Jehovas vitners "Gode Budskap"

Jehovas vitner banker med jevne mellomrom på døren din. De spør deg som oftest om du har tenkt over hvorfor det er så mye problemer nå for tiden, og sier så at de kommer med et "Godt Budskap" om hvordan alle de problemer som menneskene strir med skal bli løst "om meget kort tid". De fleste tenker vel ikke noe særlig over hva dette gode budskapet går ut på, og man kan kanskje stille spørsmål om de fleste Jehovas vitner selv noen gang har tenkt særlig mye over hva virkeligjørelsen av deres budskap ville innebære for menneskeheten. Jeg vil derfor ta for meg detaljene i dette "Gode Budskapet" og de konsekvenser det vil ha for oss alle den dagen det eventuelt skulle bli virkelighet. Man kan kort si at jeg ønsker å fastslå hvor "GODT" Jehovas vitners "Gode Budskap" egentlig er. Jeg har derfor naturlig nok tatt for meg Vakttårn litteraturen og sett litt på hva den sier om saken. Kjernen i budskapet er at Gud, ved sin sønn Jesus, skal ta makten her på jorden og innføre et paradis for menneskene. Så langt ser det jo relativt greit ut. Det er når man forstår hvordan dette paradiset skal innføres at man begynner å undres på om dette budskapet overhodet har den fjerneste forbindelse med begrepet Godt, slik vi vanligvis oppfatter og forstår det.

Man forstår relativt raskt at det er snakk om virkelig alvorlige blodsutgytelser som skal til for at dette "paradiset" skal bli en realitet. "Paradiset" skal tydeligvis bygges på hauger av lik. Hvordan det? Jo du kan jo selv lese de følgende sitatene og se:

"Det vil bli drept flere mennesker enn noen gang før i menneskenes historie. Dype strømmer av blod, som representerer mennesker som er blitt drept, kommer til å renne og dekke svære områder ... Ikke alt kjød kommer til å bli kastet opp i denne symbolske vinpersen. Ikke alt kjød kommer til å få sitt livsblod presset ut av seg og bli ødelagt. Alle de som har gjort Jehova til sin tilflukt og sitt vern, vil bli beskyttet og bevart i live når Jehova ved sin Konge, Jesus Kristus, knuser deres og sine fiender i vinpersen, det vil si "avgjørelsens dal" ... Når han vinner sin seier og derved hevder sitt universelle overherredømme, vil vi, hans vitner, juble og synge hans pris og bekjenne at han er vår Gud for tid og evighet."
Vakttårnet 15 mai 1962, side 233.

"Selv om alle nasjonenes atombomber og vannstoffbomber, bakteriebomber og gassbomber ble sloppet samtidig, vil ikke dette kunne sammenlignes med den allmektige Gud, Jehovas, "Uhørte arbeid" i voldsomhet, kraft og ødeleggende virkning ... Det vil flyte meget blod når den kongelige blodhevner på den hvite hest og hans himmelske hærer med deres hvite hester, som symboliserer rettferdig, teokratisk krigføring, rider opp i den symbolske "Guds vredes store vinperse" ... Er det annet å vente enn at blodet kommer til å flyte i store mengder når over to milliarder mennesker dør?... Den nåværende generasjon, som ikke kommer til å forgå før Harmageddon bryter ut, teller nå 2,7 milliarder mennesker, og etter som bare levningen og en ganske stor skare "andre får" i den større Noahs "ark" kommer til å overleve, kommer "krigen på Guds, den Allmektiges, store dag" til å kreve et forferdelig uovertruffent antall mennesker, langt flere enn de som overlever Harmageddon kan begrave ... Ikke ett menneske som står imot Jehovas teokratiske organisasjon, kommer til å overleve. Ingen av de døde vil få en anstendig begravelse i noe minnegravsted."
Du kan få overleve Harmageddon, Norsk 1960. s.340-342.

Det som her beskrives med slik åpenbar begeistring er altså konsekvensene av det "Gode Budskap" Jehovas vitner kommer med på dørene. I 1960 ser vi at Jehovas vitner spekulerte i hvilke mengder av blod som måtte være i 2,7 milliarder mennesker, men i dag er det jo over 5 milliarder mennesker på jorden, så da blir jo blodbadet desto større. Det "Gode Budskap" går i all enkelhet ut på at Gud skal DREPE de fleste mennesker på jorden, ja Vakttårnet har til og med gitt oss klar beskjed om hvor mange prosent som skal drepes:

w58 10/15 p614-615:
"On Satan's side will be all the rest of mankind, more than 99.9 percent, even as we read: "The whole world is lying in the power of the wicked one." That includes all the governments of the world together with their supporters, the commercial, religious and social institutions. Even the professedly Christian organizations? Yes, because all such that are friends of the world are making themselves enemies of God."

Sitatet er fra den Amerikanske utgaven av Vakttårnet av 15.Oktober 1958, side. 614,615, og lyder slik på Norsk:

"På Satans side vil hele resten av menneskeheten være, mer enn 99,9 prosent, for når vi leser: "Hele verden er i den ondes vold." Inkluderer det alle verdens regjeringer sammen med de som støtter dem, de kommersielle, religiøse og sosiale institusjoner. Selv de som bekjenner seg som Kristne organisasjoner? Ja, fordi alle slike some er verdens venner gjør seg selv til Guds fiender."

Vakttårn litteraturen har mange treffende illustrasjoner som viser hvilke GLEDE Jehovas vitner føler ved dette "Gode Budskapet". Denne illustrasjonen og den ledsagende teksten er hentet fra brosjyren: "Bryr Gud seg virkelig om oss" utgitt i 1992, side 22: 

"I Harmageddon vil de som ikke underordner seg under Guds styre, bli avskåret. De som underordner seg, vil få komme inn i en rettferdig, ny verden." 

Illustrasjonen med alle disse lykkelige, glade, blide og smilende Jehovas vitnene viser at de lever opp til siatet ovenfor som sier: "Når han vinner sin seier og derved hevder sitt universelle overherredømme, vil vi, hans vitner, juble og synge hans pris og bekjenne at han er vår Gud for tid og evighet.", viser oss på en utmerket måte hva en slik virkelighetsoppfating kan gjøre med mennesker. 99,9% av menneskeheten blir utryddet og det finnes altså noen som til og med er glade for det. Ja som endog kaller det et "Godt Budskap".

Men vi kan gå litt videre i Vakttårn litterturen. Bare det at Gud skal drepe alle disse menneskene er tydeligvis ikke tilstrekkelig. Det at de fleste mennesker bare skal drepes er ikke nok til at man helt kan mobilisere den store gleden, det hadde jo vært litt bedre hvis de kunne ha blitt litt plaget litt først, hatt det litt smertefult før det var slutt. Jehovas vitner har jo det handikap at de ikke tror på et helevete, så noe må man jo kunne kompensere for. Det neste sitatet viser at man har tenkt på dette også:

"Når den suverene Herre Jehova krever dem til regnskap i den store trengsel, vil de på en smertelig måte bli klar over at den dag er kommet da de skal slaktes ned og bli spredt."
Vakttårnet 1 feb. 1980 s.28.

Det har vært brukt en masse spalteplass på det "Gode Budskaps" konsekvenser opp igjennom årene, man har i svulstige vendinger dvelt ved denne frydefulle og grøssende begivenhet og detaljene om kring den, som her fra 50 årene:

"Menneskene kan dusje en aker med kjemikalier som dreper ugresset, men sparer avlingen - det beklagelige er at de ikke kan dusje byer med bomber som sprenger de onde i filler, men ikke rører de uskyldige." Vakttårnet 1 jan. 1956. s.9.

"Menneskene sier ofte at de gjerne vil falle på sin post, eller som en engelsk vending uttrykker det, "dø med støvlene på". I Harmageddon kommer Jehova til å oppfylle deres ønske og la dem "dø med støvlene på". Han vil la dem få bygge opp all den styrke de kan mestre, og la dem dø kjempende." Vakttårnet 1 jan. 1956. s. 11.

I og med at 99,9% av menneskeheten skal slaktes og det bare vil være Jehovas vitner som overlever, slo det plutselig Vakttårn ledelsen at de stod ovenfor historiens største logistikk problem. I Nazi Tyskland hadde man jo hatt det samme problemet (men naturligvis i mye mindre målestokk) med å kvitt en masse døde mennesker på en hygenisk og effektiv måte. Mange Jehovas vitner ga uttykk for uro over utsiktene til et slikt grisearbeid de første 100 årene i "paradiset". Det er naturligvis ikke noe særlig til stas å sitte på terrassen til en villa man har overtatt etter en "avskåret" kakse i Holmenkolen og bare ha utsikt til hauger av råtnende lik. Denne uro forsøkte man så godt man kunne å berolige i litteraturen, der man på en måte tenker litt høyt omkring problemet:

"Antallet av de ubegravde døde, av dem "som (Jehova) har drept", vil være så uhyre stort at selv åtselfuglene og åtseldyrene aldri vil kunne fortære dem. Til og med å begrave det som er igjen etter at disse skapningene har spist seg mette, ville være en kjempemessig oppgave. Den allmektige Gud vil uten tvil ta høyt vitenskapelige metoder i bruk, enten dette inbefatter bruken av antistoff eller ikke, for å fjerne restene av likene som har gått i forråtnelse, på en hurtig og hygienisk måte."
Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova, Norsk 1973. s.375.

