspunkt. (Ezekiel 21, 27). Eftersom han har været nærværende siden 1874, følger det af Kendsger­ningerne, som vi nu ser dem, at Tidsrummet fra 1874 til 1914 er Forberedelsesdagen. Dette strider ikke paa nogen Maade imod den Tanke, at ”Endens Tid” er Tids­rummet fra 1799 til 1914. Tidsrummet fra 1799 til 1914 kan ikke siges at have været en Forberedelsens Dag, men en Dag, paa, hvilken Lyset stadig er forøget. Det er ikke rimeligt at tænke sig, at Kongen begyndte at træffe Forberedelser, før han var nærværende.

Herren vidste naturligvis forud, at Satan ikke fri­villigt vil overgive jordens Riger. Han vidste, at der vilde blive en stor Strid, og derfor maatte han træffe Forberedelser til denne Strid. Profeten Nahum, som taler om Tiden for Herrens anden Nærværelse, viser, at dette Tidsrum skulde være en forberedende Periode. Han siger: ”En Adspreder drager op imod dig; vogt Fæstningen, sku ud paa Vejen, styrk Lænderne, gør din Kraft saare sterk!” (Nahum 2, 2). Blandt andre Ting, der er blevet udført paa denne Forberedelsesdag, findes ogsaa Ind­samlingen af Jesu sande Efterfølgere, deres Undervis­ning i Sandheden og deres Beredelse til den store og forfærdelige Dag.

Her får vi en meget god presentasjon av fundamentene i Russells kronologi. Men nå ser vi den første antydningen til den ”snuoperasjonen” som skulle komme og som ikke var ferdig før i 1932. Etter å ha vært inne om noen Bibelske profetier fortsetter han:

”Det kunde ikke siges, at Tiden fra 1874 til 1914 var en stor Nødens Dag, en Mørkes og Dunkelheds Dag. Tværtimod var det et meget gunstigt Tidsrum for For­kyndelsen af Sandheden.

Herren viste da gennem Profeten, at hvis Elias­gerningen ikke lykkedes, hvis ikke Fædrenes Hjerter blev vendt til Børnene og Børnenes til deres Fædre, vilde Herren forkaste Systemerne, og der vilde komme en stor, brændende og ødelæggende Trængselstid. Det er velkendt for alle, at denne Gerning ikke udvirkede, at Navnkristenheden vendte sig til Herren. Det var tværtimod kun en Levning, der hørte og troede og kom sammen, medens derimod den store Mængde har for­fulgt disse, der var mindre i Antal. Medens Eliasklassen forkyndte Herrens Nærværelse og den store og forfærde­lige Dags Komme, pralede Verdens Kirkesystemers Gejst­lighed saa sent som i 1913 af, at en ny Krig vilde være umulig. Hedningernes Tider endte i August 1914, Og umiddelbart derefter kom Verdenskrigen, og siden denne Dag har jordens Nationer været i Nød og Ængstelse og Fortvivlelse. Det har været en Tid, hvori Miørke, Dunkel­hed og Lidelse stadig er taget til. De ydre Kendsgerninger viser da tydeligt, at Forberedelsens Dag strækker sig fra 1874 og fremefter, og at Eliasgerningen er blevet udført fra 1874 fremefter, og endte i 1918.”

Her er snuoperasjonen i full gang der Rutherford faktisk forsøker å beholde Russells tall men lanserer også nye i et forsøk på og ”forklare” hvorfor ingenting av det som skulle skje hadde skjedd. Naturligvis er det jo det viktigste at alt skjedde usynlig, dette er naturligvis grenseløst idiotisk men det er jo alltid tilefelle med overtro. Nå drukner Rutheford sine tilhørere og lesere i en haglskur av årstall og hendelser som alle forgår i det usynlig bortsett fra ”forkynnelsen”, den var det jo Vakttårnet som stod for:

