Guds Helt - moral og etikk

For dem som er troende og er redde for at de ikke helt kan leve opp til Guds standard for moral. Etikk og generell god oppførsel har egentlig veldig lite og bekymre seg for. I alle fall hvis vi skal ta Bibelen seriøst. De fleste Kristne synes å være svært selektive i slike spørsmål. Ta for eksempel eksempelet med de fra Bibelen kjente helt og dommer, Samson. Som i tilfellet med Jesus måtte det en direkte inngripen fra Gud til for at Samson skulle bli født.

2 I Sora bodde det en mann av Dan-sønnenes ætt som hette Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. 3Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. 4 Nå må du akte deg, så du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent. 5 For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.» Dommerne 13: 2-5

Gud synes å elske dette ”ufruktbar kvinne” motivet for det brukes gang på gang i Bibelen. I dette tilfelle gidder ikke skribenten engang å fortelle oss navnet på denne bemerkelsesverdige kvinnen.
Uansett, hun fikk en sønn som av en eller annen uforklarlig årsak må ha vært forskjellig fra alle andre barn ved at han ”vokste opp” og Gud fortsatte og velsigne ham og lot også sin Ånd ”drive” Samson:

24 Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.
Dommerne 13: 24-25.

Hvordan arter det seg når et menneske blir ”drevet” av Guds ånd? La oss finne ut:

En gang Samson kom ned til Timna, la han merke til en filisterpike der.  2 Og da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og mor. «Jeg så en filisterpike i Timna,» sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Dommerne 14: 1-2.

Så langt ser det jo normalt ut, fyren hadde lyst på kvinnfolk, men som de rasistiske og rettroende mennesker som hans foreldre var ble de jo fortvilet for at han ikke kunne finne seg en jødekvinne og ikke slikt filisterpakk:

Foreldrene sa til ham: «Fins det da ikke en pike blant frendene dine eller i hele folket vårt, siden du vil gå og få deg en kone hos de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: «Henne må du la meg få, for hun er den jeg synes om.»  » Dommerne 14: 3.

Men som historien forteller skjønte ikke foreldrene at det var Gud som ville bruke dette ekteskapet som en unnskyldning for å lage kvalm med filisterne. Gud er litt av en luring. Gud hadde også gitt Samson en veldig styrke og en av måtene Samson brukte denne var å utvise stor grusomhet mot dyr, noe som tydeligvis var gjenstand for stor beundring i de dager:

Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham.  6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje. Men han fortalte ikke foreldrene sine hva han hadde gjort.  7 Samson gikk ned og snakket med piken, og han syntes godt om henne. Dommerne 14: 5-6

Samson var også glad i å feste for ifølge Bibelen holdt han en fest som varte i 7 dager. Hadde han prøvd seg med et slikt stunt i dag hadde han fort blitt kjent i Brooklyn og sparket ut av Jehovas vitner i en fart. I begynnelsen av festen forteller han sine 30 brudesvenner alle filistere en gåte de måtte løse før festen var over:

14 Da sa han:
        «Fra en som eter, kom noe som spises,
        fra den sterke kom noe søtt.»
        Da tre dager var gått, kunne de enda ikke gjette gåten. Dommerne 14: 14.

Dette med gåter var tydeligvis dødsens alvor i de dager for brudesvennene går til bruden og truer med å brenne ned hennes fars hus om hun ikke hjelper dem med å vriste løsningen på gåten ut av Samson. I det hele tatt hyggelige folk over alt ser det ut som. Nå begynner Samsons brud en gråtetokt som varer hele 7 dager. Det må ha lagt litt av en demper på festen med ei kjerring som går rundt og hulker i dagevis. Men tårene virket tydeligvis til slutt på Samson så han ga henne løsningen på gåten som hun så fortalte brudesvennene. Samson på sin side må ha fått vite dette:

Men hun gråt og bar seg for ham alle de sju dagene gjestebudet varte. Den sjuende dagen gav han henne løsningen på gåten, siden hun plaget ham så. Og hun fortalte det videre til sine landsmenn. 18 Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham:
        «Hva er søtere enn honning,
        hva er sterkere enn løven?»
        Da svarte Samson:
        «Hadde dere ikke pløyd med min kvige,
        hadde dere ikke gjettet min gåte.» Dommerne 14: 17-18.