Her trøster man seg med at Jehova (Gud) sikkert vil hjelpe til med litt vitenskapelige metoder slik at Vitnene kanskje ikke behøvde å uroe seg så mye for dette. Dette ble jo skrevet i 1973 og da var det jo bare to år til alt skulle bli en realitet i 1975. Noe senere ble muligheten for at Gud skulle rydde opp med alle likene gjentatt:

"Likene av dem som er blitt drept, vil ikke få smuldre bort i ærefulle graver. De vil ikke bli begravd, men kjøttet på dem vil bli fortært inntil det bare er knoklene igjen av dem. det vil derfor være umulig å identifisere disse skjelettene. Ettersom det er så mange som blir drept, vil det bli et stort festmåltid for åtselfuglene ... Det er tydelig at alle de åtselfuglene som finnes, ikke vil klare å fortære likene som ligger strødd ut over jorden etter Harmageddon-krigen, så fort at menneskenes helse ikke kommer i fare. det er derfor rimelig å vente at Gud vil fjerne det som er igjen etter åtselfuglene, ved hjelp av andre midler ... Hvilket velfortjent, vanærende endelikt vil ikke alle disse motstandere av Jehova og hans messianske rike på den måten få i Harmageddon!"
Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær. Norsk 1976. s.270,271.

Men er ikke Jehovas vitner litt betenkt over dette blodbadet, synes de ikke at dette er fryktelige. Neida:

" 'Så fryktelig dette er!' Burde vi tenke slik når vi leser denne profetien.... Nei, det burde vi virkelig ikke!"  Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova, Norsk 1973. s.376.

I de senere årene har litterturen tonet ned alle disse mer groteske detaljene omkring det enorme blodbadet som Jehovas vitner går omkring og gleder seg slik til. I dag selges denne "alle holocausts mor" under tittelen "Det gode Budskap om Riket". Man har utviklet spesielle teknikker og måter å nærme seg dette på og det blir hele tiden fokusert på hvordan all tenkelige problemer som menneskene sliter med skal "løses" når "Riket" er et faktum.

Jeg skal vise noen eksempler på hvordan dette gjøres, man passer naturligvis omhyggelig på å fokusere på problemene og at de skal løses, hvordan dette skal skje er mer diffust uttrykt, eller lite utdypet. Ikke desto mindre er den markabre "løsning" på alle disse problemene den samme. Flyktningkrisen, arbeidsledighet, fattigdom, barn som forsvinner. Den ultimate "løsning" på alle disse problemene er den samme. Drep 99,9% av verdens befolkning:

Det er underlig at ikke våre politikere har innsett hvor genial denne løsningen er. Tenk bare på at Statsministeren står fram på tv og gledestrålende forteller at nå har han virkelig gode nyheter til det norske folk. Han kan fortelle at nå skal han gjøre slutt på arbeidsledighet, helsekøer, alkoholproblemer, narkotika etc. Hvordan? Jo han skal drepe 99,9% av Norges befolkning. Bare han selv og regjeringen og deres familier vil få overleve. Virkelig et "GODT BUDSKAP" ikke sant? Det er i det hele tatt merkelig at det stort sett bare er Hitler, Stalin, Pol Pot og Jehovas vitner som har sett de radikale muligheter som ligger i denne type "problemløsning". Jeg har forgjeves forsøkt å forstå hvordan mennesker kan gå rundt og kalle noe så grusomt og rått som dette et "Godt Budskap" og vie hele sitt liv til å "utbre" galskapen. Det beste vi kan håpe på er at de aldri egentlig har tenkt noe særlig over hva det er de holder på med.

Av og til finner man følgende annonse i Vakttårnet som på en utmerket måte understreker poenget med hvordan man skal framstille sitt budskap. Som man kan se kaller man faktisk det faktum at 99,9% av menneskeheten skal drepes, Guds "vidunderlige hensikt med menneskeheten". Stort mer grotesk er det knapt nok mulig å framstille historiens verste blodbad. Det sies også at "du kan bli lykkelig hvis du tar til deg nøyaktig kunnskap" om denne "vidunderlige hensikt". Vel, nå har du fått atskillig mer nøyaktig kunnskap om denne hensikten enn det du noensinne vil få hos Jehovas vitner. Føler du deg ikke lykkelig?

Hvem er - Falske profeter?

Selskapet Vakttårnet, hvis medlemmer kaller seg Jehovas vitner, er kjent for sine mange

feilslåtte forutsigelse av "dommedag", "enden" eller "harmageddon" som de selv kaller

det. Den fullstendig håpløse feilprosent Vakttårnet har med sine forutsigelser har lenge

vært en sterk hodepine for ledelsen, noe følgende sitat viser:

"Det er lett for de etablerte kirkesamfunn i kristenheten og andre mennesker å kritisere

Jehovas vitner fordi deres litteratur av og til har framholdt at bestemte begiveheter skulle

finne sted på bestemte tidspunkter. Men har ikke tilbøyeligheten til å være opptatt av

slike spørsmål harmonert med Kristi formaning om å 'våke'?"... Det er nok så at enkelte

forventninger som det tilsynelatende var støtte for i bibelsk kronologi, ikke ble innfridd

på det forventede tidspunkt. Men er det ikke langt bedre å begå noen feil fordi man er

overdrevent ivrig etter å se at Guds hensikter blir virkeliggjort, enn det er å sove i åndelig

forstand med hensyn til oppfyllelsen av bibelens profetier?" Vt. 15 juli 1985, side 30.

Dette var til da det absolutt lengste Selskapet Vakttårnet hadde gått i retning av å

innrømme sine feiltagelser med hensyn til sine tidsprofetier. Det er synd å si at Vakttårnet

gikk særlig dypt når det gjaldt deres kronologiske feiltagelser. Meget behendig framstiller

Vakttårnet det slik at det finnes bare to alternativer for en kristen hva dette angår, og

disse er: 1) "åndelig sløvhet" eller: 2) "overdrevent ivrig etter å se Guds hensikter bli

virkeliggjort" Noe slags nyanser mellom disse to ytterpunkter finnes ikke. Om du ikke

hele tiden maser om hvor "nær" enden er er du "sløv". Den siste delen av det ovennevnte

sitatet lyder slik:

"Det er nok så at enkelte forventninger som det tilsynelatende var støtte for i bibelsk

kronologi, ikke ble innfridd på det forventede tidspunkt." Vt. 15 juli 1985, side 30.

Hvis denne uttalelsen skulle ha vært dekkende for hva som virkelig har funnet sted med

hensyn til Vakttårnets profetier burde de ha skrevet dette slik:

"Det er nok så at alle de forutsagte årstall som vi slo fast som ugjendrivelige

kjensgjerninger med støtte i vår egen kronologi, som vi presenterte som Guds egen

kronologi, aldri ble innfridd på de forutsagte tidspunkt."

Det er og blir fusk og svindel når man bruker ord som "enkelte forventninger" for å skape

det inntrykk at man unntaksvis har bommet litt, når man i virkeligheten ALDRI har hatt

rett!

I et av sine blader, Våkn Opp! for 22. mars 1993, gjøres det igjen et nytt forsøk fra

Brooklyns side på å bagatellisere alle deres feilslåtte forutsigelsene i en artikkel med

tittelen: Hvorfor har det vært falsk alarm så mange ganger? Artikkelen siterer det kjente

skriftstedet i 5 Mos. 18: 20-22, der det står:

"Når en profet taler i Herrens [Jehovas, NW] navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i

oppfyllelse, da er det ikke er ord fra Herren [Jehova, NW]."

Våkn Opp! gir så følgende forklaring på hvordan dette skriftstedet skal forståes og

hvordan Brooklyn definerer begrepet "falsk profet":

"Det er noen som kommer med oppsiktsvekkende forutsigelser om verdens ende for å

vekke oppmerksomhet og få tilhengere, mens andre er oppriktig overbevist om at deres

kunngjøringer er sanne. De gir uttrykk for forventninger som er basert på deres egen

fortolkning av visse skriftsteder eller faktiske begivenheter. De hevder ikke at deres

forutsigelser er direkte åpenbaringer fra Jehova og at de i denne forstand profeterer i

Jehovas navn. Når deres ord ikke går i oppfyllelse, bør de derfor ikke betraktes som falske

profeter av den kategori som det blir advart mot i 5. Mosebok 18: 20 -22. De har i sin

menneskelige skrøpelighet kommet meden feilaktig fortolkning av spørsmålet.*"

Våkn Opp! 22. mars 1993. s.3,4.

Den definisjonen som her gis av en falsk profeti er virkelig sensasjonell av flere grunner.

For det første avviker den en svært meget fra en tidligere definisjon som lød slik:

"Det er sant at det før i tiden har vært noen som har forutsagt "verdens ende", og som

til og med har oppgitt en bestemt dato ... Men ingenting skjedde. "Enden" kom ikke. De

profeterte falskt." Våkn Opp! 22 april 1969 s.19.

Årsaken til endringen av denne mer normale definisjon kommer uten tvil på grunn av

den flom av veldokumentert informasjon om Vakttårnets håpløse historie av feilslåtte

profetier som nå er tilgjengelig over hele verden. Brooklyn har derfor sett seg nødt til å

lage en så løs definisjon av hva som utgjør en falsk profeti at praktisk talt ingen, inkludert

dem selv, kan sies å være falske profeter! En annen fordel med denne definisjonen er

at man allerede har foregrepet kritikken når neste store fiasko, nemlig læren om 1914

generasjonen viser seg å være falsk. Hva læren om 1914 generasjonen går ut på kan man

lese i hvert eneste nummer av Våkn Opp! Det står blant annet følgende under spalten

Hvorfor Våkn Opp! utgis:

"Det bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg, ny verden før den

generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914, dør ut."

Dette siste sitatet bringer oss også på en utmerket måte inn på en annen svært interessant

uttalelse i Brooklyns definisjon, som lød slik: "De hevder ikke at deres forutsigelser er

direkte åpenbaringer fra Jehova og at de i denne forstand profeterer i Jehovas navn."