”Ved Profeten Malakias sagde Herren: »Se, jeg vil sende mit Bud, og han skal herede Vej for mit Aasyn; og pludselig skal Herren, som I søger, komme til sit Tempel.« (Malakias 3, 1.) Dette bekræfter yderligere den Anskuelse, at Forberedelsens Dag er Tidsrummet fra Herrens andet Komme indtil Begyndelsen af Satans Riges Omstyrtelse. Ordet pludseligt her betyder straks eller hurtigt. Et Tidsrum, som forekommer langt for Men­nesker, kan godt være kort for Herren. Vi tror derfor, at Forberedelsens Dag endte i 1914, og at Herren kom til, sit Tempel i 1918 eller deromkring. Herren kom da til sit Tempel for at holde Dom; thi Dommen maa be­gynde med Guds Hus. (1 Peter 4, 17.) Dommen skulde være over den sande Menighed og ogsaa. over de navn­kirkelige Systemer. Saa siger Profeten: ”Hvo udholder den Dag, han kommer?” Bibelen viser, at der vilde indtræde en svær Prøvetid, naar Herren kom til sit Tempel.

Omkring Oktober 1917 begyndte det jødiske Aar 1918. Paa denne Tid indtraf der en stor Rystelse blandt Guds Folk, som havde samlet sig i Tempeltilstanden. Angaaende Herrens Komme til sit Tempel skrev Psalm­isten: »Herren er i sit hellige Tempel, Herrens Trone er i Himmelen, hans Øjne skuer, hans Blik prøver Men­neskenes Børn. Herren prøver den retfærdige; men den ugudelige og den, som elsker Vold, hader hans Sjæl.« (Psalme Il, 4. 5.) Og atter hedder det om samme Sag: »Hør, I Folk, allesammen! Giv Agt, du jord og dens Fylde! Og den Herre Herre være Vidne mod eder, Herren fra sit hellige Tempel.« ‑ Mika 1,2.”

Russell hadde hevdet at i 1914 ville alt sammen være over, alle ”Riker” på jorden ville da være under Jesus kontroll. Selv disse overtroiske tullingene kunne jo se at det ikke var tilfelle så nå måtte man finne bortforklaringer og det er det vi ser ovenfor. Jesus kom tilbake usynlig i 1974, og i 1914 tok han makten og begynte å regjere, usynlig naturligvis. Og så kommer dette berømte slagordet:

”Millioner av Nålevende mennesker skal aldri dø”

Denne kampanjen har man helt opp til vår tid skrytt uhemmet av i utallige artikler, men alltid omhyggelig unngått og fortelle hva som var selve kjernen i dette slagordet. Grunnen til at disse ” Millionene ”Aldri” skulle dø, var at enden skulle komme i 1925, bare 3 år senere:

”I seks Tusinde Aar har Gud truffet Forberedelser dette Rige. I flitten Aarhundreder har han udsamlet Rigets Klasse iblandt Menneskene. Siden 1874 har Herlighedens Konge været nærværende og i Løbet af denne Tid har han ledet en Høstgerning og, samlet Tempel klassen til sig. I 1914 tog Herlighedens Konge sin store Magt og begyndte at regere. Han har renset Tempel klassens Læber og sendt dens Medlemmer ud med Budskabet. Vigtigheden af Rigets Budskab kan ikke overdrives. Det er alle Budskabers Budskab. Det er netop vor Tids Budskab. Det paahviler alle Herrens Børn forkynde det. Himmeriges Rige er kommet nær; Kongen regerer; Satans Rige omstyrtes; Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø.

Tror I det? Tror I. at Herlighedens Konge er nærværende og har været det siden 1874? Tror I, at i Løb af den Tid, der er gaaet siden da, har han ledet sit Høst­arbejde? Tror I, at han i Løbet af denne Tid har en trofast og forstandig Tjener, gennem hvem han har ledet sit Arbejde og givet Mad til Troens Husstand Tror I, at Herren nu er i sit Tempel og dømmer Jordens Nationer? Tror I, at Herlighedens Konge har begynt, sin Regering?

Saa tilbage til Slagmarken, O I den højeste Guds Sønner! Vær iført eders Rustning! Vær ædrue, vær aarvaagne, vær virksomme, vær modige! Vær trofaste og sanddrue Vidner om Herren! Gaa fremad i Kampen indtil de sidste Rester af Babylon er ødelagte! Forkyn Budskabet vidt og bredt! Verden skal vide, at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er Kongers Konge og Herrenes Herre. Vi lever nu i Verdens mest betydningsfulde Tid Se! Kongen regerer! I er hans Budbringere. Derfor, forkynd, forkynd, forkynd om Kongen og hans Rige!”