Som vi ser refererer Samson her til sin hustro som en ”kvige”. Det er ganske vanlig blant ”Guds menn” å referere til kvinner som kuer eller kviger, men hva annet kan man vente? Men hva foretok Samson seg med disse drittsekkene? Slet ham dem fra hverandre som han gjorde med løven? La oss finne ut:

Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus. 20 Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører. Dommerne 14: 19.

Jehovas Ånd gjorde tydeligvis Samson svært forvirret for i stedet for å la sinnet gå ut over gjerningsmennene så dro han nærmeste by og drepte 30 stykker som ikke hadde en dritt med saken å gjøre, tok klærne deres og ga til de 30 drittsekkene, forstå det den som kan. En mann som helt tilfeldig tar livet av 30 menn er det vi i dag kaller en massemorder og denne fyren gjorde det altså under innflytelse av” Guds Ånd”. Få tak i barna deres med en gang og fortell dem denne oppbyggende historien fra Bibelen og med en slik moral kan du aldri noensinne si til dem at de ikke har oppført seg pent. Samson synes å ha vært svært oppskaket over sin bruds oppførsel i en slik grad at faren hennes stakkar trodde han ikke ville ha henne og ”ga henne ” til en av disse 30 drittsekkene som var brudesvenner. Og tro det eller ei dette var visst planlagt fra Samsons side, grei kar, hva?

Da det var gått en tid, og det var midt i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i kammerset til min kone!» sa han. Men hennes far gav ham ikke lov til det.  2 Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne mer, og så gav jeg henne til din brudefører. Men ta isteden hennes yngste søster. Hun er mye penere.»  3 Da sa Samson til dem: «Denne gangen pådrar jeg meg ingen skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.» Dommerne 15: 1-3

Her fikk den umoralske og uetiske Guds helt som et utslag av Gud og sin egen perverse ide om rett og galt et påskudd til å oppføre seg som den umoralske bølle han var:

Så gikk han av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.  5 Så tente han på faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som stod på rot, og like ens vingårder og olivenhager.
Dommerne 15: 4-5.

Her ser at Samson er i gang med sitt sedvanlige dyreplageri der han kunne ødelegge avlingene til folk som ikke hadde hatt noe med hele brudeproblemet hans å gjøre. Men som i Palestina og Israel i dag viste nå Filisterne at de kunne være like blodtørstige som jødene uten hjelp av Jehova:

6 Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk sa: «Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Det har han gjort fordi svigerfaren tok hans kone og gav henne til brudeføreren.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og hennes far inne. Dommerne 15: 6.

Samson som vitterlig hadde ødelagt avlingene deres og som hadde fortjent deres vrede slapp unna og de lot alt gå ut over den stakkars bruden og hennes far. Hva hadde de gjort st de fortjente en slik grusom død? Videre i sann Midtøsten tradisjon eskalerte volden akkurat som vi ser i dag der Samson slaktet ned et stort antall Filistere. De andre jødene syntes helt naturlig at Samson var en fryktelig fyr og en idiot, så de overgav ham til Filisterne som den gale morderen han utvilsomt var, men ved hjelp av ”Gud” var han i stand til å drepe 1000 Filistere md et kjeveben av et esel. Men den sinnsyke løgneren og massemorderen Samson hadde andre fine gudelige egenskaper også:

En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.  2 Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»
     3 Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron. Dommerne 16: 1-3.

Samson som den Guds helt han var ville naturligvis aldri finne på og onanere så han dro på horehus i Gaza som så mange før og etter ham. Hans natt med den uten tvil kapable og talentfulle prostituerte fikk Samson i så godt humør at han rev ut byporten og stolpene og bar dem opp på et fjell. Men han var en ekte macho mann som man kan vente av en av Guds helter og hans appetitt på kvinnelig selskap ble ingenlunde dempet av byportbæring og han hadde også en sterk forkjærlighet for Filisterkvinner så nå kastet han sine øyne på Dalila, dere vet hun med samme navn som fra Tom Jones sangen.