Hvis vi nå kaster et blikk opp på sitatet der en av grunnene til at Våkn Opp! kommer ut

oppgis , vil vi legge merke til at bladet skal bygge opp "tilliten til Skaperens løfter om å

innføre en trygg, ny verden før den generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914,

dør ut." Her hevdes det faktisk at det er SKAPEREN som har LOVT å innføre et trygg ny

verden FØR 1914 generasjonen dør ut! Når bladet sier at det er Skaperen (Jehova), som

gir løfter i forbindelse med 1914 generasjonen, er ikke det ensbetydende med å profetere

i Jehovas navn? Hvordan vil "Skaperens løfter" ta seg ut når de ikke holdes?

La oss enda en gang se på denne delen av Brooklyns påstand: "De hevder ikke at deres

forutsigelser er direkte åpenbaringer fra Jehova og at de i denne forstand profeterer i

Jehovas navn.". Intet kunne være lenger fra sannheten eller dette. Det er åpenbart at man

fra Brooklyns side gambler på det enkelte Vitnes historieløshet og dårlige hukommelse.

Vi skal se på noen eksempler fra Vakttårnets egen litteratur på hvilke ord og vendinger

som ble benyttet da de kom med sine profetier, som en gang for alle bør sette fakta på

plass i denne saken. Men før vi kommer så langt skal vi ta med litt mer av den fyldige

bortforklaring som Brooklyn kommer med i en fotnote i det sist siterte Våkn Opp!:

Brooklyns påstand.

"* I sin spente forventning om Jesu annet komme har Jehovas vitner pekt på tidspunkter

som har vist seg å være feilaktige. På grunn av dette har noen kalt dem falske profeter. Men

de har ikke i noen av disse tilfellene gitt seg ut for å komme med forutsigelser 'i Jehovas

navn'. De har aldri sagt: 'Dette er Jehovas ord'." Våkn Opp! 22 Mars 1993. s. 4.

"De hevder ikke at deres forutsigelser er direkte åpenbaringer fra Jehova

og at de i denne forstand profeterer i Jehovas navn."

Våkn Opp! 22. mars 1993. s.3,4.

Fakta:

"Guds tjenere vet følgelig noe som denne verdens herskere ikke vet. De kjenner Jehovas

hensikter og hans "tider og stunder". ... Fordi Jehovas tjenere i vår tid adlyder ham som

hersker, åpenbarer Guds hellige ånd også for dem hvilken 'tid og stund' det er sett fra hans

synspunkt." Vakttårnet for 15 april 1986, side 18.

Som det tydelig framgår av dette sitatet hevdes det nettopp at Guds (Jehovas) hellige ånd

ÅPENBARER hvilke "tid" det er og at de på grunn av denne åpenbaring "vet" noe andre

ikke "vet"! Hvis ikke dette er å "hevde" at deres forutsigelser er "direkte åpenbaringer fra

Jehova", kan man sannelig lure på hva som er det. For ordens skyld kan vi bringe flere

sitater som bringer denne påstanden i et underlig lys

"Hensikten med at Gud utgjøt sin ånd over altslags kjød, var ifølge profetien at de som

fikk denne ånd, skulle profetere. Kjensgjerningene viser at denne levning av Kristi salvede

disipler har deltatt i nettopp denne profeteringen ved å avlegge et vitnesbyrd om Guds rike

for alle folkeslag. De som utgjør denne levning, må følgelig være de mennesker Guds ånd

er blitt utgytt over. Denne ånd står bak deres verdensomfattende forkynnelse. Hvem vil

bestride det?"

Den Hellige Ånd - Kraften bak den kommende nye ordning. 1977. s.146,147.

"Ingen hindringer som Jehovas fiender kan legge i hans vei, vil vise seg å være

uovervinnelig for ham. Han har handlet på samme måte som med levningen av det åndelige

Israel som han handlet med sitt utvalgte folk da han gjennom mellommannen Moses la sine

ord i deres munn og deretter dekket dem med sin hånds skygge og ledet dem inn i det lovte

land. Han har lagt sine ord, det budskap han vil ha forkynt, i den åndelige levnings munn,

slik at de har kunnet forkynne dem for hele verden, til frelse for seg selv og dem som gir

akt på det de hører."

Den Hellige Ånd - Kraften bak den kommende nye ordning. 1977. s. 174.

"Til gagn for slike rett innstilte mennesker har Jehova omtenksomt oppreist sin "profet for

folkene". Jehova har gjort dette i denne "endetiden", siden den første verdenskrig endte den

11. november 1918. ... Den "profet" som Jehova har oppreist ... er ikke en enkeltperson,

slik Jeremia var, men en klasse.... De er blitt avlet av Jehovas hellige ånd og er derved blitt

til en del av "en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds

eiendom". ... På dette sene tidspunkt finnes det bare en rest av denne "profet" klassen

igjen på jorden." Vakttårnet 15. feb. 1983, s. 26,27.

"Det finnes også en annen måte å finne ut hvem Jehova bruker i dag. De bibelske profetier,

som er historie skrevet på forhånd, kommer fra Gud... Han kan med den største nøyaktighet

forutse framtidige forhold og holde sine tjenere underrettet om hva som vil skje. Jehova er

den "som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd". (Es.

46: 10). ...  Hvem har i dette århundre fått de rette opplysninger angående framtiden? Er

det presteskapet? Er det de politiske lederne? Er det de økonomiske ekspertene? Eller er

det Jehovas vitner? " Vakttårnet 1. jan 1972. s.13,14.

"Men Jehovas vitner forklarte sannheten om det - før det skjedde, mens det skjedde, og

etter at det hadde skjedd. Ikke på grunn av sin egen forstand, men fordi de var blitt advart

gjennom Guds Ord og ble ledet av Guds hellige ånd, kunne de fortelle dem som søkte etter

sannheten, hvordan det ville gå med denne verden."

Vakttårnet 1. januar 1972. s.16.

"Forsynet med Guds Bifalds Stempel."

"Det var ud fra denne Tidsregningslinie, at Aarstallene 1874,1914 og 1918 blev fastslaaet.

Og Herren har sat sitt Bifalds Stempel paa 1914 og 1918 paa en saadan Maade at det

ikke kan være nogen Mulighed for Fejl. Hvad har vi mere Vidnesbyrd behov? Naar

vi bruger den samme Maalesnor og begynder med det Tidspunkt, da Israels Folk kom

ind i Kanans Land, og regner med de fulde 70 Kredse paa 50 Aar hver, som det tydeligt

blev tilkendegivet, ved at Jehova sendte Jøderne til Babylon i 70 fulde Aar, bliver det

ikke vanskeligt at fastsette det motbilledlige Jubelaars Begyndelse til 1925, rimeligvis

Efteraaret. Det kan ikke være mer Tvivl med Hensyn til 1925, end det kunde være med

Hensyn til 1914." Vagttaarnet juli 1922, s. 109.

"Yderligere Beviser for den nærværende Sandheds Kronologi.

Den nærværende Sandheds Kronologi kunde være en slet og ret Tilfældighed, hvis vi ikke

havde Gentagelserne i de to store Kredse paa 1845 og 2520 Aar, der fjerner Kronologien

fra Tilfeldighederes Verden og sætter den over i Sikkerhetens Verden. Hvis der blot var

et eller to tilsvarende Aarstal i disse Kredse, kunde det maaske være en blot Tilfældighed

eller et Sammentræf; men naar Aarstal og Begivenheder i dusinvis stemmer overens,

kan dette ikke være sket ved et Tilfælde, men maa være sket ifølge en Plan af det eneste

personlige Vesen som er i Stand til at legge en saadan Plan, - Jehova selv. Og Kronologien

maa i sig selv være riktig. Det kunde være tilfældigt, at to eller tre af Gangene i den

store Pyramide i Gizeh stemmer overens med vor Kronologi; men da der er dusinvis

af Overensstemmelser men Hensyn til Maalene, beviser det at det var den samme Gud,

som bestemte baade Pyramiden og Planen, - og samtidig beviser det, at Tidsregningen er

riktig. ... Det er paa Grundlag af saadanne og saa mange Overensstemmelser, at vi hævder -

i Harmoni med de sundeste Love som Videnskaben kender, - at bibelsk set, videnskabeligt

set og historisk set er den nærværende Sandheds Kronologi riktig udover enhver Tvivl."

Vagttaarnet - august 1922, side 124 og 125. Min utheving.

"Naar Aarstallet er saa tydeligt tilkendegivet, er Sindet let tilbøjelig til at slutte, at alt det,

der skulle udføres, vil samle seg omkring dette Aarstal; saaledes er mange tilbøjelige til

at forvente mere, end der virkelig har været forudsagt. Saaledes var det i 1844, i 1874 og

1878 saavel som i 1914 og 1918. Naar vi nu ser tilbage, kan vi med Lethed se, at disse

Aarstal var klart afmerket i skriften, og at de uden Tvivl af Herren var bestemt til at skulle

opmuntre hans Børn, hvilket de ogsaa gjorde, saavel som til at være Midler til Prøvelser

og Sigtelser," Vagttaarnet for juli 1922. Min utheving.

"Bibelens Profetier viser, at i Aaret 1874 var tiden inde til, at Herren skulde aabenbare sig

anden Gang. Opfyldte profetier viser ud over ehver Tvivl, at han virkelig kom i 1874. ...

Eftersom han har været nærværende siden 1874, følger det af Kendsgerningerne, som vi

nu ser dem, at Tidsrummet fra 1874 til 1914 er Forberedelsesdagen. Dette strider ikke

paa nogen Maade imod den Tanke, at "Endens Tid" er tidsrummet fra 1799 til 1914.