Denne talen var en forkortet versjon av en brosjyre med samme tittel som ble distribuert i enorme antall verden over. Årstallet 1925 hadde Rutherford fantasert seg fram til ved å bruke de såkalte ”Jubelårene” man kan lese om i Bibelen. Ved hjelp av den sedvanlige håpløse sjonglering med tall og årstall. Slik lyder det da:

”70 jubelaarskredse paa 50 Aar hver giver en Totalsum paa 3500 Aar. Denne Aarsperiode begyndte at tælle i 1575 f. K. og maa derfor nødvendigvis udløbe i Efteraaret 1925. I 1925 ender Forbilledet, og det store Modbillede begynder. Hva kunde vi vente, at det da skulde hænde?” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 64,65.

Ja dette må da vel være klart som blekk ikke sant? Men vi får mer om 1925 her:

”Paa grundlag af de tidligere framsatte Beviser for, at den gamle Tingenes Orden, den gamle Verden, nu er ved at ende og forsvinde, at en ny Tingenes Orden er ved at bryde frem og at Aar 1925 vil blive Vidne til de gamle trofastes Opstandelse og Genopprettelsens Begyndelse, og endelig i Betraktning af at man med Rimelighed kan forvente at Mængder af Mennesker som leve nu ogsaa vil være i Live i 1925, hævder vi at have Guds klare og uimodsigelige Ord for, at Millioner af nulevende Mennesker aldrig skal dø.” Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø” side 71,72.

Dette ble som vi vet enda en dundrende fiasko og over 2 trededeler av Vakttårnets medlemmer ble borte. Nå var hele vitsen med å hylle Russell borte og Rutherford gikk i gang med å bygge hele Vakttårnorganisasjonen opp igjen slik han ville ha den. Han forkastet hele Russells kronologi senere. At endens tid begynte i 1799, ble forkastet, nå het det at den begynte i 1914. At Jesus usynlige nærvær begynte i 1874 ble forkastet, nå het det at det begynte i 1914. At han ble konge i 1878, ble forkastet, nå het det at dette skjedde i 1918. At den åndelige oppstandelse av de hellige fant sted i 1881 ble forkastet i de etterfølgende år, men den er visst i gang igjen nå.

Sentralstyrt
Under Russell hadde de menighetene av Bibelstudenter hatt en stor grad av selvstyre. De valgte sine egne forstandere og andre ledere. De hadde sin egen økonomi som de selv rådde over, Rutherford ville ha slutt på alt slikt og det ble mye strid om dette. Men han fikk det som han ville og Vakttårnsekten ble etter hvert en fullstendig sentralstyrt totalitær organisasjon.

Alkoholiker
Rutherford var veldig glad i det sterke, og under hans regime utviklet deg seg en alkoholkultur som fremdeles preger Jehovas vitner. Avholdsfolk ble åpent gjort narr av og hånet. Under Rutherford ble Selskapet Vakttårnets advokat, Olin Moyle, selv et Vitne gjort narr av og mobbet gang på gang av Rutherford for sitt totalavhold . Til slutt ble han så lei av dette at han anla rettssak mot Rutherford og Selskapet og vant saken, mye på grunn av at Rutherford faktisk hadde satt ærekrenkende uttalelser på trykk om Moyle. I 1920 ble det innført totalforbud mot alkohol i USA og Rutherford var helt rasende. I en artikkel i Vakttårnet skrev han følgende:

"For nylig udtalte vort Selskabs Præsident følgende Ord som Svar paa et Spørgsmaal vedrørende det attende Ændringsforslag til De forenede Staters Konstitution, der forbyder Fremstilling, Salg og Transport af beru­sende Drikke i De forende Stater, og som er almindelig kendt under Navnet Forbudsloven: ”Forbudet er et Anslag af Satan”, idet denne Udtalelse naturligvis sigtede til den ovennævnte Lov” Vagttaarnet februar 1925 side 25.

Rutherford og gutta rundt ølkaggen.