Men Samson var veldig uheldig med valg av kvinner, og Dalila viste seg å være minst like sutrete som den forrige Filisterdama, og Samson stakkars hadde ikke lært en dritt av forrige opplevelse og ga opp denne gangen også. Og nå går hele denne historien inn en enda mer umiskjennelig verden av folklore og eventyr. Hele Samson styrke lå i håret hans, barer av ham lokkene og han kunne ikke løfte en tekopp. Et enda underligere fenomen var at Gud tydelig også var maktesløs når Samson var skallet.
Så Filisterne moret seg nå med enda en Bibelsk selskapslek og stakk ut øynene på Samson.

Men disse dumme Filisterne lot faktisk håret til Samson vokse ut igjen og han påkaller atter igjen hjelp fra universets største massemorder, Gud, og sammen dreper de en masse Filistere, akkurat som i dag. Denne Helten var ”Dommer” i Israel i 20 år, ikke rart det gikk galt.

Men som nevnt innledningsvis, det er ikke vanskelig å leve opp til Guds standard for heltedom. Festløve, gå på horehus, pine og plage dyr, massemord osv. Sammenlignet med Samson gjør vel de fleste av oss det ganske bra, eller hva?

Dumme spørsmål krever Idiotiske svar

Man blir aldri overrasket over hvor ufattelig overfladiske og fattig på logikk mange religiøse resonnement er. Selve ”stjernenummeret” for alle Kristne er jo myten om at ”Jesus døde for oss”. Det er liksom det som skal ”forklare” alt og angivelig være slik et tiltrekkende og suverent argument for hvor fantastisk Kristendommen er og hvor ”kjærlig” Gud er. I virkeligheten henger ikke hele denne myte på greip som alt annet i religionens overtroiske skyggeverden. La oss for se på det moralsk forkastelig og vanvittige eksempelet med Jesus såkalte offerdød eller ”gjenløsningsofferet” som Jehovas vitner kaller det. I dette tilfellet gjennom Vakttårnbrillene.

Premissene for hele dette korthuset av et ”resonnement” skal angivelig ha sin begrunnelse i ”syndefallet” som fant sted i den mytiske ”Edens Hage”. Der gikk angivelig hele menneskehetens framtid i vasken på grunn av en snakkende slange og en kvinne, er ikke det troverdig så vet ikke jeg.
Uansett så er ideen at på grunn av denne hendelsen så ble hele menneskeheten kastet ut i elendighet. La oss for et øyeblikk ta dette utrolige sludderet på alvor og se litt nøyere på det hele. Her ser vi Vakttårnets ”forklaring”:

*** w88 1.8. s. 31 Spørsmål fra leserne ***
Vår felles stamfar, Adam, bebyrdet alle sine etterkommere med synd. Adam ble skapt fullkommen, uten synd. (5. Mosebok 32: 4; 2. Samuelsbok 22: 31) Da Adam unnlot å adlyde Jehovas grunnleggende lover, ble han ufullkommen. Å synde betyr egentlig «å forfeile målet». Det gjorde Adam virkelig. Så Adam ble en synder fordi han overtrådte Guds bud.
Dette har berørt oss alle, ettersom vi alle er etterkommere av Adam. Vi kan illustrere det på denne måten: En mann som blir født med en defekt dominant gen, gir det videre til alle sine etterkommere; de arver den samme defekten. Forskere kan i dag fastslå om et foster eller et nyfødt barn har defekte kromosomer, men Jehova går lenger enn som så. Han viser at det oppstod en alvorlig defekt hos Adam, og at den er blitt overført til oss, hans etterkommere. Denne defekten er synd. «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Denne syndige tilstand har brakt menneskene i et uharmonisk forhold til Skaperen, i tillegg til at den har brakt dem sykdom og død. Jesus er det eneste menneske som har vært fullkommen, og som dermed har unngått å bli dømt til døden. — Romerne 5: 18—21; 6: 23; 2. Krønikebok 6: 36.