Tidsrummet fra 1799 til 1914 kan ikke siges at have været en Forberedelsens Dag, men en

Dag, paa hvilken Lyset stadig har forøget."

Vagttaarnet jan. 1923 s.13. Min utheving.

"Ved Udtrykket Bevis er der ment de fysiske Kendsgerninger, der godtgør Opfyldelsen af

Herrens eller nogle af hans inspirerede Vidners profetiske Udtalelser. Dette Bevis bringer

for Dagen, at Herren har været nærværende siden 1874,.."

Vagttaarnet maj 1923 s.73. Min utheving.

"Bibelen viser ogsaa tydeligt, at Tidspunktet for hans Komme ville indtræffe i 1874. De

opfyldte Profetier som vi kalder de haandgribelige Kendsgerninger, viser at hans andet

Komme begyndte dengang." Vagttaarnet feb. 1924 s.21. Uthevet av meg.

Mennesker som hevder at Jehova "har lagt sine ord, det budskap han vil ha forkynt, i

den åndelige levnings munn, slik at de har kunnet forkynne dem for hele verden, til frelse

for seg selv og dem som gir akt på det de hører." kan ikke etterpå komme og påstå at

"De har aldri sagt: 'Dette er Jehovas ord'." Når Vakttårnet bruker uttrykk som at det,

"ikke kan være nogen Mulighed for Fejl", at deres, "Kronologi er riktig udover enhver

Tvivl", og at årstallene er "bevist" av, "fysiske Kendsgerninger" og "haandgribelige

Kendsgerninger", er det ingen overdrivelse å påstå at de framholdt sine "profetier"

som helt sikre! Desto mer oppsiktsvekkende er det derfor at det mest framtredende og

bemerkelsesverdige trekk ved Selskapet Vakttårnets kronologi er at: Aldri noen sinne har

noe som helst av det Vakttårnets "kronologi" har forutsagt, hendt eller gått i oppfyllelse!

Absolutt ingenting av det har stemt, ALT har vært fullstendig feil!

Sannheten i denne saken er at Gud (Jehova) hele tiden har måttet stå som ufrivillig

garantist for Vaktårnets fullstedig håpløse forutsigelser. Å forsøke og underslå dette

faktum er intet annet enn løgn og historieforfalskning. For ordens skyld kan vi ta

enda et eksempel på hvordan Gud har måttet stå som garantist for Vakttårnets håpløse

fortolkninger i historien om de "2300 aftener og morgener". Brooklyn er nå svært ivrig

etter å påpeke at de slett ikke er profeter. Dette minner sterkt om følgende tekst fra

Bibelen:

"Den dagen skal det skje at enhver profet skammer seg over sine syner når han forkynner...

Han skal si: "Jeg er ikke noen profet, jeg er en jorddyrker,..." Sakarja 13: 4,5.

De 2300 aftener og morgener (Dan 8: 13,14).

Noe av det mest særegne ved Selskapet Vakttårnet er deres ubehendige trang til å

skulle bevise at bibel profetiene dreier seg om dem selv, om Vakttårnorganisasjonen. I

Selskapet Vakttårnets grunnlegger C.T. Russells skrifter ble det vist hvordan profetiene

ville gå i oppfyllelse på Russell, fra 1874 til 1914. Men etterhvert som tiden gikk og

ingen av disse profetiene gikk i oppfyllelse ble disse fortolkningene så håpløse at de har

måttet forandres og tilpasses samtiden. Det har således blitt en tradisjon hos denne sekten

at de hele tiden må justere bibelens profetier slik at de skal "passe" med Vakttårnets

stadig skiftende tidsmessige behov. Dette har medført de mest håpløse selvmotsigelser og

utgjør det rene vrøvl og sammensurium.

Ikke desto mindre har Vakttårnet hevdet at det er Jehova (Gud) selv som ved sin ånd har

"åpenbart" for dem alle disse "korrekte" forståelsene av disse profetiene.

Vi kan ganske kort se på en av disse fullstendig latterlige fortolkningene som også knuser

påstanden om at de ikke, "profeterer i Jehovas navn."

"Kunngjøringen i bladet The Watchtower for 15. oktober 1932, ved slutten av de 2300

aftener og morgener, var den offisielle bekjentgjørelse Jehova kom med gjennom sin

synlige kanal for meddelelse om at hans helligdom av salvede "levende stener" var blitt

renset, opphøyet og rettferdiggjort." Skje din vilje, 1961, s. 216.

Ifølge Jehovas "synlige kanal for meddelelse" Selskapet Vakttårnet kom Jehova (Gud)

med en "offisiell bekjentgjørelse" i Vakttårnet om at de "2300 aftener og morgener"

begynte den 25. mai 1926 og utløp den 15 oktober 1932. Regnestykket ble forklart

således:

"Hvis vi anvender den bibelske regel for hvordan man skal regne profetisk tid slik den

allerede er forklart, og betrakter et profetisk år på 360 dager som den grunnleggende enhet,

vil de 2300 aftener og morgener bli seks år, fire måneder og tjue dager, ettersom en dag

består av en aften og en morgen." Skje din vilje, 1961, s. 214.

Til tross for at Vakttårnet slår fast at det var Jehova selv som kom med denne "offisielle

bekjentgjørelse" i "The Watchtower for 15. oktober 1932" oppsto det som vanlig snart

behov for forandringer med hensyn til fortolkningen av de "2300 aftener og morgener".

"Jehova" måtte derfor gå til det tunge skritt og forandre sin "offisielle bekjentgjørelse".

"Når begynte disse 2300 aftener og morgener? Når vi vet det, kan vi finne ut når

de ender , og derved få vite når Jehovas "helligdom" 'kommer til sin rett igjen'

eller 'blir brakt i sin rette tilstand'... Dette kan tidligst ha vært den 1 juni 1938, da "The

Watchtower (Vagttaarnet for 1 august 1938), det offisielle organet til Jehovas salvede

levning av underprester som tjener i hans helligdom, offentliggjorde annen del av

artikkelen "organisasjon", som inneholdt en mer detaljert redegjørelse for de teokratiske

krav den måtte oppfylle." Vakttårnet 1. april 1972. s. 162.

Ifølge dette Vakttårnet begynte altså de "2300 aftener og morgener" den 1 Juni 1938,

samme dag som "The Watchtower" kom ut, og utløp den 22 oktober 1944. "Sannheten"

eller den "offisielle bekjentgjørelse Jehova" kom med gjennom "Kunngjøringen i bladet

The Watchtower for 15. oktober 1932, ved slutten av de 2300 aftener og morgen" og

som gikk ut på at de "2300 aftener og morgener" hadde begynt den 25. mai 1926 og

utløpt den 15 oktober 1932 var nå blitt det Vakttårnet kaller en "gammel sannhet" (=

løgn). Konsekvensen vi kan trekke av dette er at Jehova ved denne kunngjøringen i The

Watchtower hadde tatt feil! (Det må naturligvis være Jehova som tar feil, for det kan jo

ikke være Vakttårnet). Den renselsen som Jehova selv hadde kunngjort "offisielt" å være

fullført den 15 oktober 1932 var altså ikke i orden før den 22 oktober 1944!

Vakttårnet kan ta feil!

Det er derfor ganske oppsiktsvekkende når man fra Brooklyns side snakker om at

man har tatt feil. Problemet er at disse "feiltagelsene" alltid blir framstilt som få og

betydningsløse resultater av Vakttårnets "iver". Som vi har dokumentert ved hjelp av

Selskapet Vakttårnets historie så er ikke dette tilfelle. Man la oss ta enda noen av de

påstandene som blir framsatt:

"Vakttårnet har også sagt at det at noen har Jehovas ånd, "betyr ikke at de som nå tjener

som Jehovas vitner, er inspirert. Det betyr ikke at det som skrives i dette blad Vakttårnet,

er inspirert og ufeilbarlig, og at det ikke kan gjøres feiltagelser". (15. oktober 1947, side

316) "Vakttårnet... påstår ikke at det er inspirert i sine uttalelser, og slår heller ikke sine

uttalelser dogmatisk fast. (1. januar 1951, side 13)" Våkn Opp! 22. mars 1993, s.4.

Alt dette høres jo fint og ydmykt ut, ikke sant. Det hele kan oppsummeres slik at selv om

Jehovas vitner og da særlig ledelsen har Jehovas ånd og er ledet av Jehova, og at Jehova

legger sine ord i deres munn, så er det de skriver og sier slett ikke nødvendigvis korrekt.

Det som står skrevet i Vakttårnet kan godt være feil. Konsekvensen blir altså at til tross

for at Vakttårnlitteraturen hele tiden hevdet at de "vet" mer enn andre om Guds "tider og

stunder" på grunn av at Jehova ved sin ånd har "åpenbart" det for dem, så kan de ta feil.

Til tross for at de hevder at det "ikke kan være nogen Mulighed for Fejl", og at

deres, "Kronologi riktig udover enhver Tvivl", og at årstallene er "bevist" av, "fysiske

Kendsgerninger" og "haandgribelige Kendsgerninger", så betyr ikke det noe. Vi bør

faktisk ikke ta hensyn til det.

Ja det er faktisk det intrykk man kan få når man leser dette Våkn Opp! Men det er fordi

at akkurat i dette bladet passer det ledelsen i Brooklyn å skrive slik i den hensikt å

bagatellisere sin katastrofale historie av feilslåtte forutsigelser. I andre sammenhenger

ønsker de tvert imot å skape et helt motsatt inntrykk hos det alminnelige Vitne, nemlig

at de så absolutt skal betrakte Vakttårnet som ufeilbarlig, og da lyder budskapet fra

Brooklyn slik:

"Hvis vi elsker Jehova og den organisasjon som består av hans folk, vil vi ikke være

mistenksomme, men vi vil, som Bibelen sier, 'tro alt', alt det som Vakttårnet framholder,

for det har vært trofast i å gi oss kunnskap om Guds hensikter og i å lede oss på fredens,

sikkerhetens og sannhetens vei helt fra sin begynnelse og til denne dag."