Senere i årene 1936/37 kom det for en dag at Rutherford ikke hadde brydd seg nevneverdig om dette forbudet som han så tydelig ga uttrykk for i sitatet ovenfor. Alkoholforbudet varte fra 1920 til 1933 og i denne tiden hadde tydeligvis Rutherford brukt Lederen av Vakttårnets Kanadiske avdelingskontor i Toronto, Walter F. Salter til å smugle øl og brennevin fra Kanada til Brooklyn. Salter ble etter hvert så lei Rutherfords mange krumspring og forakt for anstendighet at han offentliggjorde et brev som han skrev til ham mens Rutherford oppholdt seg i det berømte ”Beth Sarim” huset i San Diego, California:

” P.O. Box No.404

Hon J. F. Rutherford. Toronto, Canada,

4440 Braeburn Road April 1, 1937.

Kensington Heights

San Diego, California

Kjære Bror

". . . Siste sommer var det to år siden du uttalte til meg og en annen at du hele ditt liv hadde bløffet. Jeg tror det er noe av det sanneste du noensinne har sagt og jeg tar nå opp din bløff idet jeg utfordrer deg til å svare på den ovenfor refererte artikkel punkt for punkt og bevise ut fra skriftene at Harmageddon virkelig er Guds den Allmektiges krig. . . Men nok om lærespørsmål, nå vil jeg skrive noen ord om den korrupsjon som foregår ellers i Selskapet.

Ved Herrens hjelp, har skjellene falt fra mine øyne og jeg har vært nærmest målløs over hvor blind jeg har vært ovenfor dine handlinger som du har gjennomført ved hjelp av den overtro at Vakttårnet er Herrens kanal for mat i rette tid for troens husholdning og at du som President for selskapet er Guds overtjener blant Hans folk, og at du har ansvaret. Vi skulle bare underordne oss, hva det enn var du ville ha utført, jeg i min dumhet tenkte at jeg har jo ikke noe ansvar for dette og at når du gjorde noe som var galt, eller jeg på ordre fra deg gjorde noe galt, så ville Herren overse det.

Det var slik jeg resonnerte da jeg på din ordre gikk til innkjøp av kassevis med whisky til 60 dollar kassen, og kassevis med brandy og andre sorter, for ikke å snakke om utallige kasser med øl. En flaske eller to med brennevin var ikke nok; det var jo til PRESIDENTEN, og ingenting var for godt for PRESIDENTEN. Han var jo himmelens yndling, hvorfor skulle ikke han ha alt det som kunne tilfredsstille hans behov for komfort. Det er sant at jeg også tok del i dette for jeg fikk del i din gjestfrihet, eller jeg burde vel si i Selskapets gjestfrihet for det var jo Selskapets penger, men jeg deltok som sagt, idet jeg var blindet av den forestilling at det var PRESIDENTEN som bestemte og som derfor hadde ansvaret, ikke jeg. I dag ser jeg at den tanke er fullstendig feil, og at det å ødsle bort selskapets penger på denne måten utgjorde en urettmessig anvendelse av penger som jeg overhodet ikke skulle tatt del i. Jeg bekjenner denne urette handlig ovenfor vennene og ber om både deres og Herrens tilgivelse. Ofte når jeg tenkte på denne ekstravaganse og sløsing i kontrast til hvordan pionerene har det, plaget det meg, men min samvittighet ble bedøvet av troen på at Herren brukte deg til å tjene Hans sak og folk og derfor våget jeg ikke å si noe for jeg tenkte at da ville vennene miste sin tillit til deg som en Herrens Tjener. . . Samtidig som jeg anerkjente deg som President for korporasjonen har jeg alltid forbeholdt meg rett til å tenke. Det har blitt sagt. "En mann som ikke kan tenke er en idiot, en mann som ikke vil tenke, er en tåpe, og en mann som ikke tør å tenke er en feiging." Jeg nekter absolutt å la andre tenke for meg. Jeg kan ikke ha det på den måten og samtidig være trofast mot Gud. . . Å sløse bort Selskapets penger på brennevin var bare en av de tingene jeg hadde anledning til undre meg over; der var også andre ting. Jeg kunne ikke unngå å merke meg den måten pionerene levde på, i kontrast til den luksus som du selv omgav deg med og den komfort som jeg selv nøt. Blant disse luksuriøse ting kan jeg ikke unnlate å nevne følgende:

1. Ikke en, men to 16 sylinders biler, en i Kalifornia og en i New York. En var ikke nok for PRESIDENTEN, en 6 sylindret bil var heller ikke stor nok for PRESIDENTEN, en 4 sylindret ville bare duge for en pioner, eller en sykkel, eller kanskje en handkjerre, eller å tråkke rundt uten noe kjøretøy i det hele tatt. 2. Din leilighet i New York, som ville kostet 10000 dollar i året å leie, med sitt luksuriøse møblement. 3. Din palassaktige residens på Staten Island, Kamuflert som "nødvendig" i forbindelse med radiostasjonen WBBR. 4. Som om ikke denne residensen skulle være nok, enda et lite tilbaketrukket sted i skogen på Staten Island der du kan gå og hvile din slitne kropp, mens pionerene og andre tråkker fra dør til dør. 5. Enda en bolig i San Diego, som du selv fortalte meg at du var tilbudt 75000 dollar for, men som du selvfølgelig ikke kunne selge og bruke pengene for å hjelpe pionerene, fordi den var skjøtet bort til David-- for et hykleri! 6. Rommelig og dyr leilighet i Magdeburg, Tyskland, til disposisjon for PRESIDENTEN, for ikke å snakke om de foranstaltninger som er gjort for at du skal ha det komfortabelt i London.

Og hva er så din innstilling til alt dette? Jo, du soler deg i det og er frekk nok til å skryte av det til vennene, "Hvem våger å finne feil ved dette? Er det ikke jeg som er PRESIDENT?" Ja du soler deg i dette, soler deg i din skam. Ingenting er for godt for PRESIDENTEN. Han må ha enhver tenkelig komfort og enhver aktelse, og han føler den dypeste sympati og ømhet ovenfor de "kjære pionerene."

Det er lett og komme med ord, men gjerninger taler høyere enn ord og jeg kan ikke tenke meg en mer slående illustrasjon på forholdet mellom deg og pionerene enn det forhold det er mellom geistligheten og dets lekfolk, som dekkes av Jesu ord når han snakket om at de la "tunge byrder" på andre som de selv ikke ville røre med en "finger". Til dem sa han også at de for vidt omkring for å plyndre enkers hus og skaffe seg tilhengere som kunne kalle dem "Rabbi, Rabbi" eller en annen tittel. Ja, pionerene og andre har i sannhet fått kastet på seg mange byrder som du selv ikke ville flytte med en finger. Ja, enker har i sannhet blitt plyndret på din tilskyndelse, eller jeg burde si på din ordre, for din ordre til vennene er, "ta deres siste øre som betaling for en bok; de har mer behov for boken enn for brød." For en ånd! Og likevel underordner vennene seg det hele. Mens noen få vil ta pengene og som Paulus sier "sole seg i sin skam", hater de fleste å gjøre dette, men de føler at de må adlyde--det er jo Gud som taler. For en helligbrøde! For en blasfemi! Snakk om å drive handel i den Himmelske Fars navn! Vennene har tjent deg trofast, de har uten å vite det vært DINE tjenere, du har plyndret dem for alt, til og med Guds ord og hans vidunderlige løfter, som du har gjort til intet med din tomme vrøvl; likevel har de tråkket videre, undrende, men uten å murre. Du store, hvilken trofasthet, og for en oppdragsgiver! Jeg er sikker på at mange vil få sine øyne åpnet, for det er 7000 som i det minste i sitt hjerte ikke har bøyd kne for Baal, selv om de har kunngjort ditt navn mer en selve Gud den Allmektiges.

Jeg skulle ønske du noen gang hadde gått fra dør til dør slik som pionerene og andre har gjort, da hadde du kanskje visst hva du snakker om.