Her ser vi ovenfor hele det merkelige resonnementet bak denne bisarre ideen om Jesus som frelseren. Her påstås det at Gud faktisk manipulerte Adams gener slik at disse defektene gikk i arv til hans etterkommere. Med andre ord ser vi her tydelig hvem som i så fall virkelig er ansvarlig for det som har hendt med menneskeheten hvis vi tar dette alvorlig. Tips - det var ikke Adam.

*** w89 15.9. s. 4 Hva vi må gjøre for å bli frelst ***
Da Adam syndet, ble han dømt til døden i samsvar med Guds lov. Det var både rettferdig og nødvendig. Det var rettferdig fordi livet ikke er noe en har krav på, men en gave fra Gud. Ved at Adam syndet med overlegg, mistet han enhver rett til denne gaven. (Romerne 6: 23) Det var nødvendig å dømme Adam til døden, for ikke noe som er ufullkomment, kan få lov til å leve videre og forurense universet i det uendelige. Da Adam syndet, begynte han følgelig å dø og hadde ikke lenger et fullkomment, syndfritt liv å gi sine barn i arv. Han kunne bare gi dem et liv som var flekket til med ufullkommenhet og synd. — Romerne 8: 18—21.

Her ser vi klare eksempler på hvor tåpelig et slikt resonnement er. Ifølge dette Vakttårnet så er livet ”en gave fra Gud” ikke en rett. Hvis dette er tilfelle så er spørsmålet om hva Adam ”ga videre” irrelevant – han kunne ikke ha ”gitt livet videre” selv om han hadde det! Sitatet sier også at Adam ”begynte å dø”. Hvorfor det, jo fordi Gud dømte han til døden. Dette ble da altså noe alle hans etterkommere ”arvet”, hvordan dette gikk til hører vi ingenting om. Og her er det full forvirring. Adam kunne naturligvis ikke gi livet videre til sine etterkommere, for bare Gud kunne gi det. Så Adam og hans ”synd” er helt irrelevant for både oss og Gud.
Adam døde fordi Gud ville han skulle dø. Her er det mange ubesvarte spørsmål som kommer opp. La oss se på noen av dem:

Gjenløsningen
Hvorfor bestemte ikke Gud at alle Adams og Evas etterkommere som var lydige, kunne få leve evig, selv om Adam og Eva måtte dø på grunn av sitt opprør?

Fordi Jehova «elsker rett og rettferd». (Sal. 33: 5; 5. Mos. 32: 4; Jer. 9: 24) Han handlet på en måte som var i samsvar med hans rettskaffenhet, som oppfylte kravene til absolutt rettferdighet, og som samtidig understreket hans kjærlighet og barmhjertighet. Hvordan? 1) Adam og Eva hadde ikke fått barn før de syndet, så det er ingen som er blitt født fullkomne. Alle Adams etterkommere ble frembrakt i synd, og synden fører til døden. Hvis Jehova rett og slett hadde ignorert dette, ville det ha vært ensbetydende med at han avvek fra sine rettferdige normer. Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk. — Rom. 3: 21—26. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Gud hevdes jo å være universets suverene hersker. Og i en slik posisjon vil hva han enn bestemmer være selve definisjonen på det som er riktig og rettferdig, ellers vil det være meningsløst å hevde at han er ”allmektig”. Det henvises her at han oppfylte ”kravene til absolutt rettferdighet”. Men disse blir aldri definert for oss. Hvem hadde satt opp disse ”kravene”? Gud selv må jo være den som til enhver tid definerer dette. Det blir derfor totalt meningsløst å hevde at Gud MÅ forholde seg til en hvilken som helst standard for rettferdighet – for da ville man jo måtte si at det finnes en standard for eller krav til rettferdighet uavhengig av Gud. Og hvis man gjør det kan man ikke samtidig hevde at Gud er den endelige standard. Slik at det å si at:

”Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk.”