Kvalifisert til å være ordets tjener. Norsk 1959 s.155,156.

Hvis man i Brooklyn virkelig mente at man kan ta feil, med hensyn til sine forutsigelser

kan man jo spørre seg hvorfor man hele tiden har følt seg bemyndiget til å oppkaste seg

som dommer over alle andre mennesker og dømme dem til døden, nettopp fordi de ikke

har villet godta Brooklyns feilslåtte forutsigelser!

"Og hvis kristenhetens presteskap innrømmet at begivenhetene i årene 1914 - 1918

avmerket begynnelsen til enden for denne gamle tingenes ordning, ville det dessuten

også være nødt til å godta de andre trekkene ved "tegnet" på Jesus "nærvær". ... Det ville

innebære å forkynne, ikke bare det evangeliet de har forkynt i mange hundre år, men det

gode budskap om at riket som ble opprettet i himmelen da hedningenes tider endte i 1914...

Kristenhetens presteskap nekter altså å ta standpunkt for Jehovas rike ved Jesus Kristus.

Fordi det unnlater å støtte dette riket, vil det bli tilintetgjort i den 'store trengsel', som ligger

like foran oss." Vt. 1 sept. 1985, side 24,25.

"Når den suverene Herre Jehova krever dem til regnskap i den store trengsel, vil de på en

smertelig måte bli klar over at den dag er kommet da de skal slaktes ned og bli spredt."

Vt. 1 feb. 1980 s.28.

"Ikke ett menneske som står imot Jehovas teokratiske organisasjon,

kommer til å overleve." Du kan få overleve Harmageddon, Norsk 1960. s.340-342.

Til tross for at de etter eget utsagn kan ta feil har de også følt seg berettiget til å utstøte

mennesker som har hatt vanskelig for å godta deres feilslåtte forutsigelser fra sin

organisasjon og har pålagt deres familie, slekt og venner å sky dem. Hadde det ikke

vær på sin plass i slike tilfeller nettopp å huske på sin feilbarlighet? Vi skal se på enda

et eksempel på hvor forskjellig en og samme sak kan framstilles i Vakttårnlitteraturen

alt etter hvilke behov Brooklyn har i øyeblikket. I Våkn Opp! artikkelen som ble nevnt

innledningsvis siteres Matteus 24: 23 - 26: "Om den dag og time vet ingen, hverken

himlenes engler elle Sønnen, men bare Faderen." Det er ganske fornøyelig å se at bladet

bruker akkurat denne teksten. Hvorfor det? Les selv:

"Dette er ikke en tid da en kan være likegyldig og ta det med ro. Det er ikke en tid da

en kan slå det hele hen ved å sitere Jesu ord: "Hin dag og time vet ingen, ikke engang

himmelens engler, men alene min Fader." (Matt. 24: 36) Det er tvertimot en tid da en

bør være oppmerksom på at denne tingenes ordning med raske skritt nærmer seg sin

voldsomme avslutning... Er det noen grunn til å være mindre aktiv selv om man ikke kan se

lengre enn til 1975? Vakttårnet 15. januar 1969, s. 40.

Som det framgår av dette er det fint å ha denne bibelteksten å gjemme seg bak når man

ønsker å bagatellisere Vakttårnets mange feilslåtte forutsigelser. Men i 1969 da man

ønsket å bygge opp til et endetidsdilerium hos de enkelte Vitner ville Brooklyn ha seg

frabedt at noen skulle komme trekkende med Matteus 24: 36. Da skulle nemlig enden

komme i 1975 og Brooklyn ville ikke bli minnet om slikt utidig vås som at "hin dag

og time vet ingen" , når de hadde regnet ut at dagen og timen ville være i oktober 1975.

Men i dag når dette skal dekkes over så godt det lar seg gjøre kan det være greit å børste

støvet av den teksten som var så utidig og upassende i 1969, for nå skal den jo igjen

tjene Brooklyns formål, og da er den jo god og ha. Dette gir oss et skoleeksempel på

hvordan Vakttårnet bruker Bibeltekster. Bibelen er for dem som den berømte poteten, den

kan "brukes til alt". Det er faktisk tradisjon hos Selskapet Vakttårnet at de til tross for

at de hevder å være "ledet av Jehovas ånd" og at den samme ånd "åpenbarer" ting som

andre "ikke vet" for dem, så har de store probleme med å få visse Bibeltekster til å "gå

opp". Vi kan ta noen eksempler på dette. Her kan vi tydelig se hvordan tiden og behovene

forandrer Bibeltekster i Brooklyn.

Hvis "Jehovas ånd" virkelig skulle stå bak disse "åpenbaringene", er det virkelig grunn

til bekymring.

"Åndens åpenbaring" fra 1917:

Åpenbaringen 9:11. "hans Navn er paa Hebraisk Abaddon, og paa Græsk har han

Navnet Apollyon. - Det betyder Ødelæggeren, Satan, Djævelen."

Den fullbyrdede Hemmelighed. 1917. s.177.

"Åndens åpenbaring" fra 1988:

Åpenbaringen 9:11. "... , han som på hebraisk heter Abaddon (som betyr "Ødeleggelse") og

på gresk Apollyon (som betyr "Ødelegger"). Som "avgrunnens engel" og som "Ødelegger"

har Jesus virkelig sendt et plagsomt ve over kristenheten:"

Åpenbaringen, dens store klimaks er nær! 1988. s.148.

"Åndens åpenbaring" fra 1917:

Åpenbaringen 12:5. "Og hun fødte et Drengebarn, - Pavedømmet."

Den fullbyrdede Hemmelighed. 1917. s.207.

"Åndens åpenbaring" fra 1988:

Åpenbaringen 12:5. "Da fødte hun et guttebarn,.. Nei, det er Guds rike som blir født i

1914, ..." Åpenbaringen, dens store klimaks er nær! 1988. s.179,180.

"Åndens åpenbaring" fra 1917:

Åpenbaringen 12:7. "Mikael - Den, der er som Gud, Paven"

Den fullbyrdede Hemmelighed. 1917 s.209.

"Åndens åpenbaring" fra 1988:

"Hvem er Mikael? Navnet Mikael betyr hvem er lik Gud?...

Mikael er ingen ringere enn Herren Jesus Kristus i hans himmelske stilling."

Åpenbaringen, dens store klimaks er nær!. 1988. s.181.

På grunn av at fortolkningene i Den Fullbyrdede Hemmelighed ble komplett umulige

å opprettholde som en troverdig framstilling av at Åpenbaringen er en profeti som

dreier seg om Selskapet Vakttårnets organisasjon, måtte de naturligvis omtolkes til den

nåværende "forståelse". I det neste århundre må man naturligvis enda en gang omtolke

Åpenbaringen for å få den til å passe. Eksemplene ovenfor burde vel egentlig tale for

seg selv, men som en ytterligere demonstrasjon av den dype avgrunn det er mellom det

Vakttårnets påstår at de har sagt og det de virkelig har sagt, se bare på følgende sitat fra

Vakttårnet:

"Jesu salvede etterfølgere, som er en del av Jehovas jordiske organisasjon, er "sendebud i

Kristi sted". ... For å kunne tjene og lovprise universets Overherre må en naturligvis være

tilknyttet Jehovas kristne vitners organisasjon. Husk at Jehovas organisasjon er den eneste

organisasjon på hele jorden som blir ledet av Guds hellige ånd eller virksomme kraft. ...

Det er bare for den Guds hellige Ord, Bibelen, ikke er en lukket og forseglet bok.... Hvor

stor pris setter ikke sanne kristne på å være tilsluttet den eneste organisasjonen som forstår

"dybdene i Gud" Vt. 15 nov. 1973, s.519, 520. Min utheving.

Som det tydelig framgår av det ovenstående er det helt uinteressant når Selskapet sier at

de ikke er "ufeilbare" at deres forutsigelser ikker er "direkte åpenbaringer fra Jehova".

Som påvist finnes det ikke antydning til ydmykhet eller rimelighet hos Selskapet

Vakttårnet. Når de hevder om Gud at "Han har lagt sine ord, det budskap han vil ha

forkynt, i den åndelige levnings munn," og at alle mennesker frelse avhenger av at de

forkynner og aksepterer dette budskapet og automatisk dømmer alle mennesker som ikke

aksepterer dette budskapet til døden, er det vel ikke mulig å gjøre seg selv og sitt budskap

mere viktig, absolutt og mere dogmatisk enn det.

En organisasjon som legger en slik avgjørende vekt på seg selv og sitt budskap viser med

all ønskelig tydelighet ved sine handlinger, spesielt ved utstøtelser, at de anser seg for å

være ufeilbare.

«Skaperens» løfte

Etter at jeg skrev denne artikkelen kom altså den dagen da Vakttårnets Gud, «Skaperen»

igjen ombestemte seg. Jeg vil igjen minne om sitatet fra Våkn Opp! som ble nevnt

innledningsvis:

"Det bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg, ny verden før den

generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914, dør ut." Min utheving.

Som i tilfellet med de 2300 «aftener og morgener» hadde «Gud» problemer igjen, for den

8. november 1995, var tiden inne for ham å forandre sitt «løfte». Nå ville han ikke

lenger «innføre en trygg ny verden før den generasjon som var vitne til det som skjedde i

1914 dør ut». Nei nå lyder det slik:

"Det bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg, ny verden som er i ferd

med å erstatte den nåværende onde lovløse tingenes ordning» Så slik er Vakttårn guden, meget upålitelig og skiftende, nøyaktig som den organisasjonen som hevder å være hans eneste representanter på jorden i dag.