Jeg kunne fortsette mye lenger med å fortelle om de ting som jeg kjenner til angående din personlige oppførsel og den kontrast det er mellom deg og pionerene, men jeg velger ikke å gjøre det. Min eneste hensikt med å fortelle om mine personlige erfaringer med deg, er med det oppriktige håp å vekke opp vennene med hensyn til det faktum at det er feil å sette sin lit til et menneske over Guds Ord, eller å gjøre en organisasjon til sin gud og å feste mer lit til den organisasjonen enn til Guds Ord. . . Den Romersk Katolske Kirke gjør et stort arbeid, men gjør det i den Romersk Katolske Kirkes navn. Likeledes gjør de Protestantiske Kirkesystemer et stort arbeid i sitt eget navn, og Frelsesarmeen gjør et stort arbeid i sitt eget navn. Men Selskapets arbeid blir utført for det mest hellige navn (Jehova).

"Vi har vært så opptatt med vårt arbeid Herre at vi nesten ikke har hatt tid til å åpne våre bibler, langt mindre studere dem. Du ser Herre vi har jo fått vår Årbok til å studere nå, og den forteller oss om vårt vidunderlige arbeid, og vår PRESIDENT, er jo også opptatt med å skrive bøker. Ja, O Herre, han har et slikt mot, og hans tro på Deg er så stor at han lukker seg inne blant fire vegger og omgir seg bokstavelig talt med bevæpnet livvakt, brøler ut sine drømmer (Jeremia 23:31,32) og sender oss ut fra dør til dør for å møte fienden, mens han selv går fra drink til drink, samtidig som han forteller oss at hvis vi ikke gjør det skal vi bli ødelagt. Men misforstå oss ikke O Herre, vi gjør det ikke av frykt eller for belønning, men av vår store kjærlighet til deg, derfor vil vi ikke bli skuffet om vi ikke får noen belønning, men vårt håp er at vi vil bli spart igjennom Harmageddon. Vår PRESIDENT, Herre, er en meget viktig mann. Naturligvis sier han at han ikke er det, selv om han tenker motsatt, men han er så beskjeden og alt det han sier vil vi gjøre. Nå; Herre er det trofasthet mot deg, eller mot et menneske? Du skjønner han taler på dine vegne, vi har ikke noe med å tenke på det, vi skal bare gjøre som han sier og vi liker å ha det slik. Naturligvis sier han at når han uttaler seg personlig, kan man kanskje ikke si at han taler for deg, men når han taler som PRESIDENT eller gjennom Vakttårnet, eller bøker, da er det du som taler; er det ikke vidunderlig! Han sier at disse publikasjonene inneholder dine befalinger og vi må adlyde."
(Brev av 1 mars 1937, side 1,2. Fra W. F. Salter til J.F. Rutherford.)-

Det var jo litt av en skandale på den tiden og Rutherford ble så rasende på Salter at han skrev en artikkel i Vakttårnet der han lot en hel Bibelprofeti gå i oppfyllelse på Salter (Se The Watchtower, April, 15. 1939). Så Rutherford gjorde ikke noe halvveis når det gjelder galskap. Det finnes en masse anekdotisk dokumentasjon om Rutherfords hensynsløse oppførsel mot alt og alle på Bethel. Noe av det mest morsomme av all den historieforfalskningen de driver med i Brooklyn er da de for noen år siden faktisk gikk ut og fortalte i fullt alvor at Rutherford var en ”ydmyk” mann:

"Hva gudfryktig underordning krever av oss
Joseph Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president, var et godt eksempel når det gjelder ydmykhet og gudfryktig underordning. Da Hitler forbød Jehovas vitners arbeid i Tyskland, skrev de tyske brødrene til Rutherford og spurte hva de skulle gjøre, siden møtene og forkynnelsesarbeidet var blitt forbudt. Han nevnte dette for Betel-familien og innrømmet ærlig at han ikke visste hva han skulle si til de tyske brødrene, særlig i betraktning av den strenge straffen de risikerte. Han sa at hvis noen visste hva han burde si, ville han gjerne høre det. For en ydmyk innstilling!” Vakttårnet 1. Februar side 19

Siden idioten selv var direkte ansvarlig for vanskeligheten de Tyske Vitnene var i burde han ha bedt om unnskyldning hvis han hadde et snev av anstendighet. At han ikke visste hva han skulle si til dem kan da ikke komme som noen overraskelse for noen som kjenner den historien. Ydmykt var det i alle fall ikke.