Ingen fornuftutstyrt skapning hadde noe som helst de skulle ha sagt i saken, Gud er Gud og ingen kan noensinne ha ”noe å utsette på hans fremgangsmåte”. Å si at Gud er rettferdig er det samme som å si at Gud gjør som han vil fordi han er skaperen, vi vet jo allerede at han har den absolutte rett til å gjøre det. Så hva nå enn Gud ønsker å gjøre så er det per definisjon rettferdig. Slike sirkulære ”resonnement” er typiske for religiøse ”sannheter”. Hvis Gud ville kunne han ganske enkelt ha sagt at selvfølgelig skal ikke barna lide på grunn av deres dumme far og ikke en kjeft kunne ha sagt at det var urettferdig, for Gud KAN ikke være urettferdig hvis vi skal ta dette overtroiske vrøvlet alvorlig. Så allerede her faller dette meningsløse sludderet sammen, men vi kan jo gå videre om more oss litt til.

Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

*** w81 1.3. s. 6-7 Er det sant at «alle har syndet»? ***
Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

Hvorfor er det slik? Det har med arv å gjøre. Til å begynne med hadde ikke våre første foreldre, Adam og Eva, dette problemet. De var fullkomne og kunne treffe likevektige, fornuftige avgjørelser hva synd angår. Men de traff et urett valg, besluttet å gjøre opprør mot Gud, og opplevde dermed et fall fra fullkommenhet til ufullkommenhet. På grunn av dette gav de alle sine barn en arv som består av syndige, urette tendenser. Apostelen Paulus forklarte det slik: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Rom. 5: 12.

Hvis Adam og Eva IKKE hadde problemer med ”svakhet” i sitt ”kjød” da de var ”fullkomne” hvordan klarte de da å foreta et slikt galt valg som resulterte i ”ufullkommenhet” og dermed miste evnen til å foreta riktige valg? Hvordan ble dette en del av deres genetiske materiale? Dette blir aldri forklart.
I det hele tatt er det hele fullstendig surrealistisk, overtroisk tøv som ingen burde ta alvorlig. Det er nesten like moralsk forkastelig som historien om Job. Den historien er et eksempel på noe av de verste brudd på menneskerettighetene som tenkes kan. De fleste Kristne fundamentalister liker ikke den delen av Bibelen og sneier som oftest bare så vidt innom den når det kreves, for illusjonen om at Gud er ”rettferdig” må for all del opprettholdes.

Jobs første familie av 10 barn ble ”tillatt” (av Gud) myrdet, for å imøtegå en eller annens ”utfordring”. Skribenten hevder at Job ikke mistet noe som helst. Hvis alle dine 10 barn blir myrdet, ville du synes at du ikke hadde mistet noe? Tenker du på barna dine som kun eiendeler? Et er like bra som et annet? Dette var muligens vanlig på den tiden. Og hva med dem som ble myrdet, ville de synes at de ikke mistet noe? Hvis jeg ble beskyld for å være urettferdig, skulle jeg da la mine barn bli torturert på det groveste for og ”bevise” at jeg ikke er det? Ville jeg ikke da ha demonstrert for all verden at jeg nettopp er urettferdig? Det hele er sinnsykt og forkastelig, bare religiøse og overtroiske kan klamre seg til slikt og kalle det ”Guds Ord”.

Dessuten (som vanlig) motsir Bibelen seg selv:

Den sjel som synder — den skal dø. En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ondes ondskap skal komme over ham selv. Esekiel 18:20

Så her så vi enda et eksempel på at Gud ikke engang bryr seg om ”Guds Ord”. Gud visste tydelig ikke om at man ikke skulle straffe barna for foreldrenes feil. Men hvis du tror at dette utrolige røret er slutt så ser det ikke det:

2) Hvordan kunne de av Adams etterkommere som elsket og adlød Jehova, bli utfridd, uten at kravene til rettferdighet ble ignorert? Hvis et fullkomment menneske døde en offerdød, kunne rettferdigheten tilsi at dette fullkomne livet dekket over syndene til dem som i tro godtok denne foranstaltningen. Ettersom ett menneskes (Adams) synd var årsak til at hele menneskeslekten ble syndere, kunne det utgytte blod til et annet fullkomment menneske (en annen Adam) bringe rettferdighetens vektskåler i likevekt, ettersom det hadde en tilsvarende verdi. Adam kunne ikke høste gagn av dette, for han syndet med overlegg. Men fordi det var en annen som tok på seg den straffen som hvilte over hele menneskeheten på grunn av synden, kunne Adams etterkommere bli utfridd. Men det fantes ikke noe slikt fullkomment menneske. Menneskeheten kunne aldri oppfylle disse kravene til absolutt rettferdighet. Som et uttrykk for sin store kjærlighet skaffet derfor Jehova selv foranstaltningen til veie med store omkostninger for ham selv. (1. Kor. 15: 45; 1. Tim. 2: 5, 6; Joh. 3: 16; Rom. 5: 8) Guds enbårne Sønn var villig til å gjøre sitt. Han forlot ydmykt sin himmelske herlighet, ble et fullkomment menneske og døde for menneskeheten. — Fil. 2: 7, 8. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Som vi har diskutert ovenfor så er det rimelig patetisk av ”Universets skaper” å klare å lage et slikt rot for alle mennesker. At Gud attpåtil skulle være ”nødt” til det er naturligvis komplett idiotisk. Hvilke ”krav til rettferdighet”? Hvem stiller disse kravene? Gud? Dette er hinsides tåpelig.

*** Lmn s. 18 avsn. 34-35 «Se, jeg gjør alle ting nye» ***
Men hvordan kan mennesker bli løst fra dødens lenker? Jehovas fullkomne rettferdighet krevde «liv for liv, øye for øye, tann for tann». (5. Mosebok 19: 21) Ettersom Adam gav døden i arv til hele menneskeheten fordi han med overlegg var ulydig mot Gud og dermed forspilte sitt fullkomne menneskeliv, måtte et annet fullkomment menneske tre i stedet for Adam og betale med sitt fullkomne liv for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet.

³⁵ ’Like for like’ er et rettferdig prinsipp som har vært alminnelig anerkjent opp gjennom historien. I den forbindelse snakker en ofte om å betale en løsepenge. Hva er en løsepenge? Det er «en pris betalt for å få tilbake en person eller ting fra en som holder denne person eller ting i fangenskap. Det blir derfor sagt om krigsfanger eller slaver at de blir løskjøpt når de blir løslatt mot vederlag. . . . Hva som helst som blir gitt i stedet for eller byttet som en godtgjørelse for personen, er hans løsepenge». Som følge av Adams synd er alle mennesker blitt som krigsfanger eller slaver; de er i slaveri under ufullkommenhet og død. Det måtte skaffes en løsepenge for å kjøpe dem fri. For at det ikke skulle oppstå noen strid verken nå eller senere med hensyn til hvorvidt løsesummen var akseptabel, ville det være nødvendig å ofre ett fullkomment menneskeliv, et liv som nøyaktig tilsvarte Adams.