Guds Helt - moral og etikk

For dem som er troende og er redde for at de ikke helt kan leve opp til Guds standard for moral. Etikk og generell god oppførsel har egentlig veldig lite og bekymre seg for. I alle fall hvis vi skal ta Bibelen seriøst. De fleste Kristne synes å være svært selektive i slike spørsmål. Ta for eksempel eksempelet med de fra Bibelen kjente helt og dommer, Samson. Som i tilfellet med Jesus måtte det en direkte inngripen fra Gud til for at Samson skulle bli født.

2 I Sora bodde det en mann av Dan-sønnenes ætt som hette Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. 3Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. 4 Nå må du akte deg, så du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent. 5 For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.» Dommerne 13: 2-5

Gud synes å elske dette ”ufruktbar kvinne” motivet for det brukes gang på gang i Bibelen. I dette tilfelle gidder ikke skribenten engang å fortelle oss navnet på denne bemerkelsesverdige kvinnen.
Uansett, hun fikk en sønn som av en eller annen uforklarlig årsak må ha vært forskjellig fra alle andre barn ved at han ”vokste opp” og Gud fortsatte og velsigne ham og lot også sin Ånd ”drive” Samson:

24 Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.
Dommerne 13: 24-25.

Hvordan arter det seg når et menneske blir ”drevet” av Guds ånd? La oss finne ut:

En gang Samson kom ned til Timna, la han merke til en filisterpike der.  2 Og da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og mor. «Jeg så en filisterpike i Timna,» sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Dommerne 14: 1-2.

Så langt ser det jo normalt ut, fyren hadde lyst på kvinnfolk, men som de rasistiske og rettroende mennesker som hans foreldre var ble de jo fortvilet for at han ikke kunne finne seg en jødekvinne og ikke slikt filisterpakk:

Foreldrene sa til ham: «Fins det da ikke en pike blant frendene dine eller i hele folket vårt, siden du vil gå og få deg en kone hos de uomskårne filisterne? Men Samson sa til sin far: «Henne må du la meg få, for hun er den jeg synes om.»  » Dommerne 14: 3.

Men som historien forteller skjønte ikke foreldrene at det var Gud som ville bruke dette ekteskapet som en unnskyldning for å lage kvalm med filisterne. Gud er litt av en luring. Gud hadde også gitt Samson en veldig styrke og en av måtene Samson brukte denne var å utvise stor grusomhet mot dyr, noe som tydeligvis var gjenstand for stor beundring i de dager:

Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham.  6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje. Men han fortalte ikke foreldrene sine hva han hadde gjort.  7 Samson gikk ned og snakket med piken, og han syntes godt om henne. Dommerne 14: 5-6

Samson var også glad i å feste for ifølge Bibelen holdt han en fest som varte i 7 dager. Hadde han prøvd seg med et slikt stunt i dag hadde han fort blitt kjent i Brooklyn og sparket ut av Jehovas vitner i en fart. I begynnelsen av festen forteller han sine 30 brudesvenner alle filistere en gåte de måtte løse før festen var over:

14 Da sa han:
        «Fra en som eter, kom noe som spises,
        fra den sterke kom noe søtt.»
        Da tre dager var gått, kunne de enda ikke gjette gåten. Dommerne 14: 14.

Dette med gåter var tydeligvis dødsens alvor i de dager for brudesvennene går til bruden og truer med å brenne ned hennes fars hus om hun ikke hjelper dem med å vriste løsningen på gåten ut av Samson. I det hele tatt hyggelige folk over alt ser det ut som. Nå begynner Samsons brud en gråtetokt som varer hele 7 dager. Det må ha lagt litt av en demper på festen med ei kjerring som går rundt og hulker i dagevis. Men tårene virket tydeligvis til slutt på Samson så han ga henne løsningen på gåten som hun så fortalte brudesvennene. Samson på sin side må ha fått vite dette:

Men hun gråt og bar seg for ham alle de sju dagene gjestebudet varte. Den sjuende dagen gav han henne løsningen på gåten, siden hun plaget ham så. Og hun fortalte det videre til sine landsmenn. 18 Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham:
        «Hva er søtere enn honning,
        hva er sterkere enn løven?»
        Da svarte Samson:
        «Hadde dere ikke pløyd med min kvige,
        hadde dere ikke gjettet min gåte.» Dommerne 14: 17-18.

Som vi ser refererer Samson her til sin hustro som en ”kvige”. Det er ganske vanlig blant ”Guds menn” å referere til kvinner som kuer eller kviger, men hva annet kan man vente? Men hva foretok Samson seg med disse drittsekkene? Slet ham dem fra hverandre som han gjorde med løven? La oss finne ut:

Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus. 20 Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører. Dommerne 14: 19.

Jehovas Ånd gjorde tydeligvis Samson svært forvirret for i stedet for å la sinnet gå ut over gjerningsmennene så dro han nærmeste by og drepte 30 stykker som ikke hadde en dritt med saken å gjøre, tok klærne deres og ga til de 30 drittsekkene, forstå det den som kan. En mann som helt tilfeldig tar livet av 30 menn er det vi i dag kaller en massemorder og denne fyren gjorde det altså under innflytelse av” Guds Ånd”. Få tak i barna deres med en gang og fortell dem denne oppbyggende historien fra Bibelen og med en slik moral kan du aldri noensinne si til dem at de ikke har oppført seg pent. Samson synes å ha vært svært oppskaket over sin bruds oppførsel i en slik grad at faren hennes stakkar trodde han ikke ville ha henne og ”ga henne ” til en av disse 30 drittsekkene som var brudesvenner. Og tro det eller ei dette var visst planlagt fra Samsons side, grei kar, hva?

Da det var gått en tid, og det var midt i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i kammerset til min kone!» sa han. Men hennes far gav ham ikke lov til det.  2 Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne mer, og så gav jeg henne til din brudefører. Men ta isteden hennes yngste søster. Hun er mye penere.»  3 Da sa Samson til dem: «Denne gangen pådrar jeg meg ingen skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.» Dommerne 15: 1-3

Her fikk den umoralske og uetiske Guds helt som et utslag av Gud og sin egen perverse ide om rett og galt et påskudd til å oppføre seg som den umoralske bølle han var:

Så gikk han av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.  5 Så tente han på faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som stod på rot, og like ens vingårder og olivenhager.
Dommerne 15: 4-5.

Her ser at Samson er i gang med sitt sedvanlige dyreplageri der han kunne ødelegge avlingene til folk som ikke hadde hatt noe med hele brudeproblemet hans å gjøre. Men som i Palestina og Israel i dag viste nå Filisterne at de kunne være like blodtørstige som jødene uten hjelp av Jehova:

6 Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk sa: «Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Det har han gjort fordi svigerfaren tok hans kone og gav henne til brudeføreren.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og hennes far inne. Dommerne 15: 6.

Samson som vitterlig hadde ødelagt avlingene deres og som hadde fortjent deres vrede slapp unna og de lot alt gå ut over den stakkars bruden og hennes far. Hva hadde de gjort st de fortjente en slik grusom død? Videre i sann Midtøsten tradisjon eskalerte volden akkurat som vi ser i dag der Samson slaktet ned et stort antall Filistere. De andre jødene syntes helt naturlig at Samson var en fryktelig fyr og en idiot, så de overgav ham til Filisterne som den gale morderen han utvilsomt var, men ved hjelp av ”Gud” var han i stand til å drepe 1000 Filistere md et kjeveben av et esel. Men den sinnsyke løgneren og massemorderen Samson hadde andre fine gudelige egenskaper også:

En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.  2 Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»
     3 Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron. Dommerne 16: 1-3.

Samson som den Guds helt han var ville naturligvis aldri finne på og onanere så han dro på horehus i Gaza som så mange før og etter ham. Hans natt med den uten tvil kapable og talentfulle prostituerte fikk Samson i så godt humør at han rev ut byporten og stolpene og bar dem opp på et fjell. Men han var en ekte macho mann som man kan vente av en av Guds helter og hans appetitt på kvinnelig selskap ble ingenlunde dempet av byportbæring og han hadde også en sterk forkjærlighet for Filisterkvinner så nå kastet han sine øyne på Dalila, dere vet hun med samme navn som fra Tom Jones sangen.

Men Samson var veldig uheldig med valg av kvinner, og Dalila viste seg å være minst like sutrete som den forrige Filisterdama, og Samson stakkars hadde ikke lært en dritt av forrige opplevelse og ga opp denne gangen også. Og nå går hele denne historien inn en enda mer umiskjennelig verden av folklore og eventyr. Hele Samson styrke lå i håret hans, barer av ham lokkene og han kunne ikke løfte en tekopp. Et enda underligere fenomen var at Gud tydelig også var maktesløs når Samson var skallet.
Så Filisterne moret seg nå med enda en Bibelsk selskapslek og stakk ut øynene på Samson.

Men disse dumme Filisterne lot faktisk håret til Samson vokse ut igjen og han påkaller atter igjen hjelp fra universets største massemorder, Gud, og sammen dreper de en masse Filistere, akkurat som i dag. Denne Helten var ”Dommer” i Israel i 20 år, ikke rart det gikk galt.

Men som nevnt innledningsvis, det er ikke vanskelig å leve opp til Guds standard for heltedom. Festløve, gå på horehus, pine og plage dyr, massemord osv. Sammenlignet med Samson gjør vel de fleste av oss det ganske bra, eller hva?