Ydmykhet — følg andres eksempel
En annen trofast tjener i nyere tid som Jehova Gud brukte i stor utstrekning, var Joseph F. Rutherford, som ble omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Han var en frimodig forsvarer av Bibelens sannhet og spesielt av Jehovas navn. Selv om han var kjent vidt og bredt som «dommer» Rutherford, var han et ydmykt menneske i sitt hjerte. En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925. Da det ikke gikk som han hadde forventet, sa han ydmykt til Betel-familien i Brooklyn at han hadde dummet seg ut. En salvet kristen som hadde et nært samarbeid med ham, fortalte at han mange ganger hørte bror Rutherford be om unnskyldning i den ånd som beskrives i Matteus 5: 23, 24, både offentlig og privat, for at han hadde såret en medkristen med en ubetenksom bemerkning.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 18.

Han fortsatte jo med sin bøllete oppførsel helt til sin død. Han bodde dessuten å bo i lange perioder i ”Beth Sarim” der Kong David og gutta skulle ha flyttet inn i 1925. Man kan vel vanskelig ha funnet noe verre eksempel på en ”ydmyk” mann enn Rutherford, men de har ikke mye å velge i mellom i Brooklyn. Det er helt utrolig å lese slikt sludder som dette: ”En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925.” Mannen skrev side opp og side ned om 1925, han beljet og skrek om årstallet i sine taler. Han hadde ikke mange vennlige ord til dem som ikke trodde noe på sludderet hans om 1925. Når det stod klart selv for ham at hans berømte Millioner kampanje var basert ene og alene på en falsk profeti om året 1925, så hadde han vel ikke så mye valg. Legg merke til at så sent som i 1925 skrev han:

”Vi er nu et godt stykke inde i 1925. Enhver, som nu virkelig elsker herren, bør legge al Selviskhed til Side og drevet af kærlig Hengivenhed for Retfærdighedens Sag gøre de faa resterende Maaneder til det største Vidnesbyrd, der endnu er blevet forkynt om Kongens og hans Rige.” Vakttaarnet juni 1925 side 92.

”Vi finder st Aarstallet 1925-1926 er klart vist i Profetierne, og Herren har ikke lødtet Sløret tilstrækkelig til, at vi kan se længere frem. Vi e forvissede om, at han vil sætte sitt Segl paa dette Aarstal lige saa tydelig, som han gjorde i 1914.” Vakttaarnet april 1925 side 92.

Som vi tydelig ser så kom han definitivt ikke ”En gang” med ”Noen Dogmatiske utallelser”. De kom han ustanselig med og som vi også ser så var han helt sikker på at ”Herren” vil sette sitt ”Segl” på dem fordi 1925 var like klart som 1914.

”JOSEPH F. RUTHERFORD så myndig ut; han var 1,88 meter høy og veide omkring 100 kilo. Han hadde også en kraftig stemme, som han ikke bare brukte til å kunngjøre Jehovas navn på en måte som det aldri var blitt kunngjort på før, men også til å avsløre hykleriet blant kristenhetens religiøse ledere og kalle deres religion «en snare og et bedrag». Men selv om talene hans var kraftfulle, lød det som når en liten gutt snakker med sin far, når han bad til Gud sammen med Betel-familien ved hovedkontoret. Det vitnet både om hans fortrolige forhold til sin Skaper og hans ydmykhet. Ja, han var ydmyk som et lite barn. — Matteus 18: 3, 4.” Vakttårnet 1. Desember 1993 side 114.

Det skal etter sigende ha tatt en 5-6 ”brødre” for å bære ham inn i leiligheten sin i Brooklyn når han lå drita og brølte ute i korridorene, så han veide nok litt mer enn 90 kilo. Historieforfalskning og løgn finnes det massevis av eksempler på i Vakttårnlitteraturen. Det er virkelig underholdende å lese mange ganger:

*** jv kap. 15 s. 220 Organisasjonens utvikling ***
”Noen har imidlertid hevdet at J. F. Rutherford simpelthen prøvde å skaffe seg større kontroll over Jehovas vitner og å styrke sin egen innflytelse ved å gå inn for denne organisasjonsmessige forandringen. Var det slik det forholdt seg? Det er ingen tvil om at bror Rutherford var en mann med en sterk overbevisning. Han tok kraftig og kompromissløst til orde for det han mente var sannheten. Han kunne være temmelig brysk i situasjoner hvor han følte at noen var mer opptatt av seg selv enn av Herrens gjerning. Men bror Rutherford var oppriktig ydmyk overfor Gud. Som Karl Klein, som ble medlem av det styrende råd i 1974, senere skrev: «Jeg kom til å holde meget av bror Rutherford . . . på grunn av hans bønner ved bordet om morgenen. Han hadde jo en særdeles kraftig røst, men når han bad til Gud, lød det som når en liten gutt snakker med sin far. Det vitnet om et godt forhold til Jehova.» Bror Rutherford var fullstendig overbevist om hva som var Jehovas synlige organisasjon, og han gjorde alt for at ingen person eller gruppe personer skulle få hindre brødrene noe sted i å høste fullt utbytte av den åndelige føde og ledelse Jehova gav sine tjenere.”

Vi har jo allerede sett flere eksempler på den komplette søppel han skaffet ”brødrene” men som løgnerne i Brooklyn selv i dag kaller ”åndelig føde.” Men la oss se enda litt mer denne påståtte ydmykheten som de babler så mye om:

*** jv kap. 7 s. 72-73 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) **
Det skulle holdes et stevne i Pittsburgh i Pennsylvania 2.—5. januar 1919, mens Rutherford og hans medarbeidere satt i fengsel. Men dette var ikke noe vanlig stevne — det falt sammen med årsmøtet for Selskapet Vakttårnet, som skulle holdes lørdag 4. januar. Bror Rutherford var helt på det rene med dette møtets betydning. Denne lørdag ettermiddagen så han etter bror Macmillan og fant ham på fengselets tennisbane. Macmillan gjengav den samtalen som utspant seg:

«Rutherford kom ut til meg og sa: ’Mac — jeg vil gjerne snakke med deg.’

’Om hva da?’

’Om det som skjer i Pittsburgh.’

’Jeg vil heller være med i turneringen her ute.’

’Er du ikke interessert i hva som skjer? Vet du ikke at de velger en leder i dag? Kanskje blir du utelukket og må bli her for bestandig.’

’Bror Rutherford,’ sa jeg, ’la meg fortelle deg noe du kanskje ikke har tenkt på. Dette er første gang siden Selskapet ble opprettet, at det kan bli helt åpenbart hvem Jehova ønsker som president.’

’Hva mener du med det?’

’Jeg mener at bror Russell som øverste myndighet i virkeligheten kontrollerte valget, og at han selv utpekte de forskjellige lederne. Nå som vi tilsynelatende er ute av spillet, er saken en helt annen. Men hvis vi slapp ut i tide til å nå fram til valgmøtene, ville vi tre inn og som en selvfølge overta bror Russells plass og de samme æresbevisninger som han mottok. Det kunne se ut som om det mer var menneskeverk enn Guds verk.’

Rutherford så bare tankefull ut og gikk bort.»

Hvis denne konversasjonen er riktig gjengitt gir det en meget god innsikt i Vakttårnledernes tenkemåte . Først av alt viser det hvor overtroiske de er og at dette tydeligvis gjennomsyrer hele ledelsen. Men når vi leser følgende så blir det faktisk klart hva det var de snakket om:

*** jv kap. 7 s. 74 Forkynn om Kongen og Riket! (1919—1941) ***Dagen etter banket bror Rutherford i celleveggen til Macmillan og sa: «Rekk fram hånden.» Han gav så Macmillan et telegram hvor det stod at han var blitt gjenvalgt til president. Macmillan fortalte senere: «Han var lykkelig for denne forvissning om at det var Jehova som ledet Selskapet.»

Man kan vel vanskelig tenke seg noe mer ”YDMYKT” enn en mann som blir gjenvalgt til president og er ”lykkelig” fordi det da er ”Jehova som leder Selskapet”. Snakk om å ha en virkelig oppblåst oppfatning av seg selv.

Beth Sarim, Fyrstenes Hus, som bare J. F. Rutherford
bodde i før det ble solgt etter hans død.