Denne ”forklaringen” tar ikke opp noen av de viktige punkter. Faktisk unngår Vakttårnet omhyggelig å vise hvem som skal nyte godt av denne ”løsesummen” . Skribenten synes å antyde at menneskene blir holdt bundet av ”ufullkommenhet og død” Dette er nonsens, bare sansende vesener kan holde andre som fanger – immaterielle konsept kan ikke gjøre det. Man bør ikke forveksle retoriske konstruksjoner med virkelighet. En pris kan betales til en enhet, som en person eller en organisasjon. Folks om holder andre fanget mot løsepenger blir kalt kidnappere.
Et annet stort problem her er den lettvinte omgangen med begrepet ”like for like”. En slik påstand krever en skikkelig forklaring, og læren om løsepengen krever virkelig en forklaring. Her kan vi se et eksempel som ikke er fullt så obskurt:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Det synes klart at Jesus skulle betale denne ”prisen” til Gud i himmelen og dermed motta Adams ”livsrett” fra Gud, så dermed er det klart at det er Gud som er kidnapperen. Med andre ord så er det Gud som holder menneskeheten i fangenskap. Dette er meget viktig for et immaterielt konsept som ”synd” kan ikke holde noen fange.
Som vi har sett er det egentlig Gud som har hele ansvaret for menneskeheten. Gud kunne ha løst saken med Adams angivelige ulydighet på flere måter og det å forandre Adams gener synes langt fra å være en særlig heldig løsning. Jehovas vitner tar simpelthen dette som fakta og prøver deretter å rettferdiggjøre det Bibelen sier, uten særlig hell. De forstår åpenbart ikke så mye av det hele, de bare aksepterer det. Men det å bruke dette ganske ulogiske og uforståelige som et bevis på Guds kjærlighet og nåde mot menneskene blir helt latterlig.
Selv det såkalte like for like prinsippet kan ikke brukes uten skjønn. Dette ser vi tydelig i Moselovens detaljerte beskrivelser av dyreoffer. For at Jødene skulle aksepteres og godkjennes av Gud måtte de ofre dyr. Naturligvis kan man tenke seg mange andre og mer parktiske måter dette kunne ha vært gjort på og den eneste grunnen til at det måtte gjøres med å ofre dyr var fordi at Gud forlangte det. Slik sett ville den som holdt menneskeheten i fangenskap kunne forlange en hvilken som helst pris for dem. Hverken Bibelen eller Vakttårnet forklarer hvorfor dyreoffer eller menneskeoffer var nødvendig ut over at Gud krevde det. Som vi kan se av Bibelen var det faktisk fullt mulig å utøve skjønn i ”like for like” saker.

(2. Mosebok 21:28-32) . . .Og dersom en okse stanger en mann eller en kvinne og vedkommende dør, skal oksen ubetinget steines, men dens kjøtt skal ikke spises; og eieren av oksen skal slippe straff. ²⁹ Men hvis en okse tidligere har pleid å stange og eieren er blitt advart, men ikke har passet på den, og den dreper en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også lide døden. ³⁰ Hvis han blir pålagt en løsepenge, da skal han gi løskjøpelsessummen for sin sjel i samsvar med alt det som måtte bli pålagt ham. ³¹ Enten den stanget en sønn eller den stanget en datter, skal det gjøres med ham i samsvar med denne rettslige avgjørelsen. ³² Hvis det var en slave eller en slavekvinne oksen stanget, skal han gi et beløp på tretti sekel til vedkommendes herre, og oksen skal steines.

Som vi kan se her ble ikke prinsippet ”like for like” håndhevet helt strikt. Et liv kunne tydeligvis også ”kjøpes” for en sum penger. Det å anse Adams og Jesus liv som likeverdige viser også en slik vilkårlighet. Gud som var den som holdt menneskene i slaveri kunne naturligvis forlange det han ville for dem, men han kunne også bare gi dem friheten hvis han ville, hvorfor gjorde han ikke det? Spesielt tatt i betraktning av at det var han som satte dem i den situasjonen til å begynne med. Og hvis vi bruker illustrasjonen med Oksen så hadde ikke Adam drept noen, han begikk en overtredelse og be dømt til døden av Gud. Man kan jo argumentere med at Adam drepte sine etterkommere, men det blir igjen retorisk, man kan ikke ta livet av noen som ikke eksisterer. Så i samsvar med eksempelet med oksen kunne noe annet enn et annet menneskes liv bli ansett som likeverdig med Adams liv. Så igjen ingenting kan legge restriksjoner på Gud så det kunne ha vært hva som helst som Gud ville ha i løsepenge for sine kidnappingsofre.

Hva var det Jesus egentlig ”ofret”

Vi fikk jo egentlig svaret på det hele i sitatet ovenfor:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Adam er tydeligvis fremdeles død, men Jesus er ifølge Bibelen i høyeste gra d i live og attpåtil i ”Himmelen”, så hva ”ofret” Jesus? Egentlig ingenting, hvis det var et virkelig offer ville Jesus fremdeles vært død, men det er han visstnok ikke. Så atter igjen blir vi minnet på for noe komplett vrøvl og vås hele dette tåpelige overtroiske korthuset av et dogme som Kristendommen bygger sin eksistens på. Det faller fullstendig sammen når man ser nærmere på det.