Dumme spørsmål krever Idiotiske svar

Man blir aldri overrasket over hvor ufattelig overfladiske og fattig på logikk mange religiøse resonnement er. Selve ”stjernenummeret” for alle Kristne er jo myten om at ”Jesus døde for oss”. Det er liksom det som skal ”forklare” alt og angivelig være slik et tiltrekkende og suverent argument for hvor fantastisk Kristendommen er og hvor ”kjærlig” Gud er. I virkeligheten henger ikke hele denne myte på greip som alt annet i religionens overtroiske skyggeverden. La oss for se på det moralsk forkastelig og vanvittige eksempelet med Jesus såkalte offerdød eller ”gjenløsningsofferet” som Jehovas vitner kaller det. I dette tilfellet gjennom Vakttårnbrillene.

Premissene for hele dette korthuset av et ”resonnement” skal angivelig ha sin begrunnelse i ”syndefallet” som fant sted i den mytiske ”Edens Hage”. Der gikk angivelig hele menneskehetens framtid i vasken på grunn av en snakkende slange og en kvinne, er ikke det troverdig så vet ikke jeg.
Uansett så er ideen at på grunn av denne hendelsen så ble hele menneskeheten kastet ut i elendighet. La oss for et øyeblikk ta dette utrolige sludderet på alvor og se litt nøyere på det hele. Her ser vi Vakttårnets ”forklaring”:

*** w88 1.8. s. 31 Spørsmål fra leserne ***
Vår felles stamfar, Adam, bebyrdet alle sine etterkommere med synd. Adam ble skapt fullkommen, uten synd. (5. Mosebok 32: 4; 2. Samuelsbok 22: 31) Da Adam unnlot å adlyde Jehovas grunnleggende lover, ble han ufullkommen. Å synde betyr egentlig «å forfeile målet». Det gjorde Adam virkelig. Så Adam ble en synder fordi han overtrådte Guds bud.
Dette har berørt oss alle, ettersom vi alle er etterkommere av Adam. Vi kan illustrere det på denne måten: En mann som blir født med en defekt dominant gen, gir det videre til alle sine etterkommere; de arver den samme defekten. Forskere kan i dag fastslå om et foster eller et nyfødt barn har defekte kromosomer, men Jehova går lenger enn som så. Han viser at det oppstod en alvorlig defekt hos Adam, og at den er blitt overført til oss, hans etterkommere. Denne defekten er synd. «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Denne syndige tilstand har brakt menneskene i et uharmonisk forhold til Skaperen, i tillegg til at den har brakt dem sykdom og død. Jesus er det eneste menneske som har vært fullkommen, og som dermed har unngått å bli dømt til døden. — Romerne 5: 18—21; 6: 23; 2. Krønikebok 6: 36.

Her ser vi ovenfor hele det merkelige resonnementet bak denne bisarre ideen om Jesus som frelseren. Her påstås det at Gud faktisk manipulerte Adams gener slik at disse defektene gikk i arv til hans etterkommere. Med andre ord ser vi her tydelig hvem som i så fall virkelig er ansvarlig for det som har hendt med menneskeheten hvis vi tar dette alvorlig. Tips - det var ikke Adam.

*** w89 15.9. s. 4 Hva vi må gjøre for å bli frelst ***
Da Adam syndet, ble han dømt til døden i samsvar med Guds lov. Det var både rettferdig og nødvendig. Det var rettferdig fordi livet ikke er noe en har krav på, men en gave fra Gud. Ved at Adam syndet med overlegg, mistet han enhver rett til denne gaven. (Romerne 6: 23) Det var nødvendig å dømme Adam til døden, for ikke noe som er ufullkomment, kan få lov til å leve videre og forurense universet i det uendelige. Da Adam syndet, begynte han følgelig å dø og hadde ikke lenger et fullkomment, syndfritt liv å gi sine barn i arv. Han kunne bare gi dem et liv som var flekket til med ufullkommenhet og synd. — Romerne 8: 18—21.

Her ser vi klare eksempler på hvor tåpelig et slikt resonnement er. Ifølge dette Vakttårnet så er livet ”en gave fra Gud” ikke en rett. Hvis dette er tilfelle så er spørsmålet om hva Adam ”ga videre” irrelevant – han kunne ikke ha ”gitt livet videre” selv om han hadde det! Sitatet sier også at Adam ”begynte å dø”. Hvorfor det, jo fordi Gud dømte han til døden. Dette ble da altså noe alle hans etterkommere ”arvet”, hvordan dette gikk til hører vi ingenting om. Og her er det full forvirring. Adam kunne naturligvis ikke gi livet videre til sine etterkommere, for bare Gud kunne gi det. Så Adam og hans ”synd” er helt irrelevant for både oss og Gud.
Adam døde fordi Gud ville han skulle dø. Her er det mange ubesvarte spørsmål som kommer opp. La oss se på noen av dem:

Gjenløsningen
Hvorfor bestemte ikke Gud at alle Adams og Evas etterkommere som var lydige, kunne få leve evig, selv om Adam og Eva måtte dø på grunn av sitt opprør?

Fordi Jehova «elsker rett og rettferd». (Sal. 33: 5; 5. Mos. 32: 4; Jer. 9: 24) Han handlet på en måte som var i samsvar med hans rettskaffenhet, som oppfylte kravene til absolutt rettferdighet, og som samtidig understreket hans kjærlighet og barmhjertighet. Hvordan? 1) Adam og Eva hadde ikke fått barn før de syndet, så det er ingen som er blitt født fullkomne. Alle Adams etterkommere ble frembrakt i synd, og synden fører til døden. Hvis Jehova rett og slett hadde ignorert dette, ville det ha vært ensbetydende med at han avvek fra sine rettferdige normer. Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk. — Rom. 3: 21—26. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Gud hevdes jo å være universets suverene hersker. Og i en slik posisjon vil hva han enn bestemmer være selve definisjonen på det som er riktig og rettferdig, ellers vil det være meningsløst å hevde at han er ”allmektig”. Det henvises her at han oppfylte ”kravene til absolutt rettferdighet”. Men disse blir aldri definert for oss. Hvem hadde satt opp disse ”kravene”? Gud selv må jo være den som til enhver tid definerer dette. Det blir derfor totalt meningsløst å hevde at Gud MÅ forholde seg til en hvilken som helst standard for rettferdighet – for da ville man jo måtte si at det finnes en standard for eller krav til rettferdighet uavhengig av Gud. Og hvis man gjør det kan man ikke samtidig hevde at Gud er den endelige standard. Slik at det å si at:

”Han ignorerte ikke kravene til absolutt rettferdighet; ingen fornuftutstyrt skapning kunne noen gang med rette ha noe å utsette på hans fremgangsmåte hva dette angikk.”

Ingen fornuftutstyrt skapning hadde noe som helst de skulle ha sagt i saken, Gud er Gud og ingen kan noensinne ha ”noe å utsette på hans fremgangsmåte”. Å si at Gud er rettferdig er det samme som å si at Gud gjør som han vil fordi han er skaperen, vi vet jo allerede at han har den absolutte rett til å gjøre det. Så hva nå enn Gud ønsker å gjøre så er det per definisjon rettferdig. Slike sirkulære ”resonnement” er typiske for religiøse ”sannheter”. Hvis Gud ville kunne han ganske enkelt ha sagt at selvfølgelig skal ikke barna lide på grunn av deres dumme far og ikke en kjeft kunne ha sagt at det var urettferdig, for Gud KAN ikke være urettferdig hvis vi skal ta dette overtroiske vrøvlet alvorlig. Så allerede her faller dette meningsløse sludderet sammen, men vi kan jo gå videre om more oss litt til.

Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

*** w81 1.3. s. 6-7 Er det sant at «alle har syndet»? ***
Ja, det er mange ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

Hvorfor er det slik? Det har med arv å gjøre. Til å begynne med hadde ikke våre første foreldre, Adam og Eva, dette problemet. De var fullkomne og kunne treffe likevektige, fornuftige avgjørelser hva synd angår. Men de traff et urett valg, besluttet å gjøre opprør mot Gud, og opplevde dermed et fall fra fullkommenhet til ufullkommenhet. På grunn av dette gav de alle sine barn en arv som består av syndige, urette tendenser. Apostelen Paulus forklarte det slik: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Rom. 5: 12.

Hvis Adam og Eva IKKE hadde problemer med ”svakhet” i sitt ”kjød” da de var ”fullkomne” hvordan klarte de da å foreta et slikt galt valg som resulterte i ”ufullkommenhet” og dermed miste evnen til å foreta riktige valg? Hvordan ble dette en del av deres genetiske materiale? Dette blir aldri forklart.
I det hele tatt er det hele fullstendig surrealistisk, overtroisk tøv som ingen burde ta alvorlig. Det er nesten like moralsk forkastelig som historien om Job. Den historien er et eksempel på noe av de verste brudd på menneskerettighetene som tenkes kan. De fleste Kristne fundamentalister liker ikke den delen av Bibelen og sneier som oftest bare så vidt innom den når det kreves, for illusjonen om at Gud er ”rettferdig” må for all del opprettholdes.

Jobs første familie av 10 barn ble ”tillatt” (av Gud) myrdet, for å imøtegå en eller annens ”utfordring”. Skribenten hevder at Job ikke mistet noe som helst. Hvis alle dine 10 barn blir myrdet, ville du synes at du ikke hadde mistet noe? Tenker du på barna dine som kun eiendeler? Et er like bra som et annet? Dette var muligens vanlig på den tiden. Og hva med dem som ble myrdet, ville de synes at de ikke mistet noe? Hvis jeg ble beskyld for å være urettferdig, skulle jeg da la mine barn bli torturert på det groveste for og ”bevise” at jeg ikke er det? Ville jeg ikke da ha demonstrert for all verden at jeg nettopp er urettferdig? Det hele er sinnsykt og forkastelig, bare religiøse og overtroiske kan klamre seg til slikt og kalle det ”Guds Ord”.

Dessuten (som vanlig) motsir Bibelen seg selv:

Den sjel som synder — den skal dø. En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ondes ondskap skal komme over ham selv. Esekiel 18:20

Så her så vi enda et eksempel på at Gud ikke engang bryr seg om ”Guds Ord”. Gud visste tydelig ikke om at man ikke skulle straffe barna for foreldrenes feil. Men hvis du tror at dette utrolige røret er slutt så ser det ikke det:

2) Hvordan kunne de av Adams etterkommere som elsket og adlød Jehova, bli utfridd, uten at kravene til rettferdighet ble ignorert? Hvis et fullkomment menneske døde en offerdød, kunne rettferdigheten tilsi at dette fullkomne livet dekket over syndene til dem som i tro godtok denne foranstaltningen. Ettersom ett menneskes (Adams) synd var årsak til at hele menneskeslekten ble syndere, kunne det utgytte blod til et annet fullkomment menneske (en annen Adam) bringe rettferdighetens vektskåler i likevekt, ettersom det hadde en tilsvarende verdi. Adam kunne ikke høste gagn av dette, for han syndet med overlegg. Men fordi det var en annen som tok på seg den straffen som hvilte over hele menneskeheten på grunn av synden, kunne Adams etterkommere bli utfridd. Men det fantes ikke noe slikt fullkomment menneske. Menneskeheten kunne aldri oppfylle disse kravene til absolutt rettferdighet. Som et uttrykk for sin store kjærlighet skaffet derfor Jehova selv foranstaltningen til veie med store omkostninger for ham selv. (1. Kor. 15: 45; 1. Tim. 2: 5, 6; Joh. 3: 16; Rom. 5: 8) Guds enbårne Sønn var villig til å gjøre sitt. Han forlot ydmykt sin himmelske herlighet, ble et fullkomment menneske og døde for menneskeheten. — Fil. 2: 7, 8. Resonner ut fra Skriftene side 137.

Som vi har diskutert ovenfor så er det rimelig patetisk av ”Universets skaper” å klare å lage et slikt rot for alle mennesker. At Gud attpåtil skulle være ”nødt” til det er naturligvis komplett idiotisk. Hvilke ”krav til rettferdighet”? Hvem stiller disse kravene? Gud? Dette er hinsides tåpelig.

*** Lmn s. 18 avsn. 34-35 «Se, jeg gjør alle ting nye» ***
Men hvordan kan mennesker bli løst fra dødens lenker? Jehovas fullkomne rettferdighet krevde «liv for liv, øye for øye, tann for tann». (5. Mosebok 19: 21) Ettersom Adam gav døden i arv til hele menneskeheten fordi han med overlegg var ulydig mot Gud og dermed forspilte sitt fullkomne menneskeliv, måtte et annet fullkomment menneske tre i stedet for Adam og betale med sitt fullkomne liv for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet.

³⁵ ’Like for like’ er et rettferdig prinsipp som har vært alminnelig anerkjent opp gjennom historien. I den forbindelse snakker en ofte om å betale en løsepenge. Hva er en løsepenge? Det er «en pris betalt for å få tilbake en person eller ting fra en som holder denne person eller ting i fangenskap. Det blir derfor sagt om krigsfanger eller slaver at de blir løskjøpt når de blir løslatt mot vederlag. . . . Hva som helst som blir gitt i stedet for eller byttet som en godtgjørelse for personen, er hans løsepenge». Som følge av Adams synd er alle mennesker blitt som krigsfanger eller slaver; de er i slaveri under ufullkommenhet og død. Det måtte skaffes en løsepenge for å kjøpe dem fri. For at det ikke skulle oppstå noen strid verken nå eller senere med hensyn til hvorvidt løsesummen var akseptabel, ville det være nødvendig å ofre ett fullkomment menneskeliv, et liv som nøyaktig tilsvarte Adams.

Denne ”forklaringen” tar ikke opp noen av de viktige punkter. Faktisk unngår Vakttårnet omhyggelig å vise hvem som skal nyte godt av denne ”løsesummen” . Skribenten synes å antyde at menneskene blir holdt bundet av ”ufullkommenhet og død” Dette er nonsens, bare sansende vesener kan holde andre som fanger – immaterielle konsept kan ikke gjøre det. Man bør ikke forveksle retoriske konstruksjoner med virkelighet. En pris kan betales til en enhet, som en person eller en organisasjon. Folks om holder andre fanget mot løsepenger blir kalt kidnappere.
Et annet stort problem her er den lettvinte omgangen med begrepet ”like for like”. En slik påstand krever en skikkelig forklaring, og læren om løsepengen krever virkelig en forklaring. Her kan vi se et eksempel som ikke er fullt så obskurt:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Det synes klart at Jesus skulle betale denne ”prisen” til Gud i himmelen og dermed motta Adams ”livsrett” fra Gud, så dermed er det klart at det er Gud som er kidnapperen. Med andre ord så er det Gud som holder menneskeheten i fangenskap. Dette er meget viktig for et immaterielt konsept som ”synd” kan ikke holde noen fange.
Som vi har sett er det egentlig Gud som har hele ansvaret for menneskeheten. Gud kunne ha løst saken med Adams angivelige ulydighet på flere måter og det å forandre Adams gener synes langt fra å være en særlig heldig løsning. Jehovas vitner tar simpelthen dette som fakta og prøver deretter å rettferdiggjøre det Bibelen sier, uten særlig hell. De forstår åpenbart ikke så mye av det hele, de bare aksepterer det. Men det å bruke dette ganske ulogiske og uforståelige som et bevis på Guds kjærlighet og nåde mot menneskene blir helt latterlig.
Selv det såkalte like for like prinsippet kan ikke brukes uten skjønn. Dette ser vi tydelig i Moselovens detaljerte beskrivelser av dyreoffer. For at Jødene skulle aksepteres og godkjennes av Gud måtte de ofre dyr. Naturligvis kan man tenke seg mange andre og mer parktiske måter dette kunne ha vært gjort på og den eneste grunnen til at det måtte gjøres med å ofre dyr var fordi at Gud forlangte det. Slik sett ville den som holdt menneskeheten i fangenskap kunne forlange en hvilken som helst pris for dem. Hverken Bibelen eller Vakttårnet forklarer hvorfor dyreoffer eller menneskeoffer var nødvendig ut over at Gud krevde det. Som vi kan se av Bibelen var det faktisk fullt mulig å utøve skjønn i ”like for like” saker.

(2. Mosebok 21:28-32) . . .Og dersom en okse stanger en mann eller en kvinne og vedkommende dør, skal oksen ubetinget steines, men dens kjøtt skal ikke spises; og eieren av oksen skal slippe straff. ²⁹ Men hvis en okse tidligere har pleid å stange og eieren er blitt advart, men ikke har passet på den, og den dreper en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også lide døden. ³⁰ Hvis han blir pålagt en løsepenge, da skal han gi løskjøpelsessummen for sin sjel i samsvar med alt det som måtte bli pålagt ham. ³¹ Enten den stanget en sønn eller den stanget en datter, skal det gjøres med ham i samsvar med denne rettslige avgjørelsen. ³² Hvis det var en slave eller en slavekvinne oksen stanget, skal han gi et beløp på tretti sekel til vedkommendes herre, og oksen skal steines.

Som vi kan se her ble ikke prinsippet ”like for like” håndhevet helt strikt. Et liv kunne tydeligvis også ”kjøpes” for en sum penger. Det å anse Adams og Jesus liv som likeverdige viser også en slik vilkårlighet. Gud som var den som holdt menneskene i slaveri kunne naturligvis forlange det han ville for dem, men han kunne også bare gi dem friheten hvis han ville, hvorfor gjorde han ikke det? Spesielt tatt i betraktning av at det var han som satte dem i den situasjonen til å begynne med. Og hvis vi bruker illustrasjonen med Oksen så hadde ikke Adam drept noen, han begikk en overtredelse og be dømt til døden av Gud. Man kan jo argumentere med at Adam drepte sine etterkommere, men det blir igjen retorisk, man kan ikke ta livet av noen som ikke eksisterer. Så i samsvar med eksempelet med oksen kunne noe annet enn et annet menneskes liv bli ansett som likeverdig med Adams liv. Så igjen ingenting kan legge restriksjoner på Gud så det kunne ha vært hva som helst som Gud ville ha i løsepenge for sine kidnappingsofre.

Hva var det Jesus egentlig ”ofret”

Vi fikk jo egentlig svaret på det hele i sitatet ovenfor:

*** w89 1.3. s. 22 avsn. 15 Rettferdighet preger alle Guds veier ***
Guds fullkomne lov som ble gitt til Israels folk, sa: «Her gjelder liv for liv.» (5. Mosebok 19: 21) Etter at Jesus hadde gitt sitt fullkomne liv i døden og var blitt oppreist ved Guds kraft, så han kunne vende tilbake til himmelen, var han derfor i stand til å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskeliv for Jehova i bytte for Adams livsrett.

Adam er tydeligvis fremdeles død, men Jesus er ifølge Bibelen i høyeste gra d i live og attpåtil i ”Himmelen”, så hva ”ofret” Jesus? Egentlig ingenting, hvis det var et virkelig offer ville Jesus fremdeles vært død, men det er han visstnok ikke. Så atter igjen blir vi minnet på for noe komplett vrøvl og vås hele dette tåpelige overtroiske korthuset av et dogme som Kristendommen bygger sin eksistens på. Det faller fullstendig sammen når man ser nærmere på det.